Velkommen til Det Norske Magasinets JUNI-utgave 2024!

Jeg har akkurat lest ferdig en historisk bok om jernbaneutviklingen i Canada, hvor den 70-årige forfatteren reiser sammen med sitt tiårige barnebarn på det kjente Rocky Mountaineer-toget som bringer reisende på en kanadisk vestkystversjon av Orientekspressen.

Togturen er i vårt tilfelle ikke viktig, men hva jeg vil nevne er forholdet mellom bestefar og barnebarn og deres generasjonsbestemte forståelse av omverden. Gjennom bestefarens øyne ses en ung gutt som er opptatt av nåtiden, stort sett uvitende om fortiden og som lever med et selvsikkert blikk mot fremtiden, mens det virker som barnebarnet ser sin eldre reisefelle som en passe plagsom, men snill fossil. På et tidspunkt påpeker gutten kjekt at bestefarens bensindrevne kjøretøy vil være «irrelevant innen 2030 og ulovlig innen 2040». Alle vet at dette er mer eller mindre tilfellet, men når det er overbevisningen til en tiåring, går kanskje utviklingen litt den rette veien?

Når jeg tenker på den fremtiden vi etterlater de neste generasjonene, blir jeg nesten panikkslagen på vegne av de som er unge i dag og spesielt de som ennå ikke har blitt født. Samtidig må man sette sin lit til Homo sapiens og dennes tilpasningsevne. Menneskeheten som vi kjenner den har aldri ikke sett de ulevelige miljøkrisene vi trolig går imot, men samtidig har de unge aldri hatt mer informasjon tilgjengelig og vært mer klar over røra som vi har skapt. Som tiårige Riley, kan unge virke kyniske og kalde, men det er kanskje hva som må til for å ha en aldri så liten mulighet til å skrape oss igjennom de neste stekhete århundrene.

‘Ungt blod’ som det heter, er hva vi trenger – ikke bare bokstavelig, men symbolsk. Alle samfunn trenger nye idébærere for å ikke stagnere og dø ut. Nasjoner, næringer, organisasjoner og industrier trenger ungt blod for å bringe nye ideer, praksiser, ferdigheter, energi, vitalitet og kanskje en porsjon ureddhet.

Ettersom jeg blir eldre, blir jeg stadig mer imponert når jeg leser om unge oppfinnere og gründere som ikke bare bidrar til fremtidssamfunnet, men som også velger å være en bidragsyter i stedet for å gi opp og si at siden alt går til helvete, så spiller det ingen rolle hva vi gjør. Det kan ikke være lett å være ung i dag, men det gir meg håp at iallfall noen unge velger å se muligheter der andre ser destruksjon og et glimt av lys der de aller fleste av oss ser mørke.

Denne måneden møtte jeg en inspirerende norsk kvinne på Andalucías teknologi-mekka, Málaga TechPark. Siri Øvrewall er bare 27 år, men denne unge sivilingeniøren har bein i nesa og ønsker å fylle takene på Spanias industribygg med solcelleinstallasjoner og derved bidra til det grønne skiftet i landet. Hun har store ambisjoner, men uten håp, mot og viljestyrke kommer man ingen vei. Jeg er sikkert på at Siri vil gjøre store grønne ting fremover, forhåpentligvis både i Norge og Spania.

Siden jeg først er inne på temaet, trenger selvsagt også vårt magasin til tider ‘ungt blod’, enten det gjelder bidragsytere, annonsører eller intervjuobjekter. Vi er alltid ute etter spennende norske individer som bor i Sør-Spania på heltid, deltid eller bare i ferietiden og som på sitt vis bidrar til samfunnet profesjonelt, frivillig, artistisk eller hva det skulle være. Så hvis du eller noen norske du kjenner brenner for en sak eller gjør noe spennende, så vennligst fortell oss om det!