Månedsmagasinet på Costa del Sol
Spanias underlige side – Historien om Ñ [ɲ]

Spanias underlige side - Historien om Ñ [ɲ]

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Det første som må sies før vi begynner med en artikkel om det spanske språket, er at når vi nevner spansk her, så snakker vi om språket som spanjolene selv kaller castellano.

Ñ – bokstav nr. 15

På norsk har vi som bekjent 29 bokstaver, hvor 26 er det latinske alfabetets grunnbokstaver og tre er ekstrabokstaver (Æ, Ø, Å).

Også det spanske alfabetet baseres på det latinske alfabetets grunnbokstaver, men spanjolene har et tillegg, nemlig bokstaven ñ (stor bokstav Ñ), så det spanske alfabetet består altså av totalt 27 bokstaver.

I det spanske alfabetet finnes ñ som bokstav nummer 15 (etter n). Som IPA-tegn tegnes den som en n med en krok til venstre, altså ɲ, og som konsonantisk språklyd heter den palatal nasal.

Men hvordan uttales denne bokstaven? Jo, når man på spansk snakker om denne bokstaven alene, sier man eñe, som på norsk blir omtrent enje. Bokstaven ñ uttales altså nesten som ”nj”, men med en mykere ”j” enn hva vi nordmenn kanskje bruker; tenk på ordet spanjol med en myk ”j”.

Selv om ñ kan føles noe fremmed for oss skandinaver, forekommer den i flere varianter av det latinske alfabetet. Ñ finnes blant annet også i tyrkisk, visse filippinske språk og i mange indiske språk.

n ble ~

Ñ ble en del av det spanske alfabetet på 1700-tallet da den først ble definert. Men bokstaven oppsto langt før dette. Roten til den finnes i Middelalderen. Å gjøre forenklinger og forkortninger var nemlig vanlig blant klostrenes skrivere når tekster skulle kopieres. For å spare tid, blekk og pergament utelot man n og erstattet denne med en tilde, som altså kom til å representere en liten, flat, kursiv n. Denne skrivemåten utbredde seg, og et eksempel på det kan ses i det gamle mauriske slottet Alhambra i Granada. Der finnes det nemlig en inskripsjon som lyder TÃTO MÕTA, som leses ”Tanto monta” (”det er like mye”). Teksten ble gravert inn etter gjenerobringen og sies å ha vært de katolske monarkenes (Isabel I av Castilla og Ferdinand II av Aragon) motto, og det betyr at begge hadde like mye makt.

Buen av ñ har gjennom historien blitt sett i flere andre latinske alfabet som senere har sluttet å bruke den. I spansken har bokstaven imidlertid blitt beholdt for nj-lyden som altså skrivs ñ.

Ñ har også kommet til å erstatte den siste n-en i ord som opprinnelig ble skrevet med dobbel n, altså en ligatur av nn. Eksempel på et slikt ord ses i det gammelspanske ordet for ”år”: anno, som på moderne spansk skrives año, som uttales ”anjo” (med myk ”j”).


Ñ som et kulturelt sprang

I 1991 anbefalte en rapport fra EU at den spanske forordningen mot distribusjon av skrivematerial (som tastatur) uten ñ skulle oppheves, og at

tastatur uten ñ skulle kunne bli solgt på det spanske markedet. Det fikk den kolombianske nobelprisvinneren i litteratur Gabriel García Márquez til å gå i taket og sa: ”Eñe tilhører ikke en arkeologisk fortid, snarere tvert imot: det er ett kulturelt sprang for et romansk språk som lot andre bak seg ved at de med bare én bokstav kunne uttrykke en lyd som andre språk fortsetter å uttrykke med to bokstaver”.


Ñ finnes ikke bare i det spanske språket

De fleste forbinder bokstaven ñ med spansk (castellano), men Ñ brukes også blant annet i asturisk, galisisk, baskisk, aymara (Bolivia), quechua (Peru) mixtekisk (Mexico), zapotekisk (Mexico), bretonsk (Frankrike), guarani (Paraguay) og tagalog (Filippinene).

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet