Månedsmagasinet på Costa del Sol
Spanias skjeve side: Baklengs tale kanskje på UNESCOs verdensarvliste

Spanias skjeve side: Baklengs tale kanskje på UNESCOs verdensarvliste

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email
Om det var opp til innbyggerne i San Cristobál de La Laguna på Tenerife, så skal deres baklengstalte språk, kalt verres, på UNESCOs verdensarvliste, på listen med den immaterielle kulturarv. Språket vil i så fall havne i selskap med bl.a. tibetansk opera, aserbajdsjansk teppevevning, mongolsk strupesang og Spanias egen flamenco.
 

Fortidens sosiale medium

Det var en barberer ved navn Francisco Fariña som var den første som snakket verres en gang i 1930-årene, i sin barbersalong på gaten Juan Vera.
Dette var i en tid uten TV og uten andre former for underholdning i en barbersalong enn en god, gammeldags samtale. Francisco Fariña skulle derfor etter sigende ha startet med å bytte om på bokstavene for å underholde kundene. En salong var, på lik linje med apotek og kjøpmannsforretninger, et sted hvor man møttes for å utveksle historier og slå ihjel tiden. Hver barbersalong hadde sine faste tilhengere.
Francisco Fariñas flokk inkluderte både bønder fra innlandet og studerende ved La Lagunas universitet, hvilket er Kanari-øyenes eldste utdannelsesinstitusjon. De lærte seg Francisco Fariñas baklengs talte språk, og dermed ble det utbredt.
 

Berettigelse eller ei

Ordene er ikke alltid bare uttalt baklengs. Flere av ordene lever sitt helt eget liv, hvor begrepene bevisst blandes. ’Mosva al neci’ betyr vamos al cine (la oss gå på kino), ¿moco tases? betyr ¿cómo estás? (hvordan har du det?).
Og verres, navnet på språket, betyr al revés (baklengs).
Bruken av verres er altså ikke begrenset til området rundt salongen, ei heller er det talt av alle i det området. Det er fortrinnsvis generasjonene som fremdeles husker tiden med Francisco Fariñas salong, som fremdeles kan dette språket.
Lokale ildsjeler mener at verres har sin berettigelse på UNESCOs verdensarvliste. En opptakelse vil bevisstgjøre verden om språket og – håper man – sikre dets overlevelse. Med det som målsetting jobber man dessuten med å lære de yngre generasjonene å snakke det, hvilket bl.a. skal skje med undervisning i skolene.
Andre i La Laguna er dog av den oppfattelsen at verres simpelthen bare er en ordlek og en morsom måte å snakke på.
 

Allerede på verdensarvlisten

La Lagunas vakre gamle bydel ble allerede i 1999 inkludert på UNESCOs verdensarvliste, bl.a. på grunn av nøye byplanlegging og en såkalt kolonial arkitektur som ble brukt som rollemodell i forbindelse med koloniseringen av Amerika.
Av Jette Christiansen

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet