Månedsmagasinet på Costa del Sol
Datidens kjente personligheter: Victoria Kent

Datidens kjente personligheter: Victoria Kent

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email
victoriaKent
Spanias første kvinnelige advokat og forkjemper for sosiale reformer
Noen mennesker setter avtrykk på historien. Victoria Kent var en slik kvinne. Mange gjenkjenner nok hennes navn fra lokaltogstasjonen i Málaga, samme by der hun også ble født. Men reisen for Victoria Kent skulle likevel ende mye lenger vekk, nærmere bestemt på den andre siden av kloden, i New York. En by hun flyttet til etter at hun flyktet til México i eksil da Den spanske borgerkrigen sluttet og Franco inntok makten.  

Victoria Kent ble født 3. mars i 1889 i arbeiderkvarteret Las Lagunillas i Málaga som ligger bak Plaza Merced. Her tilbragte hun barndomsårene sammen med faren som var skoselger, moren som var husholderske og sine brødre. Hun var eneste jente i familien og nummer tre i søskenflokken på fem. Victoria Kent var fra barns ben av en bestemt dame. Hun brød seg ikke om skolen som forøvrig var en god skole som tilhørte en venninne av familien, og etter en mindre sultestreik, valgte moret å gi henne hjemmeundervisning de første årene. Senere leide familien private lærere, og i 1911 kunne hun derfor gjøre seg ferdig med utdannelsen som lærerinne. For Victoria Kent var lærerjobben likevel ikke framtiden, og i 1916 dro hun avsted til Madrid for å studere juss, og med pengestøtte fra foreldrene ble hun innlosjert på Residencia de Señoritas (et bosted for kvinner under utdannelse). Hun brukte tiden på biblioteket og på å studere, og på kvinnehjemmet deltok hun i interessante diskusjonsgrupper med andre kvinner. Hun var en del av den første generasjonen av utdannede kvinner i Spania, og i 1925 avsluttet hun jussutdannelsen og inntok plassen som Spanias første kvinnelige advokat og første kvinne som ble med i Associationen Colegio de Abogados (sammenslutningen av advokater).
 
Tiden etter studiet
Victoria Kent var ikke sen til å ta utdannelsen i bruk, og i 1930 trådte hun for alvor ut av skyggen da hun som første kvinne førte en sak for Krigsretten. Her forsvarte hun Álvaro de Albornoz, medlem av Den republikanske komité, som var anklaget for å planlegge et militærkupp mot den daværende kongen Alfonso XIII. Her beviste hun at Albornoz ikke kunne stå bak det avgjørende dokumentet i saken, Det republikanske manifest, blant annet fordi han var i varetekt på publiseringstidspunktet. Han ble frikjent, og da Alfonso XIII i april 1931 abdiserte frivillig, ble Albornoz en del av den nye regjeringen som statsråd for justisministeriet og parlamentsmedlem i den grunnlovgivende forsamlingen. Victoria Kent, som på daværende tidspunkt var medlem av det radikale, sosialistiske partiet Partido Republicano Radical Socialista, ble i 1931 også valgt inn som parlamentsmedlem der hun ble utnevnt til generaldirektør for de spanske fengslene. Hun utførte vervet med det mål for øye å sørge for rehabilitering av fangene i fengslene. Hun besøkte fengsler landet over og satte i gang en omfattende reformering av systemet. De fysiske forholden betydelig forbedret, og hun stengte 114 fengsler fordi de var i dårlig stand. Fangene fikk fri religionsdeltakelse, og det ble innført midlertidig permisjon for å delta i familiebegivenheter. I Madrid fikk hun dessuten opprettet et nytt kvinnefengsel der det ikke eksisterte celler, men der kvinnene bodde og produserte varer for videresalg, og hun opprettet et institutt for innsatte der fangene kunne utdanne seg. Hun var overbevist om at det var en nødvendighet å rehabilitere fangene og inkludere dem i samfunnet, i stedet for å låse dem inne og gjemme dem bort. Hun er også årsaken til at fanger som lider av dødelige sykdommer i dag kan få lov til å dø utenfor fengslet. Hun satt på posten i tre år, deretter ble hun en del av den politiske organisasjonen Frente Popular som kjempet mot Franco under borgerkrigen som brøt ut i 1936.
 
Fra Frankrike til México og fra Mexico til USA
Da krigen ble avsluttet i 1939, og det ble klart at Franco ville ta makten i hele Spania, reiste hun i eksil, akkurat de fleste andre republikanerne som befant seg i landet. Hun dro til Paris der hun ble utnevnt til førstesekretær på den spanske ambassaden. Her dedikerte hun seg til å evakuere spanske barn og bringe dem til nabolandet der hun nå befant seg under aliaset “Madame Duval”. Her levde hun i fire år under falsk identitet, noe hun senere skrev en bok om, kalt Fire år i Paris. Da Spania nå var blitt underlagt et diktatur uten plass til venstreorienterte revolusjonære som Victoria Kent, reiste hun videre til México i eksil der hun i 1948 opprettet en utdannelse for fengselspersonale. Her levde hun fram til 1950, deretter reiste hun nordover til mulighetenes land, USA. Hun bosatte seg i New York der hun i en periode arbeidet for FN og senere skrev innlegg i avisen The Daily Iberian. Alle årene hun tilbrakte utenfor Spania, klarte hun å holde fast på kontakten med familien i Spania, men først i 1975 vendte hun tilbake, likevel bare på et kort visitt, før hun igjen vendte tilbake til New York der bodde fram til sin død i 1995.
Av Christine Petersen, christine@norrbom.com

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

NORSKE

PLUSS+

SPAR 20%

00
Dager
00
Timer
00
Minutter
00
Seunder

Spar 20% på ditt første år med NorskePluss+

Bruk koden:

pluss2021

Søk på Det Norske Magasinet