Profil: METTE JOHANSEN - Dressurtrener i Jerez de la Frontera

De aller fleste norske som jobber i Sør-Spania arbeider innen eiendom og juss, har sitt eget selskap eller jobber som en digital nomade. Så hvem hadde trodd at det fantes en profesjonell norsk hestetrener i selveste Jerez de la Frontera – et av landets hovedsentre for profesjonell ridesport! Mette Johansen (50) er én av en snau håndfull skandinaviske trenerne som spesialiserer seg på andalusiske hester her i Spania. Slikt må undersøkes nærmere, så Det Norske Magasinet kontaktet hestejenta fra Nesodden for å planlegge et møte på stallen.

Jeg får tak i Mette hjemme i Jerez hvor hun og hennes samboer nettopp har kjøpt seg en gård. Vi avtaler møte et par dager etter, men kvelden før ringer hun og sier at de plutselig må transportere tre hester til Tyskland, for de driver også med hestetransport. Stallmøtet blir utsatt og vi tar i stedet en prat når hun er en tur hjemme i Norge. For Mette har hjem i begge landene: «Jeg bor i Spania og jobber i Norge», forklarer hun, men ettersom vi blir kjent innser jeg at hennes hesteverden er mye videre enn som så.

«Man blir aldri utlært når det gjelder hester»

Ville trene med de beste

Mette var alltid hestejente og visste tidlig at hun ville bli ridelærer. Hun tok ridelærerutdannelse på Starum og dro deretter til Tyskland for å trene med de aller beste. Hun fikk jobb som hestepasser i Düsseldorf og jobbet seg opp i gradene. «Jeg drev med dressur og sprang og red mye, og det er jo det man vil når man driver med hest. Jeg har ikke ridd Grand Prix, men til et par hakk under som heter Intermediare i Norge.»

Senere tok Mette det høyeste trinnet av ridelærerutdanningen i Norge og jobbet med allmenn hesteundervisning på både en folkehøyskole og en landbruksskole før hun ble fristet utenlands igjen.

Hvorfor hester?

Det er bare sånn at når man først er hestefrelst, går det aldri over. Jeg hadde også muligheten og fikk egen hest da jeg var 14 som jeg hadde hjemme på gården. Du får et eget forhold til dyrene da. Det er noe med at å drive med hester gir en slags mestringsfølelse. Disse store flotte dyrene som hører på deg og gjør hva du sier. Samtidig gir det meg veldig nye å jobbe med dyr, og selvsagt er de fleste av mine venner også hestefolk.

«Jeg elsker Spania for de fantastisk flotte og majestetiske Andaluserne»

Hvordan endte du opp i Andalucía?

I 2003 besøkte jeg en norsk venninne som jobbet som rytter i Madrid, og hun er den egentlige grunnen til at jeg endte i Spania. Jeg forelsket meg i de spanske hestene og tok en jobb med et norsk-spansk par, hvor jeg trenet hestene deres på dagtid og ga norskundervisning til barna på kvelden. Dette var i Madrid, men så hørte jeg at en venn av en venn trengte noen på et stutteri i den hvite landsbyen Gaucín i Málaga-provinsen, så jeg flyttet dit. I Gaucín kjøpte jeg også min første spanske hest, Rociero – en Black Beauty og min store kjærlighet. Jeg hadde ham i 18 år og trente ham opp helt til St Georg nivå. Han måtte dessverre avlives for noen uker siden, men han hadde et godt liv og hadde vært ‘pensjonist’ i de siste fem årene.

Hestepasser og stutteri, hva mer har du drevet med?

Jeg ble kjent med OL rytteren José Antonio García Mena og sto to år på stallen hans. Han drar mye på stevner og konkurranser og trengte en profesjonell groom under sine reiser. Dette er noe man vanligvis gjør når man er ung, og jeg er 50, men jeg elsker både reising og hester og har jobbet med freelance grooming for ham i det siste året, blant annet i Qatar, Portugal, Aachen og Unghest-VM i Nederland. Det er en fantastisk mulighet å følge Dressur Eliten på nært hold, så det er noe jeg håper å fortsette med, for man blir jo aldri utlært når det gjelder hest.

Hva kreves av en god hestetrener? Bør man være en slags hestehvisker?

Jeg er absolutt ikke en sånn hestehvisker som man ser i amerikanske filmer, men jeg har blitt ganske flink til å forstå hester etter hvert. Tålmodighet er nok det viktigste hvis man skal drive med hester, for det er mye repetisjon. Man må være glad i dyr og ikke være redd dem. Man bør kanskje også være litt pedagogisk for å lære seg å lese dyret. Det kommer med erfaring, selv om dyretekke kanskje også er litt medfødt. En hest kan ofte bli misforstått, så man må finne ut hvorfor den oppfører seg som den gjør. Er det dårlige opplevelser fra fortiden eller kanskje er det noe som plager den? Hestenes språk går på ørespill, om de senker eller hever hodet, ser redde eller glade ut. Ellers har en god leder og en hestejente faktisk mange fellestrekk. Egenskaper som å være tydelig og bestem, løsningsorientert og konsekvent, positiv og motiverende og ikke minst hardtarbeidende og målrettet er like.

Hvilke forskjeller ser du på norsk og spansk dressur?

Hva jeg opplever som den størst forskjellen i dressurmetoder, er at spanjolene gjerne er stolte, men tøffere og har hestene mere underkuet. I nord-europeisk trening legger vi veldig vekt på at hesten skal ha tillitt. De skal komme til deg og ville være med deg. Jeg tenker alltid på hvordan jeg kan få hesten til å forstå hva jeg vil om jeg steller, leier eller rider, ved å rose, klappe, gi en godbit eller snakke med hesten – alltid med en rolig stemme. De spanske hestene er egentlig veldig lette å dressere, for de vil så gjerne. For meg handler det om å få god harmoni med hesten og se det beste i dyret. Den må forstå at du er lederen, men at du er en trygg og bestemt leder.

«Det er bare sånn at når man først er hestefrelst, så går det aldri over»

Hva er unikt med de andalusiske hestene?

Den spanske hesterasen Pura Raza Española (PRE) er opprinnelig en andalusisk hest. Selv i Tyskland kaller de det Andalusere, selv om hvis man sier det til folk her, så tror de at man snakker om det andalusiske folket. Varmblodshester er flotte og elegante og gjør det bra på høyt nivå i sprang og dressur. Andalusere har litt mindre gang, men de er så flotte og vakre å se på. Mange kjente malerier fra gamledager viser de majestetiske spanske hestene som ofte ble brukt som gaver blant adelen. De fleste ryttere rir ikke Grand Prix, men ønsker å kose seg med hesten sin i det daglige, og da er Andaluserne litt lettere å håndtere for en vanlig hobbyrytter. Spanske hester har god arbeidsmoral og er også lettere å sitte på enn varmblodshester. De har et stort hjerte og vil alltid gjøre sitt beste.

Dagligliv i Jerez

Til daglig bor Mette med sin spanske samboer, Jose Luis Guerra Cabezas som driver et hestetransportfirma ved samme navn. Mette innrømmer at hun aldri trodde at hun skulle bli sammen med en spanjol. «Jeg har vært frem og tilbake til Spania i 20 år og har aldri møtt noen, men så traff jeg Jose Luis. Han er veldig seriøs og flink med hester og har bodd mye i utlandet, så han er ikke så mañana som en del andre …»

Hvordan lærte du deg spansk?

Jeg har aldri studert spansk og gjør selvfølgelig en del feil, men jeg lærte meg språket på den harde måten ved å herme etter andre samt litt ordbok, litt TV og mest ved å snakke med folk i baren. Jeg er veldig flink til å gjøre meg forstått og prate fort og ‘gæli’, men jeg har dessverre lært meg å snakke litt sånn gatespråk. Her i byen snakker jo ingen engelsk, så alt går på spansk.

Hvordan jobber du og José Luis sammen i det daglige?

Etter at han kjøpte gården, har vi et prosjekt med avl av spanske hester med hopper og føll. Jeg hjelper også til når José Luis skal transportere hester, samtidig som at jeg fremdeles drar til Norge for å undervise som jeg har gjort i en årrekke. Her gjør vi alt selv, fra foring og skolering til vi dusjer dem og setter dem inn i stallen igjen. Hvis du har unghester, skal de tilvendes alt. Vi har gjerne hestene i trening over lengre tid slik at de blir mer ridbare. Det er oftest godt voksne norske damer som kjøper hestene våre, og da må de være noenlunde greie og ha ridd av seg ungdommen. Vi begynner å ri dem inn når de er rundt tre år gamle, og det tar noen måneder å tilvende dem sal og rytter osv. Skal hesten forberedes for salg, bruker vi lang tid. En god skole-lærehest er gjerne best når den er 8-18 år gammel. Vi hjelper også til med å finne og formidle hester til de som søker drømmehesten.

«Jeg er veldig flink til å gjøre meg forstått på spansk og prate fort og ‘gæli’»

Hva er planene deres videre?

Planen er å jobbe med egne hester her i Jerez. Det er noe vi alltid har ønsket, og nå har vi en gård på 50 mål hvor vi kan gjøre det. Etter at José Luis har satt opp inngjerdinger, skal vi flytte hestene dit. Vi begynner i det små, men jobber for å få gården i stand slik at jeg kan tilby undervisning og trening av andres hester. Gården er stor og flat og perfekt for å dyrke egne økologiske grønnsaker samt høy og alfalfa til hestene. Vi ønsker å tilby et ganske unikt opplegg for nordiske og utenlandske hesteeiere med for eksempel opptrening, rehabilitering eller hvile for hester. Hesteeiere kan pensjonere hestene sine hos oss med full pleie, for i en spansk stall, står de ofte bare i en boks.

Hesteturisme

Senere er drømmen for Mette og José Luis å kunne tilby hesteturisme med overnatting på gården for gjester som ønsker å ri og besøke Jerez. «Vi vil gjerne at andre kan erfare litt av det som vi opplever ved å bo hos oss og nyte god mat og vin og ride andalusiske hester og oppleve det ekte spanske på et sted som ikke er turistifisert. Samtidig ønsker vi å bringe gjester på utflukter som til vingårder og den kongelige rideskolen i Jerez. Nå er det snart VM for spanske hester i Sevilla, og det er sånne ting jeg kan ta gjestene med på.»

«Jeg er jo her fordi de spanske hestene er her …»

Hva er det beste med å bo i Andalucía?

Jeg er veldig enkelt glad i den spanske kulturen. Man kommer lettere i kontakt med lokalbefolkningen, og det er mindre stress. Klokka to er det lunsj, og da stopper alt. Det er liv i gatene og en herlig atmosfære til langt på natt. Det er mye mer alegría (glede) enn i Nord-Europa og det skjer alltid en feria eller en romeria med hest eller en hestekonkurranse. Jeg er jo her fordi de spanske hestene er her …  Jeg trenger ikke luksus, bare dyr og natur og fuglekvider og sola som skinner. Det er ikke så mye mer som skal til egentlig. Jeg liker å nyte roen omringet av åpne landskap og elsker simpelthen å være her.

Hvorfor vil du anbefale Jerez som reisedestinasjon?

Jerez er jo så fin – som en mini-Sevilla bare uten turister. Du er i Spania og hører spansk, ikke svensk og engelsk. Det er fantastisk å bare gå i gatene i gamlebyen. Den har en livlig atmosfære og det er varmt og fint. Men for meg er det beste ved Jerez når José Luis og jeg er ute og rir gjennom vinrankene.