Månedsmagasinet på Costa del Sol
Bli med til HULEMUSEET I SACROMONTE – en perle i sagnomsuste Granada

Bli med til HULEMUSEET I SACROMONTE - en perle i sagnomsuste Granada

Med spektakulær utsikt mot Alhambra ligger hjemmene til det myteomspunne folket, Los Gitanos, sigøynerne. I dette karrige landskapet formet de sine liv og skapte sin kunst.

Når man går gjennom de trange smugene i Albaycin, er det lett å forestille seg tiden da byer ikke ble laget for biler og turistbusser. Det er et yrende folkeliv i gatene som er tettpakket med butikker med fargerike tepper, klær og smykker, innimellom små barer og steder der man kan nyte en vannpipe. Arkitekturen er et vitnemål om hvordan tidene har forandret seg. Vakre arabiske fasader er blandet med lavere, hvite steinhus med ujevne vegger og høyere murhus.

Vi følger bakkene oppover, forbi restauranter med utsikt mot Generalife, sommerpalasset til sultanen i Alhambra, og elven Darro, til vi kommer til en klynge hvite og blåmalte hus som dannet små hjem for familier og dyr. Noen er bygget på tradisjonelt vis, mens andre er gravd ut i fjellsiden. Opp enda en bratt bakke kommer vi til hulemuseet i Sacromonte.

Granadas hulehjem

Dette har vært et sigøynerdistrikt helt siden maurerne og jødene ble fordrevet etter Alhambras fall. De var ikke alltid alene, da de til tider bodde side om side med blant annet afrikanske slaver som ble igjen da araberne forlot landet.
Sigøynerne kom hit med de katolske monarkenes hærstyrker og slo seg ned på utsiden av bymurene hvor de jobbet som stallarbeidere og smeder. De var ikke underlagt det katolske styret, men ved innføring av en ny lov i 1499 ble de tvunget til å oppgi sin nomadiske tilværelse og skaffe seg et yrke. De slo seg ned på Sacromonte med dyra sine, dyrket den skrinne jorda og levde av kurvfletting og veving, keramikk og smedkunst.

Husene var hugget ut med relativt lav takhøyde, og forheng skilte soverommet fra resten av boligen. Ofte ble de hvitkalket innvendig som utvendig, så de ble lysere og lettere å holde rene. Kalkmetoden som kom til Spania med araberne, virker desinfiserende, dreper sopp og holder utøy borte, samtidig som det absorberer fukt.

Inne ble det murt ildsteder med pipe, og veden ble fraktet fra åssidene rundt Granada. Gulvene kunne være alt fra hardtrampet jord, til stein, murstein eller sement. Veggene var dekorert med familiebilder, religiøse motiver, kjøkkenredskaper eller dekorative tepper. Runde bord med et kullbekken nær gulvet ble etter hvert vanlig. Her satt familien rundt med et teppe som dekket bordet og gikk nesten ned til gulvet, for å varme beina på kalde kvelder.

Uansett utetemperatur holder hulehusene 18-23 grader. For å utnytte varmen fra hester og esler, hugget de en passasje fra stallen opp til hovedhuset, slik at varmen fra dyra steg opp dit. Griser, geiter eller høner hadde separat huler, grunnet hygienen. Ofte var stallen delt i flere smårom med dyrene i en del og utstyr, redskap og tørket korn, nøtter og krydder i den andre.

Vitne fra fortiden

Å rusle rundt i dag og titte på bilder av de som bodde der, og sette seg ned i sola og trekke inn duftene av rosmarin og timian, er som en tidsreise tilbake til noe magisk og svunnet. På den åpne plassen utenfor husene er det en hyggelig kafe hvor man kan ta seg en pause med noe godt i glasset mens man lar inntrykkene synke inn.

Det sies at dette var flamencoens fødested. Musikken som oppsto på 1700-tallet, var influert av både maurisk og afrikansk kultur, men først og fremst av sigøynernes egen kultur. Bildene i museet viser at flamencoen involverte alle i deres samfunn, fra småbarn som klappet til de voksenes lidenskapelige dans. Det er nesten som om rytmene og sangen fremdeles sitter i veggene.
Det er lett å romantisere sigøynernes tilværelse, men sannheten er at det var et hardt liv. De var utstøtt fra resten av samfunnet og ble ofte sett ned på av andre folkegrupper. Derfor oppsto det også et sterkt samhold dem imellom og en solid følelse av identitet.

Tidløst håndverk

Fra tidenes morgen har mennesker laget leirkrukker for oppbevaring av mat, oljer, vann og vin. Araberne tok kunnskapen om glasur med seg til Spania i det 8. århundre, og her ble denne kunsten videreført. De laget fat, boller, mugger og små amforaer i blått, grønt og brunt på hvit bakgrunn.
Kurver som var flettet av forskjellige typer gress, grener og agavefiber, ble brukt for å frakte varer og oppbevare ting de sanket. Kvinnene satt ofte ute med dette arbeidet for å utnytte lyset mens de skravlet om plikter, barneoppdragelse, hvor håpløs gubben var eller at sønnen burde ha funnet seg en bedre kone.

Vevteknikken ble brakt til Spania med maurerne og senere lært av andre i området. Ull, bomull, hamp, silke og lin ble til vakre tepper, stoffer, sengetøy og tapet. Både vertikale og horisontale vevteknikker ble brukt, og de utviklet egne teknikker og teppeknuter som identifiserte hvor de kom fra. Verdien ble avgjort av antall knuter, materiale og hvor vakkert de var dekorert.

Smedyrket har vært uvurderlig i menneskenes framgang, selv om det er lenge siden siste glo sluknet i Sacromonte-smia. Her lagde mennene redskap, våpen, hestesko og dekorative gjenstander. Når vintervinden kom feiende fra Sierra Nevada, var det sikkert ikke et ille yrke å ha, men verre var det nok når sommertemperaturene steg over 30 grader.

Kjøkkenkrok

I det tørre jordsmonnet rundt Sacromonte vokste det spiselige vekster som ble dyrket eller vokste vilt. Blant annet vill asparges, oliven, mandler, granatepler og kaktusfiken. Beboerne brukte urter i medisin og som smakstilsetning på mat og brennevin. Planter ble tørket eller laget til eteriske oljer, og noen ble kokt til sirup for medisinsk bruk til mennesker og dyr. Rosmarin ble blandet med alkohol og smurt på såre ledd og blåmerker, og ringblomster ble tørket, blandet med svinefett og smurt på brannsår.

Siste kapittel

Sacromonte sin befolkningstopp på 40-50-tallet, da bønder fra Granadas utkantstrøk ble tvunget til å gi opp gårdene sine og søkte hit som følge av den spanske borgerkrigen. Det ble også et sted for flyktninger fra Francos regime, og man kan fremdeles finne bortgjemte grotter som flyktningene brukte. I 1963 tok alt slutt. Etter måneder med regnvær og som følge av at noen av hulene sto i fare for å kollapse, beordret de spanske myndighetene at sigøynerne måtte forlate sine boliger og aldri å flytte tilbake. Hulemuseet er derfor et testament over en svunnen tid, hvor man kan se for seg de livlige barna som danser og ler, muldyrene og mennene som sliter i de solsvidde åsene og konene som fletter kurver og koker i de store grytene.

(Kilder: Hulemuseet i Sacromontes hjemmesider. Turistinformasjonen. Wikipedia. Store norske leksikon.)

-Sacromonte betyr hellig fjell grunnet funn av relikvier.
-På 1950-tallet var det hele 3682 bebodde huler i området.
-Det finnes en legende om en nedgravd arabisk skatt.
-Flamenco står på UNESCOs liste over verdens kulturarv.

Tekst og foto: Heidi Haaland

Del

Kanskje du også vil like

© 2009-2019 Det Norske Magasinet – Norrbom Marketing.
Designed and developed by yummp.

Søk på Det Norske Magasinet

Planlagt vedlikeholdsarbeid: Lørdag 5. august 2023 fra kl. 08.00 vil det foretas oppdateringer på norskemagasinet.com. Vær oppmerksom på at nettsiden vil være utilgjengelig i perioden når det foretas oppdateringer. Det samme gjelder for NorskePLUSS mobilappen.