4 tårn, ett hotell og en kunstner med visjoner - La Casa de las Cuatro Torres

Spania er full av historie, og den største kulturarven finner man ofte i dets bygninger. På reise rundt i landet kan du besøke mange av disse historiske perlene, og hvis du er heldig og har sjansen til å overnatte i en av dem, blir du virkelig omsvøpt av fortidens magi.  

Andalucía har utallige historiske hoteller, og mange ville ikke ha sett dagens lys hvis ikke noen hadde valgt å bruke energi og midler på å beskytte disse tidløse nasjonalskattene. Et slikt hotell er La Casa de las Cuatro Torres i Cádiz, som ikke bare er unikt i denne kystbyen, men mulig i hele verden…

Huset med de fire tårnene

La Casa de las Cuatro Torres anses som et av de best bevarte eksemplene på Cádiz’ emblematiske 1730-talls skipshandelshus. De ble kalt Casas de Cargadores de Indias, selv om den maritime handelen gikk til Amerika, Afrika og Asia. Byggherren, den syriske forretningsmannen Juan Clat Fragela, kom til Spania i 1683 for å utvide familiens stoffimperium. Siden man bare fikk bygge ett tårn per hus, konstruerte Fragela fire separate hus innen den samme bygningen og fikk derved ett tårn i hvert hushjørne. Det finnes fremdeles 129 slike tårn i Cádiz, men de fleste er av nyere dato, da utkikkstårnene hadde mistet sin praktiske funksjon og i stedet ble symbol for sosial rang og gaditansk arkitektur. Fragelas nyklassiske bygning er derfor ikke bare unik på grunn av antall tårn, men også grunnet utsmykningen, og fordi det er det eneste eksisterende tårnet med oculusvinduer i kuppelen.

Fragelas bygning var strategisk unik, da den lå nœr handelsdepartementet, havnen og tollvesenet med perfekt utsikt over Cádizbukten, hvor alle handelsfartøy som seilte til og fra Spania måtte innom. I tillegg til at huset var hans handelskontor, utstillingslokale og familiehjem, leiet den fremtidstenkende Fragela ut rom i de øvre etasjene til handelsreisende. På denne måten drev han en slags hotelldrift, som nå har blitt gjenopptatt – nesten 250 år senere.

En beskyttende kunstnerhånd

Århundrene satte sine spor, og selv om bygningen ble katalogisert som ‘Sted av Kulturinteresse’ i 1976, var den i så dårlig stand at det måtte et mirakel til for å redde den. Unnsetningen kom i form av Teresa Ramos Grosso. Etter et liv som kunstner og kurator for kunstutstillinger i Madrid, var hun den perfekte kandidaten til å gi den vakre, men falleferdige bygningen tilbake sin verdighet.  

«Huset har blitt et livsprosjekt for meg. Jeg kjøpte det av sentimentale grunner. Da jeg var barn, eide familien min på morssiden denne delen av bygget. Huset skiftet eiere ved flere anledninger, men de nye eierne lot det forfalle. Da mannen min og jeg i 2005 fikk anledning til å kjøpe det, kunne jeg ikke la sjansen gå fra meg. Huset er unikt blant skipshandelsbygningene, og jeg vil påstå at det er det vakreste og mest særegne i hele regionen.»

Det tok 11 år før de kunne åpne hotellet. Først 4 år med byråkratiske utfordringer, hvor enhver avgjørelse måtte godtas av det provinsielle kulturrådet, kulturarvdivisjonen, byrådet, turistdepartementet og selv brannvesenet. Deretter startet den virkelige jobben – 7 år med restaureringsarbeid, hvor Teresa var ansvarlig for hver lille dekorasjonsdetalj. «Den største gleden ved å fullføre arbeidet, var at min mor fikk oppleve det ferdige prosjektet,» røper hun.

Det var en kunstners drøm å finne en bygning fra 1736 med originale dører, vinduer og tårn. I løpet av århundrer med maling og stukkatur fant de autentiske historiske skatter. Det originale Carrera marmorgulvet i dagens hovedetasje og trappeoppganger og mahognidørene, var faktisk ballastmaterialer for fraktskipene. Siden skipene måtte innom kontrakthusene i Cádiz før og etter handelsreisene, ble marmoren og treverket som kom med båtene, brukt i konstruksjonen av disse kjøpmannshusene.

Lourdes Zozaya, som har jobbet i hotellet siden åpningen i 2017, forteller om renovasjonen. «Så langt som mulig benyttet vi opprinnelige materialer og respekterte de tradisjonelle metodene. Veggene er laget av hva man kaller mortero de cal (kalkmørtel) og har den naturlige sandsteinsfargen. Alle dører og vinduer er originale. Hver nagle ble tatt ut for hånd før de ble de lagt i spesialbad for å fjerne malingslagene. Deretter ble treverket behandlet med naturvoks og linfrøolje, som de brukte opprinnelig, i tillegg til å vœre det mest naturlige og det som best respekterer treverket.»

«Cádiz er mer uutforsket blant turister enn Sevilla, Granada, og Málaga, og hotellet er som en liten juvel som fremdeles er forholdsvis gjemt i reiseverdenen.»
– Lourdes Zozaya

Før og etter

Dagens hotell ligger i et av de fire husene som til sammen utgjorde det originale Casa de los Cuarto Torres. De andre delene av bygget er fremdeles overlatt til naturkreftene. Derfor kan man klart se hvordan bygningen var før renovasjonen, og hvordan den var i sine glansdager. Cádiz kommune er henrykt over restaurasjonen, som skapte slik nysgjerrighet at folk sto i kø for å se tårnet og utsikten da de endelig kunne åpne sine dører.

«Gjestene våre kommer fra hele verden. Nord-amerikanerne friker helt ut når de ser stedet, for det finnes ikke et lignende hotell i Cádiz fra den epoken og av den kaliberen», sier Lourdes. «Cádiz er mer uutforsket blant turister enn Sevilla, Granada, og Málaga, og vårt hotell er som en liten juvel som fremdeles er forholdsvis gjemt i reiseverdenen.»

Utsikt over Cádizbukten

Tårnhuset er ingen Hilton. «Selv om gjestekomforten er som et fem-stjernes hotell, har vi bare 2 stjerner fordi vi ikke har restaurant, basseng, spa og treningsrom. Men vi har en personlig kontakt og intimitet som de store hotellkjedene ikke kan tilby,» avslører Lourdes.

Boutiquehotellets 20 rom har navn etter sjøfarere. I noen rom kan man se merke i treverket etter stearinlysene som opplyste rommene før de hadde elektrisitet, og i andre ser man de gamle steinveggene, med gjemte avlukker og bueganger. Her mangler det ikke patina, og selv de litt skjeve trappeoppgangene gir stedet en personlig sjarme.

Høydepunktet er takterrassen og de fire utsiktstårnene, hvor hotellet organiserer sesongbetonte feiringer for gjestene. Fra terrassene og tårnet har man utsyn over hele la Bahia de Cádiz, så det er lett å forestille seg hvordan vokterne satt her og speidet etter skip.

«For meg representerer tårnene Cádiz’ identitet. De var et sted for både arbeid og avkobling, og de to funksjonene fortsetter å vœre fortidsforbindelsen, der de står i en privilegert posisjon omgitt av blågrønne hav. Hva mer kan man ønske?» avslutter Teresa.  

Finn ut mer om dette unike stedet som har blitt ‘oppdaget’ av både spanske Vogue og Condé Nast Traveller her:  casadelascuatrotorres.com. Og så er det bare å planlegge neste reise til Cádiz.

Bilder © La Casa de las Cuatro Torres og Karethe Linaae