Hva er egentlig lyn og torden?

Ifølge utallige reisehåndbøker er det rundt 330 soldager i året her nede på Costa del Sol, hvilket skulle bety at det ikke er mange dagene i året med dårlig vær. Hvorvidt dette stemmer eller ikke, skal være usagt her. Det som derimot er sikkert, er at med den spanske vinteren, kommer ofte regnværet. Og, når det regner, er det gjerne lyn og torden. Dette naturfenomenet som mennesket har vært opptatt av gjennom alle tider, beskrives i alle gamle mytologier som gudenes verk og straff. Den greske gudekongen Zevs straffet for eksempel svikende guder med å kaste lyn etter dem, og Tor med Hammeren brukte lyn til å vise makt.

Det var først på begynnelsen av det 18. århundre at man fant ut hva dette naturfenomenet egentlig er, nemlig elektriske utladninger eller gnist som det også kalles. Ja, lyn er faktisk ikke noe annet enn vanlig gnist, bare mye lengre og kraftigere. Lyn oppstår når spenningen mellom et område med positiv elektrisitet og et område med negativ elektrisitet i atmosfæren blir så stor at det utløses en gnist mellom de to områdene. Lynet kan utløses mellom to områder innenfor samme sky, mellom to forskjellige skyer, eller mellom en skyer og bakken.

Det finnes ikke en entydig teori som forklarer hvordan skyer bli ladet eller som forklarer alle forholdene som gjelder lynets fysikk, men den generelle forståelsen går ut på at det inne i skyen dannes negative og positive partikler gjennom utallige sammenstøt og gnidninger mellom iskrystaller og evt. hagl. Som regel samles den positive ladningen høyt oppi skyen, mens den negative ladningen samles lenger ned. Når spenningsforskjellen mellom skyer, eller mellom skyer og jorden blir tilstrekkelig stor og luftlagets isoleringsevne bryter sammen, da kommer lynet.

Og som alle vet, etter lyn kommer torden. Torden oppstår som et resultat av at lynet varmer opp luften. I den kanalen som lynet går i, varmes luften plutselig opp til flere millioner grader, hvilket resulterer i at den utvider seg med en enorm hastighet. Når lynet er over, avkjøles luften raskt og trekker seg samtidig raskt sammen. Den raske utvidelsen og sammentrekningen forplanter seg ut fra lynkanalen i alle retninger, og det er denne ‘sjokkbølgen’ som vi oppfatter som torden.

Det er kjent at lyden beveger seg med en fart på ca. 330 m/s. Det betyr at man kan finne ut hvor langt unna lynet er, ved å telle hvor mange sekunder det går fra man ser lynet, til man hører tordenbraket. Tar det tre sekunder, er lynet ca. 1 km unna. Grunnen til at man som regel ikke bare hører ett smell, men en ganske lang rumling, er at lyden fra forskjellige deler av lynkanalen kommer frem til øret på forskjellige tidspunkter.

Det er gjort en del undersøkelser som viser at strømstyrken kan variere mellom noen tusen til 300 000 ampere. Da er det kanskje ikke så vanskelig å forstå at sikringene i sikringsskapet hjemme – som tåler strømstyrker fra 10 til 80 ampere – kan få litt for mye, og at strømmen går ved lynnedslag.

Eksempelvis dør 500 mennesker årlig i USA av lynnedslag, hvilket sier noe om hvor farlig dette naturfenomenet egentlig er. Det kan derfor være lurt å ta noen forholdsregler når man er ute i tordenvær:

– Ikke gå under trær for å unngå å bli våt.

– Ikke opphold deg på steder der hodet er høyere enn omgivelsene, f.eks. hvis du går på en åpen slette eller på en fjell­vidde. Da er det lurt å legge seg ned i terrenget. Golf er m.a.o. ikke å anbefale.

– Ikke stå og fisk når det tordner. Du kan fungere som lynavleder, lynet kan ta veien om deg til vannet.

– Ikke bruk telefonen.

– Ikke bad. Når man er ute i vannet er hodet høyeste punkt og kan være det punktet som lynet går igjennom på sin vei til bakken.

– Er du ute i båt, kan det være greit å komme seg til land, selv om det forholdsvis sjelden forekommer skader i denne sammenheng.

– Det tryggeste stedet man kan oppholde seg, er i en bil. Dersom lynet treffer bilen, følger det karosseriet utvendig og videre til bakken. Det smeller selvsagt kraftig og ofte punkterer bilen, men inni er det helt trygt.