På den andre siden: Hvor ble det av Start-Up nasjonen?

Det var en mann med store ambisjoner og store ord som for knapt fire år siden ble innsatt som statsminister. En av de første tingene Pedro Sánchez gjorde, var å dra på en større reise rundt til noen av landets store og små bedrifter. Alle steder var beskjeden hans den samme – både til lederne i de besøkte bedriftene, til befolkningen på TV og selv til kollegaene i EU-parlamentet. ”Spania kan være stolte av sine bedrifter og sine arbeidsplasser. Mye mer er på vei. Vi skal gjøre alt for å skape nye virksomheter, nye jobber og ny vekst. Spania skal gjøres til en Start-Up nasjon.”

Hele EU lyttet, og beskjeden kunne ikke misforstås for Sánchez snakker bra engelsk. Det populære begrepet Start-Up er lik med entreprenørskap. Når noe skal settes i gang, krever det selvsagt både vilje og sjel for å ta fatt. Det dufter av positiv energi, men fire år etter har lukten blitt til en stank. De få tiltakene som regjeringen har tatt, har tatt sjelen fra gründerne. Det har nemlig vist seg å være skatteøkninger. Samtidig har regjeringen opplyst befolkningen at folk bør forberede seg på å jobbe mindre i fremtiden. Det burde være en dårlig vist – men nei. Og dessverre er det flere av dem.

Den første dårlige vitsen kom for et par år siden, da Trygdedepartementet presenterte en fin pakke med de nye kvotene for selvstendige næringsdrivende (X). Nå skulle det være lettere og rimeligere å være selvstendig, lød det. Fakta var at alle selvstendige som tjener over 20 000 euro i året, måtte betale mellom 25 og 50 prosent mer i Seguridad Social avgifter. Enda verre var meldingen fra skattedepartementet. Derfra kom det ingen pakker. Til gjengjeld kom det en ny tolkning av den eksisterende skatteloven og en heksejakt på selvstendige næringsdrivende. ALT hva som kan tolkes som privatforbruk, er ikke lenger fradragsberettiget. Kjenner du noen selvstendige som kan jobbe uten telefon, internett eller bensin? Skattevesenet gjør tilsynelatende det, for de aksepterer ikke lenger disse utgiftbilagene.

Det samme gjelder, i grove trekk, også en PC, arbeidsklær, kjøretøy, kost og losji. En stor mengde grunnleggende fradragsberettigede utgiftbilag for en selvstendig næringsdrivende har skattevesenet kastet direkte i søppelen. Og med det kastet de selvsagt også ut en rekke små, nystartede og ikke så økonomisk sterke entreprenører – heriblant noen som kunne ha vokst seg store og sterke og skapt arbeidsplasser, vekst og glede. Innstillingen er helt gal, men det kommer vi tilbake til.

Først konkluderer vi at det ikke er så rart at mange nøler med å bli selvstendige og at enda fler drømmer om å bli ansatt – helst i det offentlige. Akkurat her kommer vi tilbake til innstillingen. De offentlige instanser burde jo være de selvstendiges venn – de som hjelper innbyggerne med gründergenet på vei. Men realiteten er totalt motsatt. Det offentlige gjør ikke annet enn å stikke kjepper i de hjulene som Sánchez ellers beordret at vi måtte ha i gang. Samtidig investerer de ingenting i å få hjulene smurt. Det brukes enorme summer på støtteordninger på å holde de gamle hjulene i gang – i stedet for å investere i noen nye.

Det beste – eller verste – eksempelet er landbruksstøtten. Staten har i tiår støttet med tallrike milliarder euro for å kompensere for den manglende nedbøren i stedet for å investere i nye avsaltningsanlegg. Dette er anlegg som ikke bare ville ha reddet landbruket, men også andre bedrifter og privatpersoner. Innstillingen er gal. Det må investeres mer – og støttes mindre.

Likevel bruker vi de siste linjene på den offentlige støtten. De støtter nemlig kultur og sport. De gir støtte til de arbeidsløse og til etterutdanning. Men hvem er det som oftest skaper de nye jobbene? Det gjør entreprenørene. Men hvor er så gründerstøtten? … Den finnes ikke! Det er en stor skam, for dagens spanjoler vil og kan. De trenger bare medvind fremfor dagens harde motvind.

Pedro Sánchez snakker om Start-Up. Jeg sier Start-Forfra.

(X) (alle selvstendige næringsdrivende i Spania betaler en månedlig avgift som dekker trygdeutgifter som sykeforsikring og pensjon).