Månedsmagasinet på Costa del Sol

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email
Toledo
NORSKE
PLUSS+

Toledo

plaza-espana

 
Den romantiske og særpregede Plaza de España er høydepunktet ved et besøk i Andalucías største park som utgjør en fredelig oase i den sørlige delen av Sevilla.
 

Spania er som kjent et stort land som det vil kreve måneder å se fra en ende til den annen. Men på Plaza de España i Sevilla kan man dra på en snarvisitt til alle 50 provinser. Den enorme halvsirkelformede bygningen som rammer inn plassen, er nemlig forsynt med en dekorert nisje for hver provins.

 
Utsmykkingen er utført med fargestrålende azulejos. De håndmalte flisene illustrerer en viktig historisk begivenhet i provinsen, og et kart i flisegulvet foran hver enkelt nisje viser provinsens plassering på det store Spania-kartet. På den måte kan man bli klokere på både geografi og historie, når man slentrer rundt langs den særpregede bygningen.
Og det er det mange som gjør. Turister fra hele verden er tiltrukket av den fascinerende arkitekturen og den romantiske stemningen som hviler over plassen. Spanske familier på storbyweekend i Sevilla iler ivrig mot den nisjen som viser scener fra nettopp deres hjem-provins, og det blir tatt svært mange fotos på Plaza de España. Populariteten til tross er det plass nok til alle, for areal til plaza´en tilsvarer omtrent fem fotballbaner.
 
Andalusisk storhet i ytterste potens
Rundt omkring i den store Parque de María Luisa ligger flere særpregede bygninger som sammen med Plaza de Españas halvsirkel utgjør de arkitektoniske arvestykkene fra den Ibero-amerikanske verdensutstilling som ble avholdt i 1929.  Utstillingen skulle vise fram det beste av det beste fra Spania, Portugal og Latin-Amerika, og for det formålet ble det bygget atskillige utstillingspaviljonger i parken.  
 
Bygningen på Plaza de España er praktstykket som med sine blandede arkitektoniske elementer av neorenessanse og neobarokk i skjønn forening med neomaurisk stil og karakteristisk kakkelutsmykning, binder sørspansk bygningshistorie sammen til en særpreget helhet.
Bysbarnet Aníbal González Álvarez-Ossorio var arkitekten bak Plaza de España, og hans mål var å vise fram den andalusiske storhet i ytterste potens. Han rakk så vidt å se fruktene av arbeidet før han døde i utstillingsåret 1929.  
 
Sett med noens øyne er arkitektens fortolkning av provinsenes særegenhet både vakker, fascinerende og harmonisk, mens andre synes blandingen av stilarter og den fargerike utsmykning er for mye av det gode. Sikkert er det at plassen utgjør én av de mest romantiske scenene i Sevilla. Det blir flettet mange fingre rundt omkring i nisjene, og forelskede menn av forskjellig nasjonalitet byr naturligvis sine utvalgte på en romantisk rotur på kanalen langs bygningen eller flotter seg med en tur med hestvogn. Og når mørket faller på, og de gamle smijernlyktene speiler seg i kanalens stille vann, er kulissene komplett.
 
Plassen har da også fungert som kulisser i flere filmer. Blant annet storfilmen Lawrence of Arabia fra 1962 med Peter O’Toole i hovedrollen og i nyere tid den amerikanske komedien The Dictator fra 2012 der bygningen på Plaza de España inntar rollen som diktatorens palass.
I den virkelige verden har demokratiet likevel gjort sitt inntog på Plaza de España der den enorme bygningen i dag huser adskillige offentlige kontorer.
 
Bro til moderne arkitektur
Sevilla kan være umenneskelig varm i sommermånedene, og her kan en utflukt til Parque de María Luisa være dagens redning. Parkens trekroner sørger for skyggen, og de mange rislende fontenene og de fliselagte benkene har en avkjølende effekt. Uansett årstid er det likevel verdt å gå en tur rundt i parken som er Andalucías største, når man likevel besøker Plaza de España. Foruten benker, lekeplasser, subtropiske planter og kakkelutsmykning gjemmer parken også på et par museer som holder hus i bygninger fra 1929-utstillingen.
 
Museet for andalusisk folkekunst, Museo de Artes y Costumbres Populares, stiller ut blant annet kunsthåndverk og folkedrakter og forteller historien om tyrefekting og flamenco. Det er også verdt bare å se den særpregede bygning Pabellón Mudéjar utenfra. I samme ende av parken – midt i mot Plaza de España – ligger også det regionale arkeologiske museet i Pabellón de las Bellas Artes.
 
Etter besøket i den grønne oasen som altså er så full av særpreget arkitektur, kan man vende snuten mot Sevillas gamle sentrum der det maleriske Santa Cruz-kvarteret og verdens tredje største kirke hører til blant høydepunktene. Alternativt kan man fortsette i verdensutstillingssporet over elven Guadalquivir til bydelen La Cartuja som for et par årtier siden lånte jord til verdensutstillingen EXPO ’92. Her kan man se nærmere på mer moderne uttrykk for arkitektonisk finesse. I dag huser de tidligere utstillingsbygningene både virksomheter, kinoer, teaterscene og konsertsal.
En imponerende harpelignende bro tegnet av mesterarkitekten Santiago Calatrava fører over elven til utstillingsområdet. Den stilrene, futuristiske broen har ikke mye til felles med de keramikkledde broene over kanalen på Plaza de España, og det sier litt om spennvidden i Sevillas enorme tilbud av kulturelle og arkitektoniske opplevelser.
To spanske arkitekter
Arkitekten Aníbal González Álvarez-Ossorio ble født i Sevilla i 1875 og døde samme sted i 1929. Foruten hovedverket i form av Plaza de España, har arkitekten etterlatt seg atskillige spor rundt omkring i byen – for eksempel Pabellón Mudéjar som huser museet for andalusisk folkekunst, og den yndige lille kirken Capilla del Carmen ved Triana-broen.
 
Santiago Calatrava er født i 1951 i Valencia og er verdenskjent for sin neofuturistiske og ekspressive stil som blant annet kommet til uttrykk i byggingen av en rekke broer, togstasjoner og museer. Calatrava er kanskje aller mest kjent for bygningene han står bak i hjembyen Valencias fantastiske Ciudad de las Artes y de las Ciencias. Foruten broen Puente del Alamillo i Sevilla, er Calatrava også mannen bak Malmös vartegn, skyskraperen Turning Torso, Oriente-togstasjonen i Lisboa og en ny stasjon ved 11. september-minneplassen i New York som etter planen står helt ferdig i desember 2015.
Av Laura Kjestrup Nielsen. Foto: Morten Herlev

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet