Månedsmagasinet på Costa del Sol

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Málaga har én gate. Marbella, Torre del Mar og Fuengirola har også én, og Madrid har dessuten et sykehus, en togstasjon og et forskningssenter, Centro de Biologia Molecular. Enhver by med respekt for seg selv har et eller annet oppkalt etter den spanske Nobelprisvinneren Severo Ochoa.

 Severo Ochoa var sønn av advokaten og forretningsmannen Severo Manuel Ochoa og Carmen de Albornoz. Faren døde da han bare var sju år gammel, og moren og sønn flyttet til Málaga, hvor han vokste opp og gikk på skole til og med hva som tilsvarte artium. Han ble interessert i medisin og biologi etter å ha lest utgivelser av neurologen Santiago Ramón y Cajal, som også i dag har utallige kilometer med spanske veier oppkalt etter seg. I 1923 dro den unge Ochoa derfor til Madrid for å studere medisin, i håp om å få jobbe med Ramón y Cajal, som i mellomtiden hadde gått av med pensjon.

Severo Ochoa de Albornoz ble født i 1905 i Luarca i Asturia og vant Nobelprisen i fysiologi og medisin i 1959.

Samtidig med legestudiene, arbeidet Ochoa med biologiske undersøkelser sammen med sin fysiologilærer. Han fullførte legestudiet i 1929, for deretter å reise til Tyskland, hvor han først jobbet på Kaiser-Wilhelm instituttet i Berlin og senere forsket i biokjemi og muskelens fysiologi sammen med den høyt respekterte Otto Meyerhof på Institut für Medizinische Forschung i Heidelberg. To år senere dro han tilbake til universitetet i Madrid, til en stilling som professor i fysiologi. Samme år giftet han seg med Carmen García Cobian. Paret fikk ingen barn.

Landflukt og Nobelpris

Ochoa valgte å forlate Spania på grunn av den spanske borgerkrigen. Han underviste og forsket enda en periode i Heidelberg og en tid på Oxford i England, hvor han for første gang forsket på enzymologi, for i 1941 å emigrere til Amerika. Også her arbeidet han på flere forskjellige universiteter. I 1942 fikk han en stilling som medisinsk forsker på New York University School of Medicine, hvor han senere ble assisterende professor i biokjemi, så professor i farmakologi, og i 1954 professor i biokjemi. To år senere tok han amerikansk statsborgerskap.

I 1959 fikk Ochoa Nobelprisen i fysiologi og medisin for sitt arbeid på syntesen om RNA (Ribo Nucleic Acid), som likesom DNA består av kjeder av nukleinsyrer, og som har flere funksjoner i cellene. Han delte æren med Arthur Kornberg, en av disiplene hans som hadde brukt Ochoas teknikker til arbeidet på syntesen om DNA-molekyler.

“Me he dedicado a

investigar la vida

y no sé por qué

ni para qué”

“Jeg har viet meg

til å studere livet,

og jeg vet ikke hvorfor

eller til hva …”

Den tapte sønn vender hjem

Spania ville gjerne at den verdenskjente vitenskapsmannen skulle returnere til sitt fedreland, og man prosjekterte derfor forskningssenteret Centro de Biología Molecular i Madrid. I 1985 kom Ochoa tilbake til Spania, hvor han holdt flere stillinger innen forskning og medisin. Konen hans døde i 1986, noe som gikk veldig inn på ham. Allikevel fortsatte han forskningen på RNA inntil sin død, 1. november 1993 i Madrid.

Forskningssenteret, som var planlagt på 70-tallet ble endelig ferdigbygd og er oppkalt etter Ochoa. Hans forskning har bidratt betydelig til vår kunnskap om blant annet de grunnleggende mekanismene i metabolismen, karbohydrater, fettsyrer, B-vitaminets betydning, RNA og den genetiske koden.

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet