Månedsmagasinet på Costa del Sol

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email
Toledo
NORSKE
PLUSS+

Toledo

appelsiner
Overalt i Sør-Spania pynter appelsintrærne opp i gater og på torg. At den runde frukten har så stor plass i gatebildet har sin historiske forklaring.
 
I Jardines de Murillo ved bymuren i Sevilla prøver en norsk familiefar forgjeves å rekke opp til en av de fristende oransje appelsinene i rekken av trær. Etter et par hoppeøvelser, løfter han opp sønnen, og sammen får de plukket en appelsin. Familien må nok dessverre regne med at smaksopplevelsen blir mere enn småsur, for mange av trærne som pryder gatebildet i andalusiske byer, bærer frukter av arten ”citrus aurantium” som er nærmest uspiselige.
Spiselige eller ikke, så er synet av de mange appelsintrærne i gatebildet et herlig syn. Et av de stedene hvor appelsintrærne tar seg ekstra nydelig ut med sine historiske rammer, er appelsingården Patio de los Naranjos foran moské-katedralen La Mezquita i Córdoba. I den stemningsfulle gården omgitt av den gamle moskeens massive yttermurer står 96 appelsintrær i et gittermønster, og ved foten av trærne løper et nøye uttenkt nettverk av små vanningskanaler. Det var her de troende vasket seg før bønnen, den gangen Córdoba var hovedstad i det muslimske kalifatet al-Andalus.   
 
Frukten kom med erobrerne
Nettopp araberne og deres erobringer av store deler av Spania på 700-tallet er forklaringen på appelsintrærnes plassering i første rekke i det sørspanske gatebildet. For muslimene – kalt maurerne – innførte en rekke nye frukter og planter til den iberiske halvøya – blant annet sukkerrør, ris, sitroner og appelsiner.
Erobrerne hadde sans for å skape velfungerende vanningsanlegg, og den evnen kom også til uttrykk i form av imponerende prydhager med bassenger og springvann.  Et vakkert eksempel er det gamle mauriske palasset Alhambra som troner over Granada. Her inngår appelsintrærne og andre grønne elementer i en harmonisk sammensmeltning med vannbassenger og karakteristisk, arabisk ornamentikk.  
Men det var ikke bare appelsintrærne og de flotte hageanleggene som blomstret under det muslimske kalifatet. Også kunst, filosofi og vitenskap hadde gode vekstforhold under det muslimske styret som i flere hundre år representerte en tolerant og vitebegjærlig utgave av islam. Faktisk snakker historikere om at Córdoba i sin gylne periode var sentrum for det mest siviliserte samfunnet i middelalderens Europa. Den andre kalifen, al-Hakam 2., opprettet et bibliotek som etter sigende inneholdt 400.000 bind, og både jøder, kristne og muslimer levde i fredelig sameksistens i byen.
Men ingenting varer som kjent evig. På midten av 1100-tallet overtok en religiøs-fanatisk retning styret i Córdoba og jagde både jøder og kristne på flukt. Og etter den kristne gjenerobringen av Córdoba i 1236, var det maurernes tur til å la seg integreres med tvang eller bli utvist.
 
Arabiske fotspor
En annen severdig appelsingård med historiske rammer, finner man ved Sevillas imponerende katedral der gravmonumentet med de jordiske restene av selveste Christoffer Columbus er en av hovedattraksjonene i det enorme kirkebygget.
Akkurat som ved moské-katedralen i Córdoba er trærne forbundet med et fint mønster av små vanningskanaler som vitner om at muslimene også har vært i Sevilla. Og katedralen som er verdens tredje største kirkebygg, er da også bygget på fundamentet av en moské. Det 93 meter høye klokketårnet La Giralda er bygget oppå den opprinnelige minareten, og i murverket kan man se overgangen fra arabisk ornamentikk til kristen renessansestil.   
Katedralen i Sevilla er likevel en noe mer harmonisk bygning enn moské-katedralen i Córdoba der en kristen kirke er plassert inne midt blant skogen av arabiske søyler i den enorme moskeen. Den malplasserte bygningen er et bastant symbol på at respekten religionene imellom har vanskelige kår – både før og nå. Likevel må man ikke lure seg selv for et besøk i moské-katedralen hvis turen går til Córdoba, for bygningen er både severdig og fascinerende.
 
Appelsinen dro mot nord
Etter den kristne gjenerobringen og arabernes tilbaketog, ble appelsinene i Spania, og i de følgende århundrer dro de oransje fruktene til gjengjeld på litt av et seierstokt opp gjennom Europa. Blant Europas kongelige kom de eksotiske fruktene på mote, og danske Christian 5. fikk bygget et ”oransjeri” ved Rosenborg som likevel ikke eksisterer i dag fordi bygningen ble omdannet til kaserne for livgarden.
Vi må likevel et stykke opp på 1900-tallet før appelsinen blir alminnelig kjent blant folk og fe i Nord-Europa, og den klassiske appelsinjuicen på kartong ble først vanlig i Skandinavia på 1970-tallet.
I dag er de spanske appelsintrærne naturligvis også noe annet og mer enn vakre innslag i gatebildet. Spania er en av verdens største eksportører av sitrusfrukter som vokser i store plantasjer, og produsentene får kritikk for bruk av både illegal arbeidskraft fra Nord-Afrika og giftig overflatebehandling av fruktene.
Men den andalusiske appelsinen er fortsatt like romantisk når man finner fram til et lite, vakkert  torg mellom de hvitkalkede husene i Sevilla, Córdoba eller en annen sørspansk kulturby. Tross imponerende historiske severdigheter, kan det fort bli dagens beste opplevelse når man setter seg til rette under skyggen av appelsintrærne med en god bok, et par småretter fra den lokale tapasbaren – eller bare et glass ferskpresset appelsinjuice.  
Fakta om appelsinen
Ordet appelsin kommer fra det tyske apfelsine og betyr ”kinesisk eple”. Det er ikke så rart, for frukten stammer opprinnelig fra Kina.
På spansk heter appelsinen naranja som viser til fargen – oransje. Ordet ”naranja” har rot i det arabiske ”narun”.
Appelsinen har også fått sin plass i symbolspråket og mytologien. Spanjolene snakker om å finne sin media naranja – sin ”halve appelsin”- i form av kjærligheten til den eneste ene. Og når man får en appelsin i turbanen, er man jo bare en heldig potet – sagt med en annen populær matvaremetafor.
Av Laura Kjestrup Nielsen. Foto: Morten Herlev

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet