Månedsmagasinet på Costa del Sol
Historisk glimt: De gåtefulle tarteserne

Historisk glimt: De gåtefulle tarteserne

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email
Gåten om tarteserne, den første kjente sivilisasjonen i Syd-Spania, holder stadig vekk arkeologer og historikere beskjeftiget.

De første innbyggerne (Homo sapiens) på den iberiske halvøyen var jo ibererne, og tarteserne var kanskje etterkommere av ibererne, mens de også kunne ha vært fra Sentral-Europa, altså tidlige keltere, eller de var etterkommere av de såkalte havfolkene fra Midtøsten.
Det er mange forslag, men ingen vet det med sikkerhet. Hva man dog mener å vite er at de hadde sin storhetstid ca. år 1200 til 500 f.Kr. i store deler av dagens Andalucía og Extremadura.
Arkeologer graver nå i og omkring restene av en stor, 2.500 år gammel bygning på El Turuñuelo, et område på et hektar i Badajoz-provinsen. Alle mulige slag av gjenstander har dukket opp; pilspisser, potter, kroker og en stor kjele i bronse. I tillegg har man funnet en metallgjenstand som symboliserer to duer, som skulle ha hatt en religiøs betydning.
Med disse funnene håper man å komme et skritt nærmere tartesernes historie.
 

Myter og bibelhistorie

Tartesernes hovedby het antakelig Tartessos eller Tartessus, og den skal ha ligget ved elven Guadalquivirs utløp i dagens Huelva. Ingen vet nøyaktig hvor.
Den tyske arkeologen Adolph Schulten mente at den var det forsvunne Atlantis, mens andre tenker at Tartessos er det samme som Tarsis, som er nevnt flere steder i Det Gamle Testamentet.
Her står bl.a.: ”Herrens ord kom til Jonas, Amittajs sønn: Reis til den store byen Nineve, og rop ut over den at jeg har oppdaget deres ondskap. Men Jonas ville flykte til Tarsis, bort fra Herren. Han dro ned til Jafo, hvor han fant et skip som skulle til Tarsis. Han betalte hva det kostet, og så gikk han om bord for å seile med dem til Tarsis, bort fra Herren.”
Han ville altså så langt bort som mulig, og det var på den tids forståelse Syd-Spania. Han kom dog aldri så langt. Underveis ble han kastet over bord, deretter slukt av en hval, og tre dager senere kastet opp på land. Men det er en helt annen historie.
I salmenes bog 72,10 står det: ”Konger fra Tarsis og fjerne øyer skal frembære gaver, Sabas og Sebas konger skal bringe hyllest”. I Esaias Bok omtales tarsis-skip i forbindelse med en profeti om Tyrus.
Er det virkelig Tartessos, som bibelen omtaler, har byen vært betydningsfull nok til å ha vært kjent på østligere breddegrader.
Den gamle greske historieskriveren Herodot beskrev området som ’landet bak Herkules Søyler’, hvorfra han omtaler en kong Argantonio.
 

Riket i syd

Tartesernes rike skulle i de mange århundrene ha inkludert store deler av dagens Andalucía og Extremadura. De grunnla flere byer, heriblant Mijas Pueblo, hvis røtter skulle være fra omkring år 600 f.Kr.
Omkring år 800 f.Kr. begynte fønikerne å ankomme til den sydlige delen av den iberiske halvøyen. De solgte bl.a. vin til tarteserne, og de utvant forskjellige metaller, bl.a. omkring Río Tinto. Fønikerne fikk dog problemer med perserne hjemme, forlot Tartessos, hvorpå tarteserne fikk økonomiske problemer. Det fikk dem til å søke inn i landet, og det har vært i denne forbindelsen at ikke bare El Turuñuelo, men også flere andre bosetninger, har oppstått i innlandet.
Sebastián Celestino, som er direktør for Méridas arkeologiske institutt, uttaler at bygningen i El Turuñuelo nok har hatt en religiøs funksjon. Foreløpig er kun 10 prosent av stedet utgravd.
Felles for bygningene er at de rundt år 400 f.Kr. skulle være blitt destruert av tarteserne selv, fordi fiendtlig innstilte keltiske stammer kom vandrende fra nord.
Og arkeologene graver nå der hvor kelterne ikke fant noe av interesse. Mens det foregår, står vi tilbake med gåtene – og murene i Mijas.
Av Jette Christiansen

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet