På den andre siden … Arbeidsledigheten synker – fattigdommen øker

Det er mange nye prosjekter på gang. Ny vekst og nye arbeidsplasser skapes på Costa del Sol som aldri før. Politikere, fagforeninger, næringslivsfolk og bransjeforeninger nøler ikke med å henge en medalje rundt halsen. Men det er også en bakside av medaljen – en bakside som altfor sjelden kommer i fokus.

Foessa-stiftelsen (La Fundación FOESSA, Fomento de Estudios Sociales y Sociología Aplicada) har utallige ganger forsøkt å snakke ut om de nåværende sosiale problemene i Málaga-provinsen. Men de får ikke mye spalteplass. Her, derimot, får deres appeller god plass.

Siden instituttet jobber uavhengig og uten politisk innflytelse, er de definitivt verdt å lytte til – selv om det er skremmende tall. Basert på tusenvis av intervjuer, analyser og studier konkluderer instituttet med at 21,50 % av innbyggerne i Málaga-provinsen har store problemer med å betale husleien – uavhengig av om de eier eller leier sin bolig. Enda mer sjokkerende er det at 280 000 av våre medborgere ikke lenger kjøper reseptbelagte medisiner av økonomiske årsaker, og at nesten 200 000 innbyggere i provinsen i dag lever under EUs fattigdomsgrense. Det er mer enn én av ti innbyggere!

Foessas takk gir et nytt bilde av provinsen som bare de færreste utlendingene som tilbringer tid her kjenner til. Men bildet har (dessverre) ikke blitt manipulert. Til tross for flere gode år med vekst og etablering av nye arbeidsplasser i et uvanlig høyt tempo, er det altfor mange som har altfor lite. Det er en stor skam, for det er så mye annet vi har gjort veldig bra.

Da jeg ankom på slutten av 1990-tallet, slet vi, og Spania som helhet, med enorm arbeidsledighet og dårlig betalte jobber – ofte svarte jobber. Vi har klart å bøte på dette. Arbeidsledigheten er siden halvert, og dagens jobber er faste og på kontrakt. Lønnstallene har endret seg fullstendig, og spesielt etter pandemien har den spanske minstelønnen og andre lave lønninger tatt noen enestående hopp.

I tillegg har ting som kunne ha gått galt, gått bra. Koronapandemien kunne økonomisk ha sendt oss inn i en ny finanskrise. I stedet fikk vi en høykonjunktur.

Dessuten har konkurrerende reisemål som Tyrkia, Thailand og Costa Blanca, som kunne ha tatt over Málagas posisjon både som reise- og bygge-/investeringsmål, blitt hengende etter.

Costa del Sol har blitt så populær at selv de mindre attraktive områdene i området har blitt ettertraktede. Det finnes mange fordeler. Men når det blir for mange, blir fordelene nå til et minus. Dette skjer når man ikke er i forkant av utviklingen. De siste fem til ti årene har det blitt bygget altfor lite i hele provinsen. Når man samtidig gir fritt spillerom til alle slags entreprenører og kapitalfond på de få tomtene som er gjort byggeklare – og supplerer det med at vanlige utleieboliger fritt kan gjøres om til turistboliger, ender vi opp der vi har endt opp: med en enestående boligmangel og tilsvarende skyhøye kjøpe- og leiepriser for gjennomsnittspersonen, noe som slår bunnen av økonomien til den generelle befolkningen. Det er derfor 200 000 mennesker i dag lever under EUs fattigdomsgrense. Balansen har tippet.

Vi vokser og skaper arbeidsplasser som aldri før – men fattigdommen øker.