Månedsmagasinet på Costa del Sol
Úbeda – en magisk by

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email
Toledo
NORSKE
PLUSS+

Toledo

Det er ca. 250 km. fra Málaga til Úbeda, så det er lurt å ta en overnatting, og man bør kjøre via Granada, for ellers får man ikke den eksepsjonelt flotte turen over Sierra Mágina. Úbeda ligger i provinsen Jaén og Sierra Mágina har provinsens høyeste fjell, Mágina, på 2164 m.o.h.  Ca. 80 km. nord for Granada snur vi av motorveien A-44 mot Pegalajar for å se nærmere på byen som jeg i årevis har beundret fra veien, hver gang vi har kjørt nordover. Og vi ble ikke skuffet, for Pegalajar ligger vakkert til på en fjellhelling og er både pussig og spesiell. Vi parkerte ved rådhuset og gikk på utkikk etter kaffe og pan con tomate, siden klokken var 11 og vi var småsultne. Det var ikke en bar i sikte, så vi spurte et par lokale som sa at vi måtte gå videre til La Charca hvor det var barer. Hva er denne charca, tenkte vi, siden ordet betyr dam på spansk. Da vi endelig fant pytten, viste det seg at det var et stort innmuret vannreservoar som brukes til å regulere vannmengden som strømmer ut fra byens kilde, Fuente de la Reja. Akkurat i dag var det ikke vann i den, men når det er det, er det sikkert et fint sted å drikke kaffe. Og ganske riktig var det barer der, men i desemberkulden måtte sitte inne og nyte serveringen. Byen har flere severdigheter, blant annet det nakne fjellpartiet La Serrezuela, men vi skal jo videre over Sierra Mágina.  

Ruten fortsetter mot byen Mancha Real, og på veien passerer vi utkikkspunktet Siete Pilillas på venstre hånd. Her bør man ta et ministopp for å nyte den utrolige utsikten mot nord, hvor folk kaster seg ut i paraglidere eller går på turer. Fra Pegalajar kunne vi se den 7 km lange Sendero La Serrezuela rundt fjellet. Jeg kribler etter å ta stien, men det får bli neste gang, for vi skal jo til Úbeda. 

Etter Mancha Real fortsetter JA 3106 forbi byen Torres som også ligger nydelig til på en fjellskrent. Heretter heter veien JA 3107 og er både vill og vakker. Den slynger seg over fjellkjeden forbi passet Puerto de Albánchez, hvor det kjempefin utsikt østover. Vi fortsetter igjennom byen Albánchez de Mágina med et gammelt tårn som balanserer på toppen av en tynn klippe og beundrer El Torcal Albánchez, en spesiell fjellformasjon som rager opp i landskapet. 

Turen går videre mot Jimena, men innen vi kommer så langt, blir oppmerksomheten vår dratt til et skilt til El Pinar de Cañava med La Ruta de los Caracoles. Dette kan vi ikke bare kjøre forbi! For å tilfredsstille nysgjerrigheten, tar vi en avstikker som ender på en svingete vei. Etter cirka 6 km. kommer vi til El Pinar (Furulunden) og litt etter ser vi skiltet til Ruta de los Caracoles. Vi parkerer og følger en sti som leder til et steinbrudd. Se som pleide å jobbe der hadde bygget noen enkle steinhytter uten bruk as sement eller mørtel – litt av en jobb. Stien er anlagt slik at man kan se disse merkverdige boligene. 

Vi kjører videre mot Jódar, hvor en mindre vei fører oss direkte til Úbeda. Det er sent på ettermiddagen før vi kommer rem. Siden plassen hvor paradoren ligger er fredet og ikke har parkering, parkerer vi på byens sentralplass, Plaza de Andalucía. Så triller vi vår lette bagasje ned Calle Real til Plaza del Ayuntamiento. Rett bak denne ligger Plaza Vázques de Molina med paradoren. Det er en av Spanias eldste paradorer, innrettet i et renessansepalass (Palacio de Dean Ortega) fra 1500-tallet. Vi anbefaler absolutt å bo her når man besøker byen, dels fordi det er et fornemt sted som er morsomt å oppleve, og dels fordi kirken La Sacra Capilla del Salvador ligger et steinkast unna. 

Det var i denne lille kirken at den danske journalisten Charlotte Rørth møtte Jesus i 2008. Hun har skrevet flere bøker om møtet, hvor hun så Jesus som i et hologram på en grusvei i Palestina mens hun sto inne i kirken. Boken hennes ‘Jeg møtte Jesus’ ble bestselger og det har t.o.m. blitt laget en TV-serie om henne. Jeg har besøkt kirken flere ganger. Første gang var det en spesiell energi der inne, så både min reisefelle og jeg følte oss svimle og nesten kvalme. Denne gangen merket vi ikke noe, men jeg er sikker på at det finnes sterke spirituelle krefter i Úbeda, for jeg fikk selv en bølge over meg neste dag da vi besøkte San Juan klosteret. 

San Juan (1542-1591) er en av Spanias største mystikere, hvis dikt vi studerte som spanskstudenter på universitet. Da følte jeg en særlig tiltrekning til denne munken som allerede som ung opplevde åpenbaringer. Sammen med Santa Teresa de Jesus (hans samtidige og venn) regnes han for å være den fremste representanten for den spanske mystisismen. I klosteret hvor han døde er det laget et museum til ære for han (Calle Carmen 13).

Rett etter at vi går inn i kirken (som er bygget i rommet hvor San Juan døde) merker jeg en sterk energi skylle over meg. Den er vanskelig å beskrive, annet enn at det var  behagelig og oppløftende – som en brusing gjennom kroppen og en følelse av å være i kontakt med noe høyere. De andre i gruppen merket ikke noe. 

Ironisk nok var det bare i kirken at jeg opplevde den spesielle energien. Museet har minneverdige gjenstander fra San Juans liv og arbeid, bl.a. en voksfigur av San Juan som sitter og skriver i cellen sin. For meg er et besøk på dette museum en ‘must’. 

Úbedas arkeologiske museum ligge nœr (Calle Cervantes 6) i et veldig vakkert mudéjar hus fra 1400-tallet. Mudéjar betyr ‘de som ble igjen’ og refererer til ex-muslimene (som var konvertert til kristendommen) som ble igjen i Spania etter Granadas fall i 1492. Muséet er fylt med funn fra byen og omegn tilbake til steinalderen og er verdt et besøk. 

Endelig skal vi se La Sinagoga del Agua (https://sinagogadelagua.com/en/home-2/) som er utrolig interessant og har en original historie. Det er snakk om en synagoge med tilhørende bolig som ble brukt som bedehus for Úbedas siste jøder. Synagogen ligger i sentrum (Calle Roque Rojas 2), og ble tilfeldigvis oppdaget da man skulle bygge om et nabohus til turistleiligheter og lage en parkeringskjeller. Det var under dette arbeidet at de kom på en underjordisk synagoge. Synagogen ligger i to etasjer med samlingsrom øverst og et sted for rituelle bad i underetasjen. I den nedre etasjen finnes det også en brønn som stadig fungerer som ga La Sinagoga del Agua sitt navn. Man kan ennå se det rituelle badet og hjemmet til jødene som bodde der i 1492, året de kristne kalte annus mirabilis – miraklenes år. Grunnen til at det med deres øyne var et mirakel-år, var at det skjedde tre store begivenheter for det kristne Spania: 1. De siste muslimene ble landsforvist da Granada falt etter lang tids beleiring av det kristne kongeparet Isabel og Fernandos hœr. La Reconquista (gjenerobringen) var derved over og hele landet i kristne hender etter mer enn 700 år. 2. Christofer Columbus ‘oppdaget’ Amerika, og 3. De siste jødene ble også kastet ut av landet.

Det er den siste begivenheten som avspeiles i synagogen, hvor man kan se at hjemmet ble forlatt i all hast. Det virket også som beboerne trodde at de snart ville komme tilbake igjen, men det skjedde aldri. Sammen med 200.000 andre spanske jøder ble de landflyktige og spredt over hele verden. 

Å kaste ut både muslimene og jødene samtidig, var som å skyte seg selv i foten, for muslimene var flinke med jordbruk og hadde bygget mange vannanlegg så de kunne dyrke mat.  Nå var det færre til å gjøre arbeidet, og de kristne kunne på begynnelsen ikke finne ut av hvordan vanningsanleggene fungerte.

Jødene på sin side hadde ledet handel og finansverdenen, og hvem skulle nå ta seg av disse viktige samfunnsinteressene? Ingen. Spania opplevede en skikkelig økonomisk og kommersiell nedtur og det tok lang tid før man fikk det i gang igjen. Selvfølgelig hjalp oppdagelsen av Amerika på budsjettet, da store rikdommer snart begynte å strømme inn – i hvert fall til overklassen og kongene. 

Men tilbake til synagogen i Úbeda. Det var rørende å se dette stedet som hadde ligget glemt i over 500 år. På ett tidspunkt var det en damefrisør her, og innehaveren brukte vannet fra brønnen uten å vite at hun befant seg i en arkeologisk perle. 

Synagogen kan bare besøkes på en guidet tur, og man må reservere plass som kan gjøres på turistkontoret på Plaza Andalucía. Det ikke er lov å ta bilder uten forhåndstillatelse i synagogen. 

Jo, det er masse magi i Úbeda, som bare ligger der og venter på vårt besøk. 

Av Else Byskov

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet