Månedsmagasinet på Costa del Sol
Med oksen i hælene gjennom Pamplona

Med oksen i hælene gjennom Pamplona

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

alt

6. juli starter landets vanvittigste festuke, San Fermín i Pamplona, en by som normalt ikke gjør så mye vesen av seg, men som tv-stasjoner verden over viser klipp fra når oksene sammen med bysbarna og 1,5 millioner besøkende slippes løs i gatene.

Pamplona sentrum er fylt til bristepunktet, og du må stå tidlig opp for å få en plass langs rute som oksene løper når de slippes løs klokka 8 hver morgen. Tidligere på morgenen besøke navarro’ene statuen av San Fermín der de synger den samme sangen tre ganger for på den måten å få hans velsignelse.
Når den første oksen slippes ut av innhegningen, tennes en rakett fra rådhuset. En ny rakket tennes når den siste av de i alt seks oksene er på ve gjennom gatene. Fra kirken Santo Domingo løper de over rådhusplassen, ned Calle Mercaderes der en skarp sving fører dem inn i Calle Estafeta, rutens lengste strekning. Deretter kommer følget inn i Calle Duque de Ahumeda som fører fram til tyrefekterarenaen. Strekningen er bare 825 meter lang, og det tar normalt oksene rundt tre minutter å løpe strekningen. Etter de seks oksene kommer flere eldre okser som har til oppgave å presse de andre oksene til å løpe fortere.

Rød-hvide tørkle
Alt dreier seg om å tørre å løpe foran oksene som i panikk galopperer gjennom de brosteinbelagte gatene. De faller ofte på hjørnet av Calle Mercaderes som de lokale løpere er lure nok til å unngå. Deltagerne som kler seg i hvitt med røde halstørkle og røde magebelter, danner et fargerikt skue når de løper foran de forsvarsløse dyrene. De fleste okseløperne klarer likevel ikke mer enn 50 meter, noe som kan skyldes at mange av dem stiller til start rett fra nattens utskeielser.
Siden 1924 er 15 mennesker omkommet, men faktisk kommer de fleste i dag til skade på grunn av flyktende folkemasser.

Tre fester på en gang
Ifølge historikerne startet Sanfermines som en sammensmelting av tre forskjellige fester. Den religiøse som hedret helgenen (san) Fermín, kvegmarkedet, en tradisjon fra det 14. århundre, og selve oksefesten som handler om tyrefekting, som noen mener stammer tilbake fra før vår tidsregning.
San Fermin, som vi kjenner den som i dag, startet i 1591, og senere utvidet man programmet med fyrverkeri, dans, musikk og annen underholdning.
På 1900-tallet nådde festens popularitet nye høyder. Ernest Hemingways evinnelige fascinasjon av Spania og okser fikk ham i 1926 til å skrive ”The sun also rises”, og denne boken inspirerte folk fra hele verden, spesielt mange amerikanere, til å ta en pilegrimsreise til Pamplona for på tradisjonelt og gammelt vise mannsmot.

Aktivister og oksehalesuppe
Senere kom ytterligere en ingrediens med festlighetene da aktivister demonstrerte mot okseløpene som de mener er dyrplageri.
Oksene brekker da også ofte både bein, horn og haler underveis, men overlever løpene. Men dette redder dem ikke fra skjebnen, for samme ettermiddag skal delta i tyrefektingen, og deretter blir de en viktig ingrediens i oksehalesuppen samme kveld.
Løpet gjentas med seks nye okser hver morgen fram til 14. juli da festuka avsluttes ved midnatt og med fellessangen Pobre de Mi på Plaza Consistorial.


Pamplona er ikke den eneste byen der du kan løpe med okser. Mange andre nordspanske byer har tilsvarende tradisjoner. Noen steder binder man til og med halm på hornene deres og tenner på, og i Valencia lokker man oksene ned til havna der løperne i siste øyeblikk hopper unna slik at dyrene faller i vannet.
 


 

Av Jette Christiansen

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet