”Hvor gammelt er Spania?” ble undertegnede for en tid siden spurt om.
”Tja, det kan du spørre om,” lød det litt upresise svaret.
Går vi et lite øyeblikk helt tilbake i historien, finner vi at de gamle iberere ikke hadde et samlet rike, mens romerne betraktet dagens Spania som en provins. Vestgoterne som kom etterpå, samlet ikke hele landet under et kristent dominert rike, mens maurerne aldri lyktes i å underlegge seg verken Asturias, Cantabria eller Baskerland.
Spørsmålet er altså hvor gammel den staten som vi i dag kaller Spania egentlig er, noe som er vanskeligere å svare på enn man umiddelbart skulle tro. Selv spanske historikere er uenige om når årstallet.
Her kommer noen forslag til svar:
Et ekteskap samler et land
Dronning Isabella (Isabél I) ble, selv om det er diskutabelt, tronfølger til de gamle rikene Castilla og León da hun i 1469 giftet seg med Ferdinand (Fernando II) som var arving til Aragon og Navarra.
Castilla og León ble allerede på denne tiden ansett til å være vuggen til det spirende Spania, selv om det også er diskusjoner om akkurat hvor denne vuggen stod plassert.
Isabella ble regent over Castilla og León i 1474, mens Ferdinand først fem år senere kunne kalle seg konge over Aragon og Navarra.
Ekteskapet mellom de to som senere skulle bli kjent som De katolske monarkene, forbinder de fire rikene som inkluderer det meste av det øvrige Spania. En modernisert utgave av romernes Hispania.
Majestetene nedsatte et råd med adelige og dommere som ledet og rådet over byene, og dette felles rådet er én av årsakene til at deres ekteskap og endelige overtakelse av makten i 1479 av flere historikere anses som årstallet for og årsaken til Spanias begynnelse.
Isabella og Ferdinand samler likevel aldri de fire rikene som én stat.
Punktum settes ved gjenerobringen
1492. Dette legendariske årstallet da Isabella og Ferdinand avslutter gjenerobringen etter først å ha inntatt bl.a. Ronda og Málaga ved endelig at forvise maurerne fra Granada. Andalucía er nå også innlemmet, og hele Spania er kristent og kan kalles et katolsk forbund.
Men er det mulig å ha to monarker i ett land?
Den vanvittige, den første
Deres tredje barn, Johanne, blir i 1496 giftet med Filip – som i Filip den Smukke – i Nederland. Han er av den habsburgske slekten og den tyskromerske keiseren Maximilian IIs eldste sønn. Nå er han arving til halve Europa.
Hennes eldre søster er allerede giftet bort – det var noe med at man ville holde seg som gode venner med portugiserne – og da hennes bror, Juan, dør som ung og en rekke andre ulykker rammer familien, arver hun tronene i foreldrenes fire riker.
Denne begivenheten som finner sted i 1502, er også kalt det egentlige startskuddet på det moderne Spania, ettersom hun er enemonark over Spania. Nesten da.
Hun regjerer i 50 år, men de fleste årene bare på papiret. Hun får en sinnslidelse som gir henne tilnavnet ”den vanvittige” og som hun alltid vil bli husket for. Det er flere teorier rundt årsaken. Den ene er at hun er svært forelsket i Filip som er henne utro, en annen at hun lider av fødselspsykose etter å ha født seks barn.
Blant dem er Carlos, og han forsøker å ta tronen fra sin mor, noe han lyktes delvis med fordi han blir de facto regent fra 1516, selv om Johanne lever til 1555. Carlos I arver for øvrig i 1519 sin fars tittel som tyskromersk keiser og kalles derfor Karl V.
Første grunnlov skrives Cádiz
1812 kan også være et svar. Før den tid er det mange år med elendighet, opprør og kriger, bl.a. Den spanske arvefølgekrigen og den franske invasjonen. Napoleon forviser kong Ferdinand og medlemmene av noe som kan minne om en regjering, nemlig Cortes. I 1810 samles medlemmene av Cortes i Cádiz der man i 1812 underskriver Spanias første grunnlov.
Det er derfor ikke noe absolutt korrekt svar på spørsmålet om det moderne Spanias alder, ettersom ingenting av det som her er nevnt er helt feil. Og det er naturligvis unntak i form av visse områder eller regioner, først og fremst Catalonia og Baskerland, og derfor kan svaret på de tidligere nevnte spørsmålene bare kan være delvis riktig.
