På Picasso-museet med egen guide: ERIK MELING

«Ingen av oss guider liker å stå å brøle»

Å gå på et museum på egen hånd kan være spennende. Å lytte til en audioguide kan være informativt. Men ingenting kan sammenlignes med en omvisning med en autorisert guide som virkelig vet hva de snakker om.

Det Norske Magasinet ble med den norske guiden Erik Meling (61) på Picasso-museet i Málaga, og vi kom ikke bare ut med ny forståelse av kunsten, men også et helt unikt innblikk i den verdenskjente kunstneren.

På norsk, ‘svorsk’, engelsk og spansk

Utenfor Picasso-museet venter allerede Erik med gruppen han skal gi en omvisning til. Guiden som opprinnelig er fra Haugesund, studerte kunst og teater og har blant annet jobbet som regissør – ferdigheter han har tatt med seg inn i guideyrket. Da han oppdager at flesteparten i gruppen er svenske, hopper han sømløst over til svensk – eller svorsk som han kaller det, for her er humoren er aldri langt unna. Køen utenfor museet er allerede lang, men så snart dørene åpner, forsvinner Erik på innsiden og arrangerer at vi kan gå direkte inn. Forhåndsregisterte grupper har prioritet, og vår proffe guide overlater ingen slike ting til tilfeldighetene.

Erik og mannen Karl-Gunnar Fjellestad ønsket erfaringen av å bo i utlandet og kom til Spania i år 2000. En ting som var soleklart for dem, var at de ikke ville bo nær turistmassene, men så ble de likevel betatt av Málaga by. «Vi hadde en fantastisk periode her før vi flyttet på landet. Jeg fullførte kunstutdannelsen min med en Master og bortsett fra pandemiårene, har jeg jobbet med dette siden, først som ledsagende reiseleder og senere som autorisert guide.»

Hva kreves det egentlig for å bli en autorisert guide?

Man kan ha en universitetsgrad, tilsvarende en Bachelor, i turisme hvor man lærer alt fra publikumshåndtering til historie. Alternativt kreves en Mastergrad i for eksempel kunst- og kulturhistorie. Det finnes steder i Spania hvor man ikke trenger en autorisert guide, men i hva som regnes som ‘monumentale områder’ må man ha det. Her i Málaga er det også en fordel å være medlem i en av de tre guideforeningene i byen. Samtidig trenger vi spesielle kort for museene vi omviser i, og disse må fornyes annethvert år.

Hvilke språkkunnskaper bør guider ha?

Alle guider må ta språkeksamen. Før holdt det med B2-nivå, men nå krever de C1. Man må ha to språk på guidekortet, og norsk og engelsk er mine offisielle språk. Utover det kan man guide på så mange språk man vil. Jeg snakket ikke spansk da vi flyttet hit og måtte lære meg det som voksen. Det var bare å sette i gang å pugge og gjøre feil, og det tok sin tid. Jeg brukte i hvert fall fire år på å mestre språket.

Hva ønsker du å formidle til gjestene dine?

Jeg forsøker alltid å stille gjestene spørsmål og sette ting i perspektiv. For meg er kultur en rekke aktiviteter, objekter eller hendelser som viser oss hvem vi er. Kunst på sin side er tilsvarende aktiviteter eller gjenstander som utfordrer og stiller spørsmål ved hvem vi er. Jeg liker å få gjestene til å reflektere over hvordan et stykke kunst eller en bygning var tiltenkt og hvordan den har fungert. Mye av kunsten i Spania er kirkekunst, da kirken hadde opplagte behov for kunst gjennom tiden. Kunstnere laget bestillingsverkene, men kirken som oppdragsgiver hadde alltid helt klare strategier og formål med verkene. Min formidling handler derfor ikke bare om kunst eller arkitektur, men også hvordan disse er skapt med hensikt. Alt trenger selvsagt ikke handle om kunst heller. På rundreiser eller vandreturer snakker jeg like gjerne om industri- eller landbrukshistorie som også er utrolig spennende.

Hva er en bra størrelse på en turistgruppe?

Det kommer litt an på. For min del synes jeg det er behagelig å ikke være mer enn 10 – 15 på museer som ofte har små rom, mens i byen går det greit å være 20-30 mennesker. Vi har ikke lov til å være mer enn 30 i monumentale soner som er bra, for ingen guider liker å stå å brøle

Hvordan får du tilhørerne interessert?

Det er et dilemma som guider jobber med hele tiden. Jeg omviser studiegrupper og kunstgrupper som liker å gå i dybden, men de fleste folkene jeg guider er feriegjester. Og når man er på ferie, vil man gjerne unngå å høre om problematiske ting. Likevel ligger de mest interessante opplysningene ikke alltid på overflaten. Du må kanskje bevege deg litt ut av turistsentrum for å få det store bildet. Dess mer man blir kjent med et samfunn, dess mer spennende blir problemstillingene, og utfordringen for oss guider er å kommunisere denne spenningen uten å miste tilhørerne. Formidlingsevne og tilstedeværelse er derfor opplagte evner for guider. Man er selvsagt ingen entertainer, men samtidig bør humor også være del av formidlingen.

Málagas ‘nye’ gamleby og Picassos fødested

Málaga by har utviklet seg svimlende siden de flyttet til Spania, men Erik ser mesteparten av utviklingen som positiv.

Hvor er dine yndlingssteder å guide i Málaga?

Med begrenset tid blir fokus ofte sentrum, men jeg har stor glede av å vise andre deler av byen. Hvis gjestene kommer fra flyplassen, kjører vi gjerne gjennom bydelen Huelin. Den er ikke spesielt spennende arkitektonisk, men den viser hvordan de fleste spanjoler bor. Ellers liker jeg å bringe gjester til steder hvor historien ikke presenteres i perfekt kronologisk rekkefølge – som Teatro Romano hvor den mauriske borgen, det romerske teateret og fønikiske rester ligge hulter til bulter. Jeg liker også å vise fasaden på Santiago-kirken for å forklare hvordan de kristne kopierte en islamsk arkitekturstil og brukte denne til å lage en kirke dedikert til Santiago. Santiago ble Spanias skytshelgen nettopp for – ifølge en drøm – å ha hjulpet med å drepe maurerne på slagmarken – mange hundre år etter hans død, riktignok. Ellers er standardprogrammet for alle turistopplegg sentrum og den såkalte gamlebyen.

Hva mener du med ‘såkalt’ gamleby?

Det er selvsagt mange eldre bygg i gamlebyen som for eksempel Casa consistorial fra 1528, men på tampen av 1800-tallet var Málaga en industriby med et borgerskap som ønsket å rive gamle bygninger slik at byen skulle bli det nye Chicago. Derfor er deler av hva vi nå kaller gamlebyen (som Calle Larios) et sentrumsfornyelsesprosjekt som ble bygd i Chicago-stilen på 1890-tallet. Jeg synes det er kjempekult å snakke om slike ting, for alle samfunn har jo en ambisjon om å fornye seg.

Hvorfor bør besøkende ikke gå glipp av Picasso-museet?

Picasso som var født i Málaga, var en dynamo og en motor innen kunstlivet i Europa gjennom hele sin levetid. Enkelte kunstnere var veldig tro til én stil som de beholdt gjennom hele karrieren, mens Picasso jobbet over hele skalaen. Derfor gir dette museet oss anledning til å forstå kunst i en mye større sammenheng. Bygget selv er en perle og kunsten henger utrolig flott, men rommene er små. Jeg tror ikke folk i Málaga forestilte seg at det skulle komme så mange mennesker til byen eller hvor stor interesse det skulle bli for kunstneren. I Málaga finner man også huset hvor Picasso ble født med en del visuelt materiale og dokumentasjon om hans barndom. Det viktigste er Picassos Skissebok #7. Denne kunsthistoriske skatten kan man se der!

Hvilken spansk kunstner fascinerer deg mest?

Francisco de Zurbarán er nok min store favoritt. Han var en barokkmaler på lik linje med den verdenskjente Velásquez. Zurbarán malte de mest fantastiske tekstiler og antrekk, som munkene i Cartuja-klosteret i Sevilla med deres kritthvite kapper mot en sykelig gul bakgrunn. Zurbarán er bare superspennende.

Jobb i byen og fritid på landet

Til daglig bor Erik og Karl-Gunnar «skikkelig på landet» mellom Antequera og Sevilla, selv om de har beholdt leiligheten i Málaga for litt smak av storby. «Huset vårt ligger i et veikryss mellom fire landsbyer. Vi er omgitt av olivenmarker og en stor fabrikk og stedet ser ikke ut som en spansk turistbrosjyre i det hele tatt, men miljøet er veldig autentisk.» Begge verdsetter det store sosiale rommet i Spania og har funnet seg godt til rette i Andalucía. «Spanjolenes rytme fungerer for spanjoler, og hvis man bare lar seg være del av den kulturen og rytmen, så hender ting når de hender, selv om de ikke nødvendigvis bruker våre tidsstandarder.»

Hvordan fant dere deres spanske hjem?

Vi hadde lett etter hus lenge og hadde vært på utallige visninger og også blitt lurt, så vi var litt demotiverte. Da vi skulle på visning i hva som nå er vårt hjem, ville vi i hvert fall ikke se lettlurte ut, så jeg kledde meg meget formelt med attachekoffert og det hele. Med en gang vi kom inn på kjøkkenet, visste vi at vi hadde funnet stedet. Jeg holdt likevel en streng mine ovenfor eiendomsmegleren og sa at vi ville sjekke ut nabolaget. Men det rare var at da vi begynte å gå rundt, forsvant alle persiennene ned hver gang vi gikk forbi et hus. Vår nabo Dolores har i ettertid betrodd at det var hennes skyld. Da hun så meg komme med dokumentmappen, ringte hun til alle naboene og sa at «I dag må dere ikke være hjemme, for i dag har skatteetaten kommet!» 

Kunsthistorikeren som har en genuin varme og selvironi, er alltid åpen for ny lærdom og innrømmer at han ofte møter gjester som tilfører ham spennende informasjon. I skrivende stund forbereder han besøk på Prado-museet og Reina Sofia i Madrid med en norsk kunstforening – en gruppe som garantert ønsker å høre hva han har å si.

«Det gleder meg stort når jeg merker at folk er engasjerte og stiller spørsmål eller kommer med argumenter. Da føler jeg at jeg har bidratt til noe,» avslutter den norske guiden.

For mer informasjon, besøk https://eriksverden.com/