Månedsmagasinet på Costa del Sol
Derfor kiler det i magen – Gåsehud av musikk? – Kaldt eller varmt vann best? – Sex svekker ikke idrettsprestasjoner

Derfor kiler det i magen - Gåsehud av musikk? - Kaldt eller varmt vann best? - Sex svekker ikke idrettsprestasjoner

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email
Sex svekker ikke idrettsprestasjoner

Derfor kiler det i magen

Du har nettopp satt deg i vognen på en berg- og dalbane, og nå kjenner du at det kiler og kribler voldsomt i magen, for snart skal du gjennom looper og andre nervepirrende opplevelser. Vet du hvorfor det kiler? Jo, kilingen i magen skyldes først og fremst hjernen din, fordi den har skjønt hvilke forventinger du har foran berg- og dalbane-turen.
– Dessuten handler det om frykt og overlevelse, sier Jens Bo Nielsen, professor ved Institutt for nevrovitenskap og farmakologi ved Københavns Universitet: – Når vi kjører i berg-og-dalbane, aktiverer vi noen av de symptomene som oppstår i kroppen når vi er i virkelig fare. Det handler om frykt og kamp og gir oss hjertebank og angstsymptomer, forklarer han.
Når vi blir redde, slår hjertet raskere og hardere. I berg-og-dalbaner, blir balanseorganet vårt, som sitter i øret, også påvirket. Dermed kan vi få en følelse av å ha mistet retningssansen. Alle disse reaksjonene og følelsene opplever vi som om det kiler nervøst i magen, ifølge den danske forskeren.

Gåsehud av musikk?

Hvorfor kan musikk noen ganger få hårene på armen din til å reise seg og huden til å bli knudrete eller nuppete? – Dette er egentlig en slags fryktreaksjon, forklarer professor Peter Vuust ved Aarhus Universitet. Fenomenet har forøvrig fått et eget vitenskapelig navn “Musical Chills”. Forskere har funnet ut at hjernen vår skiller ut belønningsstoffet dopamin når vi opplever såkalte Musical Chills.
– Når vi hører på musikk, bygger vi opp en forventning til det store stedet i musikkstykket der det skjer en hel masse som prinsipielt sett og overlevelsesmessig kunne føles litt truende. Men fordi vi vet at det ikke er det spor farlig, responderer vi med velbehag som dopaminet sørger for. Akkurat som når vi ser en grøsserfilm, sier Vuust.
Forskerne mener forøvrig at dette med at håret reiser seg er en etterlevning fra en fjern fortid da vi mennesket hadde pels og da gåsehuden fikk pelsen til å stritte for at vi skulle se mer truende ut dersom vi skulle komme i en farlig og truende situasjon. En slags forsvarsmekanisme, ifølge Vuust.

Kaldt eller varmt vann best?

Det korte og raske svaret er at om du vasker deg for å fjerne eller ta livet av bakterier, så har ikke temperaturen noe å si. Grunnen er at vannet må minst være 60–65 grader varmt før det blir antibakterielt, og da brenner vi oss.
Også en amerikansk undersøkelse fra 2001 viste at det er umulig å ta livet av bakterier med håndvask. Under dette forsøket smurte forsøkspersonene hendene inn i bakterier. Deretter de vasket dem med håndsåpe i 15 sekunder ved forskjellige temperaturer, fra 4,4 grader til 48,9 grader. Deretter skylte de hendene i 10 sekunder. Studien viste at temperaturen ikke var avgjørende.
Temperaturen har altså ikke noe å si for hvor effektivt du kan fjerne bakterier.
Likevel kan det mellom være en god idé å vaske hendene i varmt vann, for eksempel hvis man skal fjerne fett og skitt.
– For jo varmere vannet er, jo mer effektivt fjerner det skitten og fettet fra fingrene. De fleste har nok prøvd å få olje fra sykkelkjedet på fingrene og opplevd at det var lettere å fjerne med varmt vann, sier Brian Kristensen ved Statens Serum institut.

Sex svekker ikke idrettsprestasjoner

Dette slår forskerne fast etter å ha gått gjennom hundrevis av studier knyttet til emnet. – Det finnes ingen klare vitenskapelige beviser for at seksuell aktivitet har negativ effekt på idrettsresultater, sier professor Laura Stefani ved Universitetet i Firenze. Forskerne mener at ingen idrettsutøvere dermed bør føle skyld for å ha hatt sex dagen før en konkurranse:
– Med mindre sexen foregår under to timer før en øvelse, tyder bevisene tvert om på at seksuell aktivitet kan ha en positiv effekt på resultatene, sier Stefani. Forskerne mener likevel at det trengs mer forskning på dette feltet for å finne ut av eventuelle forskjeller mellom kjønn og ulike former for idrett.

Katter – vikingenes beste venn

Ny forskning viser at kattene var populære også blant vikingene og at de rett som det var ble med på vikingtokter. I verdens første storskala DNA-undersøkelse på oldtidskatter viser franske forskere til at katter kom til Eurasia og Afrika sammen med bønder og sjøfolk, blant dem vikinger. Forskerne undersøkte DNA fra 209 katter fra mer enn 30 arkeologiske utgravinger i Europa, Midtøsten og Afrika. De fant blant annet katterester i en vikinggrav nord i Tyskland. – Vikingene kan ha tatt med seg katter på reiser for å holde rotter unna, sier forsker Eva-Maria Geigl.
Vikingekatter er ikke noe uvanlig for Jes Martens ved Kulturhistorisk Museum i Oslo: – I norrøn mytologi er katten en tilbakevendende figur, forteller han. Han nevner blant annet Frøyas katter, som blir omtalt både i Snorres Edda og andre steder:
– Kjærlighetsgudinnen Frøya hadde to katter som trakk vognen hennes. Og da Tor besøkte Utgard og forsøkte å løfte Utgard-Lokes katt, viste det seg å være Midgardsormen som selv ikke Tor greide å løfte, sier han.

Sunt… men med masse sukker

Frukt inneholder sukker. Betyr det at vi helst bør unngå å spise for mye av dem?
– Mesteparten av kaloriene fra frukt, utenom avokado, kommer fra sukker, men frukt består samtidig mest av vann. Frukt inneholder også mye mer, blant annet fiber, vitaminer, kalium og polyfenoler, sier Erik Arnesen som er medlem av Nasjonalt råd for ernæring:
– Det vi derimot bør begrense er såkalt fritt sukker, det vil si sukker som er tilsatt, eller sukker i honning, sirup og juice. Arnesen legger til at om du likevel er bekymret for sukkerinnholdet i frukt, kan du velge å spise epler, pærer, sitrusfrukter, steinfrukter og bær, framfor tropiske frukter. Men som med alt annet gjelder det å ikke overdrive fruktinntaket heller.
– Ingen bør unngå å spise frukt. Det kan faktisk være direkte uheldig for folkehelsen. Rundt 1400 dødsfall av hjerte- og karsykdommer i Norge i 2013 kan tilskrives et lavt inntak av frukt, avslutter Arnesen.

Satellittmerking løste gåten

Du visste kanskje at ålen svømmer helt til Sargassohavet ved Mexico-golfen for å gyte? Helt siden antikken har ålens vandringer opptatt oss mennesker, uten at noen hittil har greid å finne særlig gode svar. Nå har satellittmerket ål vist at fisken bruker mye lengre tid på den over 5.000 km lange og farefulle ferden til gyteområdene enn det forskere tidligere har trodd. For rundt en måneds tid siden og fram mot jul legger ål fra hele Europa ut på sitt livs reise. Og det er kanskje ikke så rart at den tar seg god tid på veien. For ved veis ende, i Sargassohavet, gyter ålen for første, siste og eneste gang før den dør.
Satellittmerkingen har dokumentert at ålen kan svømme med en hastighet opp mot 47 km daglig, men med en gjennomsnittlig fart på 20 km per dag. Dermed bruker de fleste ålene inntil et år på den lange reisen.
 
Kilder: NTB, videnskab.dk, forskning.no, Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Av Arne Bjørndal

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet