Månedsmagasinet på Costa del Sol
Tøffe tider september 2016

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

shutterstock 379929451

Bra for hjertet å trene – men ikke for hardt
Regelmessig trening reduserer risiko for hjerteflimmer. Mye og hard trening øker risikoen. Det viser en undersøkelsen som ble gjennomført i Tromsø i 1986 og 1987 og der 20.484 deltakere dokumenterte hvilepuls og selvrapporterte fysisk aktivitetsnivå. Personene ble fulgt opp av forskerne, og i 2010 ble det bekreftet at 750 av deltakerne hadde eller hadde hatt hjerteflimmer. Etter justering for alder, kjønn, røyking, BMI, høyde, sykdom o.l., viste det seg at det var de som hadde oppgitt moderat fysisk aktivitet i form av gåtur, sykling eller annen lett mosjon – minst fire timer hver uke – som hadde lavest risiko for flimmer. Risikoen var 19 prosent lavere for de som var moderat fysisk aktive enn for de som oppga at de var lite fysisk aktive, ifølge undersøkelsen. Det viste seg også at de de inaktive kom bedre ut enn de deltakerne som oppga hard trening eller konkurranse flere ganger i uka. De som trente så hardt hadde 37 prosent høyere risiko for hjerteflimmer enn de som ikke trente.

shutterstock 334013546

Vi liker morsomme båtnavn
Over 750.000 fritidsbåter seiler i norske farvann. Tradisjonelt sett har båtene kvinnenavn, men noen drar det litt lenger. En gjenganger blant båter som koser seg i fint sommervær, er varianter av Costa, f.eks. Costa Mye, Costa Nok, Costa Litt, Costa Mer, Costa Mindre, Costa Plenty. Nettopp penger er en gjenganger når det gjelder valg av båtnavn. Tom Konto 2, Pengesluk, Gjeldfrid, Pruta Nok, Kong Kurs III, Fattigmann II og Raka Fant er eksempler på dem som kanskje synes at båtlivet koster litt mer enn det de skulle ønske. Og eierne bak båter med navn som Synkfrid, Badebalja, Ausefatet og Plopp-Plopp er kanskje ikke overbevist om at båten er sjøklar og sjøsikker? Eieren av Plunder og Heft har nok hatt nok å stri med.
Det båtnavnet som er mest brukt blant fritidsbåter i Norge er imidlertid ganske så tradisjonelt. Ifølge listen som forsikringsselskapet If og Småbåtregisteret til Redningsselskapet har utarbeidet, er Svanen det mest populære båtnavnet blant norske lystbåteiere.

shutterstock 353116850

Hva er det med amerikanerne?
I disse valgkamptider er det mange som hevder at amerikanerne er litt spesielle. Ja, for de er mer individualistiske, mer religiøse og mer materialistiske enn andre folk, hevder forskningsinstituttet Pew Research Center. De ba mennesker i 44 land si seg enige eller uenige i dette utsagnet: «Suksess i livet er i ganske stor grad bestemt av krefter utenfor vår kontroll». Hele 57 prosent av amerikanerne seg uenige i utsagnet. Det er langt over det globale gjennomsnittet på 38 prosent som var uenige. Når amerikanere på en skala fra 1 til 10 ble bedt om å svare på hvor viktig det er å arbeide hardt for å få et godt liv, så svarte hele 73 prosent «10» på skalaen. Altså svært viktig. Et annet forhold er at folk i rike land generelt er mindre religiøse enn folk i fattige land. Men slik er det ikke i USA, for amerikanerne er både rike og religiøse. Da forskerne spurte om tro på Gud er en forutsetning for å være et moralsk menneske med gode verdier, svarte 53 prosent i USA bekreftende. I et sekulært land som Frankrike, var det bare 15 prosent som mente det samme. Amerikanere er dessuten kjent for å være optimistiske. Generelt er det slik at jo rikere et land blir, desto mørkere ser folk på livet de lever. Mest hverdagslykke oppgir folk i deler av Afrika og Sør-Amerika, mens de minst lykkelige er å finne i det rikere Europa, Japan og Sør-Korea. Men altså ikke i USA!

Trygt å bade etter mat?
Norske barn har i mange år vokst opp med formaningen fra foreldre og foresatte om å vente en time eller to med å bade etter å ha spist. Årsaken? Fordi det da skulle være lettere å drukne. Nå slår ekspertene kontra og hevder at det bare er å kaste seg uti vannet rett fra matbordet, – om du vil.
– Jeg ble også advart da jeg var liten. Men dette er nok i stor grad en myte, sier ernæringsfysiolog Therese Fostervold Mathisen ved Norges idrettshøgskole.
Hun er doktorgradsstipendiat ved Seksjon for idrettsmedisinske fag og kan mye om hva mat og fysisk aktivitet gjør med kroppen. Ut fra generell kunnskap om fordøyelsen ser hun ikke noen grunn til å la være å bade rett etter et måltid.

Luftforurensing gir 6,5 millioner dødsfall
Luftforurensing utgjør den fjerde største trusselen mot vår helse, heter det i rapport fra det internasjonale energibyrået (IEA). Hvert år dør 6,5 millioner mennesker for tidlig som følge av luftforurensing. Antallet vil øke dersom ikke energisektoren kutter utslippene, advarer byrået. Dersom det ikke blir foretatt endringer i hvordan verden produserer og bruker energi, kommer forurensingen til å være enda mer ødeleggende for menneskeliv, ifølge rapporten. Luftforurensingen stammer i hovedsak fra kraftverk, fabrikker og kjøretøy. Husholdningsforurensing kommer fra skitne komfyrer først og fremst i utviklingsland. Hvert år mister rundt tre millioner mennesker livet i ung alder som følge av luftforurensing. Utslipp og røyk fra ovner i hjemmet sees i sammenheng med 3,5 millioner dødsfall, ifølge rapporten.

… og dessuten får du rynkete hud
Byfolk får rynkete og flekket hud av luftforurensningen. Tyske forskere mener at partikler i lufta kan være en viktig årsak til at folk bosatt i byer får skrukkete og flekkete hud før de blir gamle. Luftforurensning gir tidlig aldring av huden, varsler de.
Kosmetiske produkter som brukes av mange kvinner for å få myk og glatt hud, kan gjøre det hele enda verre. Luftforurensning i urbane områder skyldes ofte biltrafikk, særlig dieselbiler og tungtrafikk. Det er små partikler av nitrogendioksid (NO2) fra dieselkjøretøyene som kan gi skader på huden som rynker og alderdomsflekker, slår forskerne fast. De tyske forskerne har blant annet undersøkt ansiktshuden til folk i Kina og Tyskland. De fant ut at bare en liten økning i luftforurensningen – 10 mikrogram NO2 per kubikkmeter luft – førte til en økning på 25 prosent i mengden pigmentflekker på kinnene.
Oslo er en av mange byer som sliter med dårlig luftkvalitet. I Oslo er 200 mikrogram NO2 satt som grenseverdi for særlig høy luftforurensning. I Bergen er luftkvaliteten enda dårligere. Også Stavanger og Kristiansand har ofte dårlig luftkvalitet, ifølge Miljødirektoratet.
Både mye soling, røyking og dårlig kosthold kan bidra til at huden din eldes raskere.
Nå slår de tyske forskerne fast at forurensning er en vanlig årsak om du ser at en person har pigmentflekker på kinnene.

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet