Om øl, banning og snorking

Det skal handle om menneskets skyggesider, blant annet om menneskelige laster, fæle ulyder og om en liten og 500 år gammel organisme. Uten den hadde du nemlig ikke kunnet nyte en leskende øl i skyggen.
La oss like godt starte med det siste. Forskere mener nå at de har avslørt pilsens hemmelighet. Eller rettere sagt mysteriet rundt den ukjente komponenten i ølgjæret. Uten den lille gjærsoppen med det latinske navnet ”Saccharomyces pastorianus” hadde du nemlig verken hatt pils, bokkøl eller bayerøl å hygge deg med!
Jakten på den mystiske soppen førte forskerne 500 år tilbake i tiden til en alkoholduftende skog i Sør-Amerika. For å gjøre en lang historie litt kortere: Gjærsoppen som brukes til ølbrygging, er en krysning mellom en kjent urgammel gjærsopp og en annen gjærsopp som forskerne ikke har ant hva er. Helt til nå.

På jakt i Sør-Amerika
Det er nettstedet forskning.no som forteller historien om jakten på den ukjente soppen som til slutt ledet forskerne til området Patagonia, helt sør i Sør-Amerika. For blant bøketrærne i dette området duftet det mistenkelig av alkohol, mente den argentinske forskeren Diego Libkind. Den ukjente soppen han fant matchet 99,5 % med genene til den andre og kjente delen av gjærsoppen.
Så er selvsagt spørsmålet hvordan en liten sopp fra Sør-Amerika har funnet veien til bryggeriene i Europa. Jo, forskerne mener at gjærsoppen må ha vært ”blindpassasjer” på et stykke treverk på et skip som har seilt over Atlanterhavet en gang etter at Columbus oppdaget Amerika(1492). Og fra havnemiljøer i Europa kan soppen, mer eller mindre tilfeldig, til slutt ha havnet i et av datidens ølbryggeri, mener forskerne.
Og selv om forskerne fortsatt ikke kan forklare hvordan tyske munker allerede på 1400-tallet brygget alkoholholdig øl, så har dermed noen nye biter falt på plass i ølets historie. Dette er nemlig ingen liten virksomhet den lille gjærsoppen har vært opphavet til: Årlig drikker vi mennesker øl for over 250 milliarder dollar. Hvert år!

”Faen i h…..!”
Hva i all verden er vitsen med å banne? Det høres jo bare stygt ut og blir regnet som en uting langt utover religiøse og pietistiske miljøer. Det er ny, engelsk forskning som nå mener å ha funnet et svar på denne gåten.
Å banne ser nemlig ut til å kunne redusere smerteopplevelser. Altså: Har du bommet på spikeren og i stedet truffet tommelfingeren din, gjør det som kjent vondt. Fryktelig vondt! Mange av oss tyr i slike situasjoner til mer eller mindre grove og saftige kraftuttrykk som kan inkludere både guder og djevler.
I en artikkel i bladet Språknytt fra 2004 heter det at vi banner når …”vi føler avmakt eller manglende kontroll. Når vi blir sinte eller redde, føles det som hjelp å banne. Også når noe gjør vondt, kan et banneord virke lindrende.
Første banne-forsøk
Forskere ved Keele University i England har gjennomført trolig de første tester i verden som støtter denne oppfatningen: 64 studenter skulle først holde hånden tre minutter i vann som holdt 25 grader, deretter holde hånden så lenge som mulig i kaldt vann som holdt fem grader. Samtidig gjenta de banneord som de på forhånd hadde skrevet ned.
I neste runde måtte studentene på nytt dyppe hånden i varmt vann, deretter i kaldt vann. Men nå var banning bannlyst. Konklusjonen var klar: Studentene klarte å holde hånda lengre i isvannet når de fikk banne!
Forskerne mener forklaringen er at en smertelindrende effekt kan oppstå, fordi banningen utløser kroppens naturlige svar på en uventet eller farlig situasjon. Altså at kroppen gjør seg klar til å forsvare seg og tåler mer smerte.

Snorking – bare en pest og plage?
Har du ligget i samme rom som en skikkelig ”kraftsnorker”, så vet du hvor forferdelig det kan være. Det har vært spekulert i om snorking en gang i urtiden hadde en praktisk funksjon, altså noe i retning av at den gang da urmennesket sovnet rundt leirbålet, så ville snorkingen skremme bort farlige dyr. Men akk:
– Snorking har absolutt ingen positiv funksjon i naturen, sier zoolog Petter Bøckman ved Naturhistorisk museum i Oslo til nettstedet forskning.no. Han mener snorking bare er et tegn på svakhet, for med snorkingen signaliserer du bare overfor omverdenen at du er et svært lett bytte. For snorking er noe man ofte begynner med når man blir eldre, feitere og slappere i ganen.
Øl = snorking
– Man kan også høre både barn og voksne snorke når de er forkjølet, og mange av oss har vel merket hva slags effekt en øl for mye kan ha på snorkingen, legger han til.
Zoologen Bøckman tror at snorking er et gammelt fenomen, trolig minst 400 millioner år. Det var omtrent da det første virveldyret på fire ben kom til verden. En forutsetning for å kunne snorke er nemlig at man trekker luft gjennom svelget. Der er det fuktig og det er mye bløtvev som er med på å lage den utelukkende plagsomme snorkeefekten. Som altså ikke har noen som helst nytte.