Månedsmagasinet på Costa del Sol

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Spanias nye energisparepakke er trådt i kraft. Pakken inneholder mat til kjepphesten min. Den har lenge ventet på nytt fôr fra den kanten.
Alle vet at energi er dyrt, og det på mange måter. Prisen på elektrisitet øker og øker. Det samme gjør vannstanden i Middelhavet, og selv om jeg vet at enkelte lesere mener at klimaendringene ikke skyldes energiforbruket vårt og den medfølgende forurensingen, er det jo ikke et gyldig argument for å grise til mer enn høyst nødvendig. Flere hundre tusen mennesker dør hvert år fordi luften er forurenset og dårlig.
Og så handler det om Spanias og det meste av den vestlige verdens avhengighet av olje fra Midtøsten og fra landene i Nord-Afrika. Opptøyene der har naturligvis vært den utløsende fingeren på avtrekkeren på pistolen som den spanske regjeringen holder mot pannen. Endelig har regjeringen blitt presset til å ta noen beslutninger som i første omgang virker upopulære.
– Noen ganger er det nødvendig å treffe beslutninger selv om de er upopulære, har visestatsminister Alfredo Pérez Rubalcaba sagt. Han henviste til dette med fartsgrensen og det faktum at da planene ble vedtatt, lå prisen på en liter bensin på rundt 1,3 euro med klare tegn til videre økning. Men er det ikke en demokratisk valgt regjerings oppgave, engang imellom å gå imot strømmen og ta beslutninger som, når alt er sagt og skrevet, er til det beste for oss. Det handler ikke bare om å tenke på neste valg, selv om ingenting tyder på at det nåværende regjeringspartiet vil gå hen og vinne det.
Så var det opprøret i Libya som gjorde at den spanske regjeringen endelig fikk åpnet øynene. Men pistolen som er rettet mot pannen kan likevel ikke ha kommet helt uventet. Tillat meg å fortsette i den litt voldelige terminologien, men undertrykkelsen av innbyggerne, nærmest full mangel på menneskerettigheter, mikset sammen med den ekstreme grådighet blant lederne i disse landene må da noen ha sett som en tidsinnstilt bombe!?
Spania har fortsatt ikke funnet olje eller naturgass i nevneverdige mengder, 75 prosent av all energi importeres, noe man burde regne med ville fått Spania til å satse på og videreutvikle andre og egne energikilder. Landet er i stedet for olje beriket med andre og fornybare energikilder som selvfølgelig først og fremst er sol- og vindkraft, særlig ved Atlanterhavet. Visst er Spania langt framme, særlig når det gjelder vindkraft. Det gamle argumentet om at alle vindmøllene er en trussel mot fuglebestanden som trekker forbi vindmøllene, er borte. Fuglene har nemlig lurt oss og flyr ganske enkelt utenom.
Men i stedet for fortsatt å utvikle disse fornybare energikildene – vindenergien står nå for 16 prosent av forbruket – har man gitt kunstig åndedrett for å forlenge livene til de gamle atomkraftverkene og fortsatt gjort seg avhengig av importert olje. Dette gjelder naturligvis ikke bare Spania, men de fleste vestlige land.
Men, tilbake til saken. 110 km i timen ble en realitet 7. mars og understreket ved klistremerkene som ble limt oppå fartsskiltene som tidligere sa 120. Den nye fartsgrensen vil foreløpig gjelde fram til juli. Hvorfor det ikke har skjedd tidligere og hvorfor regjeringen holder på denne tidsbegrensningen, gir de ingen forklaring på.
Ifølge regjeringen må det i løpet av neste år spares inn 28,6 millioner fat olje. Det tilsvarer rundt 4,5 prosent av importen. Det vil si en innsparing på 2,3 milliarder euro. 12,5 millioner tonn CO2-utslipp vil dessuten bli spart.
Energipakken består av 20 forskjellige punkter. Blant disse er først en rekke utgifter som støtte til Renfe, for at togselskapet på visse ruter kan senke billettprisene med fem prosent, i tillegg for at godstransporten på skinner skal bli billigere. Det tilbys kreditt til kommunene for å utvikle offentlige transportmidler, særlig i de større byene. Det blir gitt et tilskudd på 20 euro for kjøp av nye og energibesparende dekk, særlig til firmabiler, med et foreløpig tak på 240.000 dekk. Dessuten skal sivile flyselskapers bruk av flyvåpenets luftkorridorer optimeres. Den obligatoriske bruken av biodiesel i drivstoffet skal økes til sju prosent. Gate- og veibelysningen skal begrenses eller endres. Og en rekke kampanjer for å gjøre oss alle mer energibevisste skal settes i gang.
Videre skal all belysning i offentlige bygninger skje med energiøkonomiske lyspærer. I landsbyer med færre enn 200 innbyggere skal endringene skje umiddelbart, i større kommuner får man en frist på fem år med å skifte til de nye lyspærene.

God fornøyelse med månedens utgave!

Jette

 

Av Jette Christiansen

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet