Månedsmagasinet på Costa del Sol
Tøffe tider – juni 2015

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email
tt-tykmand

Snart er norske menn blant verdens tjukkeste
I disse dager er treningsstudioene proppfulle av unge og gamle nordmenn som skal få kroppen ”ship-shape” før sommervarmen kommer for alvor. Men dessverre ser det ut til at den norske befolkningen vil få stadig større problemer med å holde sommerkroppen ved like. En ny rapport fra Verdens helseorganisasjon (WHO) viser at innen 2030 vil så mange som 76 prosent av den mannlige norske befolkningen være klassifisert som overvektige eller ha fedmeproblemer. Det er også mange andre land som også sliter med økende fedme i befolkningen. Noen av disse er Hellas, Spania, Østerrike, Tsjekkia og Sverige. Norge vil likevel ikke være verst i klassen. Det er derimot Usbekistan der det er ventet at så mange som 90 prosent av den mannlige befolkningen vil være overvektige. Hakk i hæl følger Irland, Island, Latvia, Malta, Estland, Spania, Tsjekkia, Polen, Hellas og så Norge på en 11.-plass.
Norske kvinner ser ut til å klare seg noe bedre.
 
tt-fodbold

Bare to idretter gjør deg sunnere
De to eneste idrettsgrenene som forskere kan dokumentere gjør deg betraktelig sunnere, er løping og fotball. Dette betyr selvfølgelig ikke at andre idrettsgrenene skader helsen, eller at du skal slutt med dem. Men en gjennomgang av 69 studier viser at både løping og fotball står i en særklasse fordi de forbedrer kondisjonen og hjerte- og karfunksjonen.
Når det gjelder løping, tyder studier også på at det er slankende, bedrer energiomsetning og kolesteroltall og forbedrer balanseevnen. Fotball bedrer også energiomsetning og kolesteroltall, styrker musklene, bedrer balanseevnen og styrker hjertefunksjonen.
Forskere har sammenlignet personer som ikke er aktive og deltakere i 26 forskjellige idrettsgrener, og det var bare løping og fotball som kom heldig ut.
Forskerne påpeker at de positive effektene av fotball ser ut til å inntreffe allerede etter 12–16 uker, med trening to ganger i uken i en times tid.
 
tt-haarvask
Vasker du håret for ofte?
– Det er stor variasjon i hårtype, fettproduksjon og estetiske preferanser, sier Jørgen Serup, overlege og professor i dermatologi ved Bispebjerg Hospital i Danmark. Han forklarer at hårsekkene våre er tett forbundet med talgkjertlene som sitter dypt nede i huden. Talgkjertlene skiller ut en fettholdig, oljeaktig substans, talg. Det skal beskytte huden og sørge for at den ikke revner:
– Fettet forhindrer for eksempel at man får problemer med eksem og flass.
For mye talg kan imidlertid føre til fenomenet «fett hår», som mange misliker, sier Serup. Ifølge ham danner eldre mennesker mindre fett enn unge. Derfor får de veldig lett tørt hår og tørr hodebunn, og trenger ikke vaske håret så ofte. Høyst en gang i uken. Overdreven bruk av sjampo kan være problematisk. Sjampoen angriper fettet i hodebunnen, og det kan føre til eksem eller irritasjon av huden. Derfor er alle ekspertene er enige om at å vaske håret hver dag er for mye. To dager er i uken kan være et utgangspunkt, selv om det er individuelle forskjeller.
tt-viking
Fargeglade og forfengelige vikinger
Vikingene var dyktige krigere, handelsfolk og oppdagelsesreisende. Men de var også veldig opptatt av klær. Kjolene som vikingekvinnene brukte bestod vanligvis av en underdel i lin – en slags underkjole – og en fotsid kjole eller skjørt av ull.
Kjolene hadde som regel seler og spenner. Noen kjoler hadde også ermer. Over dette hadde de fleste en kappe som ble lukket foran brystet. På hodet hadde kvinnene en liten lue eller et tørkle, sier Ulla Mannering ved Center for tekstilforskning ved Nationalmuseet i Danmark.
Mannedrakten bestod vanligvis av en kjortel av lin – en lang skjorte som man trakk over hodet – med kjortel av ull utenpå. Korte eller lange bukser, noen ganger som en slags haremsbukser. Yttertøyet var kapper eller jakker. De ble lukket på skulderen i stedet for på brystet. På hodet hadde de ofte en hatt.
– Vikingene gikk med fargerike klær med mønstre og bånd. Rødt og særlig blått var populært, forteller Mannering.
 
tt-mammut
Mammuten døde ut på grunn av innavl
To voldsomme fall i mammutbestanden ved slutten av istiden gjorde at innavl ble uunngåelig. Det viser nye analyser av mammut-gener. Forskerne har analysert de to første komplette mammut-genomene. Genom er det samlede arvematerialet til en organisme. Studien til forskerne peker på to perioder i mammutenes historie da bestanden falt drastisk. Den første gangen det skjedde var for omkring 250.000 år siden, og andre gang for om lag 12.000 år siden – ved slutten av forrige istid. Etter dette var det for lite genetisk variasjon til at de kunne overleve, tror forskerne.
– Genomet fra en av verdens siste mammuter viser lav genetisk variasjon, noe som tyder på innavl. Det var bare noen få mammuter som overlevde på Vrangeløya i Russland de siste 5.000 årene av artens eksistens, sier hovedforfatter Love Dalén, som arbeider ved Museet for naturhistorie i Stockholm.
Genomene de har undersøkt stammer fra to ulike mammuter. Den ene levde for 45.000 år siden i Sibir. Da var mammutene utbredt i store deler av både Europa og Asia. Den andre levde for bare 4.300 år siden, på Vrangeløya i Russland. DNA-et har gitt forskerne en unik innsikt i dyrets historie.
Illustrasjon: Menneske som står foran kjøttdisken i et supermarked/matbutikk
Røntgen sikrer mørt kjøtt
Har du ergret deg over at den ”skikkelig” møre biffen slett ikke var så mør? Det er håp i sikte, for snart kan du som forbrukere være garantert å få den kjøttkvaliteten du betaler for. I samarbeid med norske og internasjonale kjøttbedrifter, utstyrsleverandører og forskningsmiljøer, har forskere ved Sintef utviklet målesystemer for kjøttkvalitet og matsikkerhet.
– Vi bruker lavenergirøntgen for å måle mørhet og vannbinding i kjøtt. Det gir oss nyttig informasjon om mørhetsgraden i kjøttet, sier Marion O’Farell ved Sintef: – Om ikke så lenge vil forbrukerne dermed få en garanti for mørhetsgraden de kjøper. Muligens kan dette dreie seg om en skalamerking fra 1 til 4. Mørhetsmålingene kan også lede til at leverandøren kan oppnå høynet kvalitet på kjøtt fra andre deler av dyret og sannsynligvis legge på prisen når de kan garantere kvaliteten.
 
Kilder: NRK, Dagbladet, videnskab.dk, gemini.no.
Av Arne Bjørndal

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

NORSKE

PLUSS+

SPAR 20%

00
Dager
00
Timer
00
Minutter
00
Seunder

Spar 20% på ditt første år med NorskePluss+

Bruk koden:

pluss2021

Søk på Det Norske Magasinet