Månedsmagasinet på Costa del Sol

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Oppe i fjellene langt borte fra byens larm, går en liten mann rundt for seg selv. Fra sin post på toppen av fjellet passer han på oss. Han holder øye med branntilløp. På 20 kilometers avstand kan Domingo se om en brann er under utvikling.
Vi har dratt opp i fjellet ovenfor Mijas der Domingo sitter. Her skal vi høre historien om los vigilantes, vokterne, i de andalusiske fjellene. Turen hit opp er vakker og svært steil. Den smale fjellstien snor seg som en slange rundt fjellet og går over i en enda brattere grusvei. Denne ender få hundre meter fra toppen. Hit og ikke lenger kunne Antonios´ firehjultrekker frakte oss. Nå må vi gå det siste stykket selv på en stekende het, andalusisk sommerdag. Antonio Francisco Rodriguez Márquez er supervisor for den offentlige miljøorganisasjonen som skal forhindre branner i Andalucía. Han har invitert oss med opp for å besøke én av vokterne på fjellet. Mens vi går på den bratte stien, kan vi se Domingo på toppen speide utover fjellene som en indianer på prærien. Likevel ikke i bar overkropp og med fjær i håret, men i stedet i en gul, brannsikker skjorte og lue på hodet.
Utsikten fra toppen er misunnelsesverdig. Er været varmt, er utsikten mer utydelig, men hvis den kalde brisen kommer inn fra nord, kan Domingo se helt til Sierra Nevada. Et lite, grønt blikkskur og et par pælet med stråtak er det som finnes på toppen av fjellet der han befinner seg ni timer om dagen.
I sju år har han holdt øye med branner fra fjelltoppen av Castillejos over Mijas. Domingo er 54 år og tidligere brannmann. Et jobb han hadde fra han var 18 år gammel. Men det krever en viss fysisk form å være brannmann i de andalusiske fjellene, fordi det ofte er svært lite tilgjengelig steder som man opererer i. Derfor var en omskolering til ”vigilante” nødvendig fordi Domingos form ikke lenger klarte den barske, andalusiske naturen.

Alene ni timer om dagen
Under sitt stråtak satt opp med et par pæler, sitter han og holder øye med området når han ikke er på vei rundt fjelltoppen for å speide og oppdage eventuell fare på ferde.
”Når jeg speider ut over landskapet, har jeg et system som fungerer slik at jeg kikker så langt ut mot horisonten som øyet rekker. Her starter jeg med å kikke sikksakk bakover inntil jeg kikker ned på mine egne føtter. Og slik holder jeg på inntil jeg har finkjemmet området,” forklarer Domingo med en svært markant, andalusisk dialekt.
Én gang i timen må han rapportere over radioen til sentralen i Colmenar for å gi melding om at alt er i den skjønneste orden.
”Ingen nyheter her. Hasta luego,” sier Domingo, mens radioen spraker.
Under stråtaket er det et brannkompass som man kan bruke for å måle hvor en eventuell brann helt nøyaktig befinner seg slik at man kan gi en presis melding til sentralen. De mindre erfarne vigilantes har stor nytte av kompasset, men Domingo er så erfaren at han kan klare seg uten hjelpemidler.

Málaga har 11 brannvoktere
Når det blir observert røyk eller en begynnende brann, kaller den vakthavende vigilante over radioen på sentralen. Her er det en beredskap bestående av sju spesialiserte brannfolk og et helikopter.
”Det er i alt 11 områder, eller torres som de blir kalt. De er besatt med hver sin vigilante. Vi har en sentral som hele tiden er i kontakt med de 11 vigilantes i Málaga-provinsen,” forteller Antonio Francisco Rodriguez Marguez.
Det torre ovenfor Mijas der Domingo er vigilante, heter Castillejos. Det er navnet på fjelltoppen. Det er det navnet man bruker når det kalles opp over radioen slik at de på sentralen kan vite forskjellen på de 11 forskjellige torres i provinsen.
”Inntil for sju år siden var det ingen vigilante på posten over Mijas. Men på grunn av de mange brannene som oppstod i området, fløy man inn et lite blikkskur. Idéen var at man senere skulle bygge en ordentlig base når det fantes mer penger”, sier Antonio Francisco Rodriguez Marguez.
Men Domingo sitter fortsatt i sitt lille blikkskur som helikopteret fraktet opp for sju år siden. Krisen har gjort at de økonomiske midlene er få og små, og man har vært nødt til å spare. Det fikk katastrofale følger.

Den store brannen
I sommeren 2012 var det mange brannet i Málaga-provinsen. Én av dem fikk tragiske følger. I slutten av august i fjor herjet en stor brann mellom Coín, Mijas og Marbella. Den var så voldsom at mange måtte evakueres, og brannen kostet da også ett menneske livet. Brannen ble antent av en mann som ville brenne noe hageanfall. Han forlot bålet, og det utviklet seg lynraskt til en stor og ukontrollert brann.
”Under den store brannen i fjor brant 8.500 hektar ned. Det var den verste brannen på de sju årene jeg har vært vigilante,” sier Domingo.
Men hvordan kan det skje at en brann løper ut av kontroll når man har vigilantes som er spesialiserte på å holde øye med nettopp dette? Forklaringen er enkel. Og ergerlig.
”I det området var det den dagen ingen vigilante på jobb. På grunn av for små økonomiske midler, hadde vi rett og slett ikke råd til å bemanne samtlige poster hver dag. Uheldigvis oppsto brannen akkurat i det området der vi sparte på bemanningen den dagen. Vi har lært av våre feil. I år har vi prioritert annerledes, og det skal må være ubemannede dager i det hele tatt. En arbeidsdag for en vigilante er fra kl. 13-22, men vi kjemper for å få bevilgning til å ha posten besatt i flere timer,” sier Antonio Francisco Rodriguez Marguez.
Det skjer likevel i spesielle tilfeller at noen torres bemannes i lengre tid enn den daglige vakten fra kl. 13 til 22. Det velger man hvis det stor fare for brann i området.
Når en stor brann oppstår, hjelper hele regionen til, og beredskapen sendes av sted fra hele Andalucía. Ved den store brannen i fjor, kom det helikoptre fra blant annet Granada, Huelva, Cádiz og små fly fra Madrid, beregnet på å lande i svært uframkommelige områder.

Historien om los vigilantes
Mange vil forbinde vigilantes med de gamle indianerstammene som satt oppe i fjellene i Amerika. Men idéen med å ha vigilantes stammer verken fra indianere eller andre stammerelaterte tradisjoner. I dag er det vedtatt som en nødvendighet rent politisk, og det finnes vigilantes i hele Spania. De siste 30 – 40 årene har man hatt dedikerte vigilantes, som har sittet på fjelltoppene og voktet. Men det har alltid vært folk som arbeidet oppe i fjellene. For eksempel bønder. Og det var de som melte fra om brannene. Det gjorde de ved å pile av sted mot landsbyen for å spre ryktet på barene og i butikkene og søke etter folk som ville hjelpe til med å slukke brannen. I dag siter det profesjonelle brannvoktere på fjelltoppene og sørger for sikkerheten.

En jobb som vigilante krever erfaring og kunnskap. En vigilante har vanligvis mange års erfaring som brannmann før han setter seg på fjelltoppen. Dessuten kreves det at han kjenner sitt område. Han må ha kjørt rundt i det og utforsket det ned til minste detalj slik at han kan gi en presis tilbakemelding til sentralen tilgjengeligheten. Utfra vigilantens opplysninger vedtas det på sentralen om det må sendes ut brannmenn til fots eller i helikopter.

I Málagaområdet er det ca. 100 branner i året. For at man kan karakterisere det som en brann, må den være ukontrollert. Ukontrollert vil si at ikke én mann alene kan kontrollere den.
Brannene oppstår vanligvis ved at bønder forsøker å brenne noe på en kontrollert måte, men som så likevel utvikler seg til ukontrollerte branner. Eller de kan skyldes pyromaner som antenner branner.

Av Nanna Lunnemann, nanna@norrbom.com og Nicklas Vinde

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet