Månedsmagasinet på Costa del Sol
Kjære leser juni 2011

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

”Harry” å være nordmann i Spania?

Sosialantropolog og seniorforsker ved Uni Rokkansenteret i Bergen, Jan-Kåre Breivik, har skrevet forskningsartikkelen «Health Migration from Norway to Spain – Ambiguous Belonging» (Helsemigrasjon fra Norge til Spania – tvetydig tilhørighet). Artikkelen skal trykkes i forskningstidsskriftet ”Ethnic an Racial Studies”.
Breviks studie handler om norske ”helseflyktninger” som har flyttet til Spania fordi helseplagene de måtte ha, er lettere å leve med her nede. Forskeren har intervjuet norske fastboende på Gran Canaria om deres tilhørighet til det spanske samfunnet de lever i. Han har flere konklusjoner det er verdt å lytte til:
– De jeg har snakket med ønsker å distansere seg fra figurene som ble presentert i NRK-serien «Sydenliv» (2002). Denne serien viste et bilde av harry-turisme, sier Breivik til Aftenposten (27. mai).
Selv om Breiviks intervjuobjekter bor på Kanariøyene, er det grunn til å tro at nordmenn som bor andre steder i Spania deler denne oppfatningen. For hvem ønsker å bli oppfattet som ”harry”? Hvor ofte har vi ikke sett tv-reportasjer og store oppslag i avisene der det lett skapes et fordreid inntrykk av at nordmenn som lever sine liv i Syden, enten er barnemishandlere, skattesnytere, trygdemisbrukere eller alkoholikere.
Selvsagt finnes det alle typer nordmenn blant de rundt 50.000 som lever mer eller mindre fast på Solkysten, Costa Blanca, Madrid, Kanariøyene eller andre steder i Spania. Men at vi skal være verre – eller bedre – enn nordmenn som bor i Norge, tviler jeg sterkt på. Det har jeg faktisk en annen norsk forskers ord for:
I 2005 bestemte Barne- og familiedepartementet seg for å undersøke nærmere hvilke omsorgsbehov norske barn og deres familier – trolig et sted rundt 20.000 mennesker – har på Costa Blanca. Det skjedde etter at flere fjernsynskanaler og aviser hadde skildret hvor ille mange norske barn skulle ha det i Syden.

Den norske sosionomen- og familiediakonen Grete Peralta ble satt på jobben. Etter ett år var hennes konklusjon at situasjonen for nordmenn på Costa Blanca er som i en tilsvarende og middelsstor norsk kommune. Nordmenn som bosetter seg i Spania er verken bedre eller verre enn nordmenn flest.
I et intervju i Dagsavisen (3. oktober 2006) sier hun følgende:
– Mange nordmenn som flytter ned hit klarer seg helt flott. Noen får en klart bedret livskvalitet, særlig mennesker med kroniske sykdommer som revmatisme psoriasis og astmatikere.
Et annet poeng sosialantropolog Jan-Kåre Breivik trekker fram, er at til tross for at nordmenn på Gran Canaria beskriver seg som bedre integrert enn nordmenn flest, er det mange av dem som ikke kan spansk, selv om de har bodd flere år i det spanske samfunnet.
– Men de ønsker likevel å fremstå som gode borgere i Norge og Spania, sier Breivik i Aftenposten-intervjuet. Han synes også det er interessant at mange nordmenn i Spania har helt ulike oppfatninger av hvordan de bør opptre, sammenlignet med hvordan de mener innvandrere i Norge bør opptre.
Her ligger det en kritikk som mange utvandrede nordmenn bør tenke gjennom. Ønsker å bli skikkelig integrert i det spanske samfunnet, kommer vi ikke utenom å lære oss språket. Det er nemlig nøyaktig samme krav som vi stiller til innvandrere i Norge!
Breivik hevder at nordmenn i dag er mindre populære i Spania enn tidligere. Hans mener dette i stor grad skyldes den massive strømmen av pensjonister som kommer hit i oktober:

– Mange av pensjonistene forventer at all service fra det spanske samfunnet skal være på norsk, og de blir irriterte når de ikke får det slik, sier han.
Breivik beskriver også det norske samfunnet han har studert som en getto. Det har oppstått en etnisk enklave med norske butikker, restauranter, bilutleie, eiendomsmeglere, behandlere og helsesenter. De fleste dagligvarebutikker selger Friele kaffe og jarlsbergost.
– Dette er interessant i lys av norsk integreringsdebatt. Selv om mange nordmenn har bodd i Spania i flere år, har de fortsatt ingen forankring i det spanske samfunnet, sier Breivik og legger til:
– Det kan tenkes at det er fordi lokalbefolkning ikke ønsker kontakt. Men det viser seg at de nordmennene som gjør en anstrengelse, blir godt tatt imot, sier Breivik.
Noe å tygge på?

Av Arne Bjørndal

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet