Månedsmagasinet på Costa del Sol
Med sikker sans for tradisjoner

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email


Se etter Mia i denne drakten når du besøker den norske caseta´en under Internasjonale dager i Fuengirola.

Hun har flyttet fra Norge og hjembyen Hamar og bosatt seg høyt over Middelhavet og Fuengirola. Der oppe tilbringer hun store deler av tiden i sitt private malerverksted og driver med kanskje den mest urnorske av alle fritidssysler; rosemaling.

– Jeg synes Telemarksrosa er den fineste, sier Else Marit Mia Hustad der hun sitter og maler de vakreste og mest snirklete blader og blomster. Hun har god støtte for armen, for her gjelder det både å være stø på hånden og holde tunga rett i munnen.
Til sammen har hun malt og dekorert innpå 1.000 fat, boller, kar, beger, seidler, trau, kister, skilt, senger og tresko de 12 – 13 årene hun har dyrket sin store lidenskap.

Arv etter faren
– Interessen for rosemaling har jeg nok etter faren min som gikk bort i 1984. Han var en ivrig landskaps- og rosemaler, men dessverre forsvant mange av hans arbeider i en brann.
Else Marit Mia Hustad – hun foretrekker gjerne kunsternavnet ”Mia” – begynte etter hvert å lure på om hun kanskje kunne ha arvet noen kunstneriske egenskaper fra faren. Først begynte hun med porselensmaling, deretter skled det over i rosemaling.
– Fra 2001 ble jeg vel egentlig en lidenskapelig rosemaler. Da hadde jeg gått kurs og lært teknikken, bl.a. med Bjørn Pettersen fra Drammen – en ikke ukjent størrelse innen norsk rosemalingstradisjon – som lærer, forteller Mia.

På Internasjonale dager
Etter hvert kom oppdragene. Mia forteller at hun blant annet ble invitert til Australia for å holde kurs i rosemaling blant norske utvandrere. Dessuten begynte hun å levere sine rosemalte kunstverk til Husflidsbutikker og andre forretninger i Hamar, Gjøvik og Elverum.
Det stanser ikke her, for nå er Mia hyret inn som attraksjon på den norske caseta´en under Internasjonale dager i Fuengirola i slutten av måneden. Der skal hun sitte og arbeide og vise fram den særegne og klassiske grenen av norsk folkekunst, mens latinamerikanske salsarytmer, finsk rockemusikk og tysk ompa-ompa dundrer gjennom veggene fra de andre caseta´ene på Feria-plassen.
– Da skal jeg bruke denne, sier Mia og henter fram folkedrakten hun selv har designet på bakgrunn av et funn som ble gjort i Hustadvika på Mørekysten.
– Originalen er fra rundt 1750, forteller Mia som har røtter på farssiden fra samme sted som restene etter den gamle drakten ble funnet.

Ville til Spania
Mia og samboer Lars Johannes Berg lettet anker og forlot Norge for godt i fjor sommer. Da hadde de funnet drømmehuset høyt oppe i Torreblanca, nærmest ved en tilfeldighet, solgt unna hus og leilighet i Norge og fraktet flyttelasset ned til kysten.
– Vi ville helst til Solkysten i Spania. Både av helsemessige grunner, men også fordi det her er lett for familien å komme på besøk, forklarer Mia som sammen med samboer Lars Johannes så vidt har rukket å komme i orden etter innflyttingen i fjor sommer.
– Vi har en stor familie, og da er det godt å ha god plass, sier Lars Johannes og forteller at til jul var det 11 bords med stort og smått som tok turen til Costa del Sol.
De to gikk på samme folkeskole i Hamar, men deretter gikk de hvert til sitt. Først for to år siden fant de sammen igjen.

Lang prosess
Med på Mias del av flyttelasset fulgte et bredt utvalg ”ørkjer”, det vil si emner, nesten klare til å males på. Kister, fat, boller og alle andre typer rosemalingsemner har hun kjøpt fra fengselet på Hamar og fra en leverandør i Telemark.
– Jeg har blant annet også to store kister som jeg skal male og dekorere. Alt i alt har jeg mer enn nok å gjøre fram til 2047, smiler hun.
Ifølge Mia har hobbyen hennes gitt henne ekstrainntekter på toppen av pensjonen fra Norge, selv om timebetalingen blir heller dårlig. For rosemaling er ingen hobby for folk som har dårlig tid.
For det kan gå med flere uker fra Mia starter med et ”ørkje” til hun har malt seg ferdig. For først må emnet grunnes og males to-tre ganger.
– Det er viktig at det som skal rosemales er helt jevnt og glatt før selve malingen begynner, sier Mia.

Hvitt, blått, gult og svart
Så blir de områdene av emnene som ikke skal rosemales, gjerne malt rødt. Så risser Mia opp mønstrene, før selve oljemalingen blir påført. Først bakgrunnsfargen som gjerne er svart, og deretter blomstene og bladene som blir malt vått i vått.
– På den måten får jeg fram skyggevirkningene, forteller Mia.
Til slutt lakkes emnene med matt lakk, og vips har et nytt rosemalingskunstverk fra Mias hånd sett dagens lys.
Hun blander farger for å skape ulike nyanser i arbeidene sine. Grunnlaget er alltid fargene hvitt, blått, gult og svart som blandes med hverandre og med linolje. I Fuengirola har hun funnet fram til en forretning som selger akkurat det malingsmerket hun vil ha.
– Det må være oljemaling, for akrylmalingen tørker for fort, sier Mia.

Vil gjerne holde kurs
Nå lurer Mia veldig på om det finnes flere på denne delen av kysten som er interessert i rosemaling, strikking eller hakking(en form for hekling). For hun vil gjerne arrangere kurs i sitt private maleverksted.
– Jeg tror vel ikke interessen er så stor blant spanjoler, men kanskje finnes det nordmenn og andre skandinaver her nede som gjerne vil lære denne særegne og norske tradisjonen, undrer Mia:
– For denne hobbyen er en nytelse. Den gir også fred i sjelen.

Vil du ha kontakt med Else Marit Mia Hustad, ring 0034 634 310 942 eller send en e-post: mia.artstudio@tele2.no.

 

 

Fakta om rosemaling
• Rosemaling er en særegen norsk maleteknikk basert på roser av forskjellig størrelse og form som hovedmønster i dekorasjonen.
• Kunstformen var spesielt populær i bondesamfunnet, og rosemaling anses som klassisk og særegen norsk folkekunst.
• Tradisjonen med rosemaling oppsto på 1700-tallet og fortsatte i stor stil på landsbygda til langt ut på 1800-tallet.

 

 

Av Arne Bjørndal (tekst og foto)

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet