Toledo – et overflødighetshorn av severdigheter

Toledo, en av Spanias eldste byer, ble grunnlagt allerede i bronsealderen. Byen ligger på en klippe omgitt på tre sider av elven Tajo, så den er godt beskyttet mot angrep. Gamlebyen er veldig kompakt, med mange smale gater, noe som gjør at man ikke bør begi seg inn dit med bil. Men nå har de bygget lange rulletrapper som tar en opp til sentrum nede fra flatmarken og gjør adkomsten mye enklere. Byen kom på Unescos verdensarvliste allerede i 1986 og er hovedstad for Castilla-La Mancha -regionen. Toledo har rundt 85 000 innbyggere og er en av Spanias mest besøkte byer. Bli med oss på en rundtur i den spektakulære byen!

Like ved bunnen av rulletrappen fant vi et fint hotell som heter Hacienda del Cardenal, (http://www.haciendadelcardenal.com) som så og si er bygget inn i den gamle bymuren. Hotellet har en fin hage og kan på alle måter anbefales, da det er spennende og bra for prisen. Rett ved siden av ligger en offentlig parkering som man kan benytte med rabatt. Så snart vi er installert, finner vi rulletrappene, som fører oss opp til sentrum. Det første vi støter på er Toledos rådhus. Det ligger i en vakker bygning som er tegnet av den berømte spanske arkitekten Juan de Herrera (som tegnet El Escorial og mange andre kjente bygninger fra 1500-tallet), men vi haster forbi, for nå vil vi se sentrum.

Toledo ble erobret av romerne i det 2. århundre e.Kr., men byens utbredelse skyldes maurerne, som erobret den fra vestgoterne rundt år 740. Gatene er derfor smale og anlagt litt mer tilfeldig, og mange av dem ender i en blindvei. Det kan derfor være en prøvelse å kjøre inn i byen, så det frarådes sterkt. Hvis man vil se Toledo, bør det skje til fots. Men det finnes et lite turisttog som på 45 minutter fører en rundt til severdighetene. Toget kjører også over på den andre siden av elven Tajo, hvorfra man har en fin utsikt til byen og dens kjennetegn: El Alcázar. Togturen starter på Plaza de Zocodover, og man kan bestille plass på nettet her: https://www.civitatis.com/es/toledo/tren-turistico-toledo/

På hotellet fikk vi med oss et kart, men selv med superstifinneren Erik som kartleser, kan man lett gå seg vill. Men vi finner Toledos berømte katedral, som er kjempestor og betraktes som høydepunktet for gotisk byggestil i Spania. Katedralen har en veldig forseggjort fasade. Vi kjøper billetter (8 € for pensjonister) og begir oss inn i det enorme kirkerommet. Det vrimler av folk (dette var før Corona), blant annet horder av japanske turister som har tatt turen over halve kloden for å besøke Toledo. Vi går litt rundt, men konstaterer, som alltid, at katolske katedraler ikke sier oss så mye. Det er sikkert mange som blir kjempeimponert over alt gullet og parafenaliene, men vi er ikke av dem.

Toledo er kjent for kunstneren Doménikos Theotokópoulos, bedre kjent somEl Greco, som bodde i byen fra 1577 til sin død i 1614. I dag kan man besøke muséet som er dedikert til ham, La Casa del Greco. Det ligger i en pent restaurert bygning fra perioden, men dette var ikke kunstnerens hjem. Pytt, pytt. Det er et fint herskapshus med en vakker hage og enorme cuevas (hvelvede kjellerrom) under, som man kan se før man går inn i bygningen. Inne kan man se et beskjedent utvalg av El Grecos verker – de fleste er portretter av de tolv disiplene. Muséet, som er gratis for de over 65, er absolutt verd et besøk.

Rett ved siden av ligger en jødisk synagoge med et sefardí-museum, hvor man kan beskue ulike gjenstander som hørte til et jødisk hjem i tiden opp til 1492, da de siste jødene ble utvist fra Spania – noe man senere kom til å angre på, men det er en annen historie.

Et av El Grecos mest berømte malerier, El Entierro del Conde de Orgaz, kan beundres i kirken Santo Tomé, som ligger et par gater bakom museet. Dette fantastiske maleriet skildrer hertugens begravelse, med alt hva som hørte til av prester, biskoper, munker, adelsmenn og en skare av engler samt jomfru Maria, St. Peter, alle helgenene og Jesus øverst. Som en kuriositet har El Greco malt seg selv som en av tilskuerne. Han kan ses midt på bildet som nummer tre fra venstre i rekken av sortkledde herrer.  Man kan ikke fotografere maleriet, men det finnes alskens reproduksjoner å få kjøpt, inkludert et gobelin, rett utenfor. Det koster 3 € å komme inn og se kirken.

Toledo har vært bebodd av en lang rekke ulike kulturer: romere (vi så romerske utgravninger under en klesbutikk i sentrum), vestgotere, maurere, jøder og kristne. Det finnes flere klostre, kirker, moskeer og synagoger enn man rekker å se, men sett allikevel av et par dager til besøket.

I kirken San Roman har man samlet arkeologiske funn fra vestgoterne, så også denne kulturen er godt representert i byen. Her er det også gratis adgang for de over 65, men husk ID. Som nok en kuriositet bør det nevnes at det på veggen inne i kirken er malt en scene av dommedag, hvor de døde åpner opp lokkene på kistene og kravler ut for å la seg frelse.

Man kan observere den mauriske kulturen på mange steder og bør ta en stopp for å se den vakre moskéen, Mezquita Cristo de la Luz. Den er ganske spesiell innvendig, idet man, vanen tro, har ´pyntet´ på den enkle mauriske stilen med en Kristus-figur og bilder av katolske helgener. Det er derfor et kulturelt sammensurium som avspeiler den evige religiøse kampen om hvilken Gud er den ‘rette’. Moskéen har en vakker hage, og her kan man besøke stedet virtuelt: http://360.toledomonumental.com/cristodelaluz/

Siden Toledo hadde mange nonneklostre, fikk byen en betydelig marsipanproduksjon. Det ligger adskillige marsipanutsalg i byen, og man bør unne seg å smake på disse godbitene. De beste er etter min mening de små, halvmåneformede figurene som har litt yema (eggeplomme rørt med sukker) inni. 

Toledo er også kjent for sin produksjon av kniver, dolker og sverd. Ja, i Middelalderen var det fineste sverdet ett med et knivblad fra Toledo. Derfor finner man mange forretninger med kniver og sverd rundt i byen, så her kan man få dekket ethvert behov hvis man er på utkikk etter et sverd. Man kan selv kjøpe et identisk sverd til det som Aragorn (spilt av Viggo Mortensen) brukte i Ringenes Herre. Eller kjøp det online på: http://www.laespadatoledana.com

Plaza del Zocodover er navnet på hovedplassen hvor det meste av folkelivet finner sted. Midt på plassen er det en berømt buegang, hvorfra man kan se utover slettene mot øst. Buen ligger i en bygning som ble bygget av Los Reyes Católicos (Isabel og Ferdinand) som sykehus for de fattige. Så man hadde visst medfølelse også på den tiden. På plassen er det en rekke barer og et par restauranter, så her kan man sitte og se på livet.

Ikke langt fra Plaza de Zocodover ligger byens gamle festning, El Alcázar. Det er en flott bygning med fire tårn – ett i hvert hjørne. Bygningen er symbolet til Toledo og det første man ser når man nærmer seg østfra. El Alcázar ligger på toppen av byen rett ved klippekanten og hadde derfor stor militær betydning. Det foregikk blodige slag her under borgerkrigen, da Francos tropper under general Moscardó raskt okkuperte byggverket. De republikanske troppene beleiret bygningen i 70 dager, og store deler ble ødelagt under kampene. Men så fikk Francos tropper hjelp, og Franco selv kom til byen for å markere seieren. I dag er El Alcázar totalt gjenoppbygget og huser byens militærmuseum.

Det morsomste ved å besøke Toledo er å gå rundt i de smale gatene og oppleve turist- og folkelivet. Der er mye å se på og en herlig atmosfære. Da vi besøkte Toledo i september 2019 var det fint vœr, men ganske varmt. Toledo ligger jo på La Meseta, den spanske høysletten (med en gjennomsnittshøyde på 600 m.o.h), som dekker størstedelen av Spania, og derfor ligger byen høyt – 530 m.o.h. Toledo har fastlandsklima, som absolutt ikke kan sammenlignes med det behagelige kystklimaet vi har ved Middelhavet. Toledanerne selv sier om sitt klima: ”Tenemos 9 meses de invierno y 3 meses de infierno.» (Vi har 9 måneders vinter og 3 måneders helvete) – en lang, kald vinter og en kort, brennhet sommer.