Månedsmagasinet på Costa del Sol
Opplev trepromenaden i Castril og hulebyen Guadix

Opplev trepromenaden i Castril og hulebyen Guadix

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Castril ligger rett sør for Spanias største naturpark, Parque natural de las Sierras de Cazorla, Segura y Las Villas. Men Castril har også sin egen naturpark, Parque natural Sierra de Castril. Denne parken har vi allerede besøkt, så i dag skal vi se på byen og gå langs trepromenaden, bygget over elven Castril, som har blitt en stor ‘hit’. Deretter besøker vi Guadix – hulebyen – for første gang. Ja, selv om vi nå har bodd i Spania i 30 år, har vi ennå ikke vært inne i Guadix. Men bedre sent enn aldri, for i denne interessante byen kan man kan få sin nysgjerrighet for hulebeboelse stillet en gang for alle. Et nytt besøkssenter er også innrettet i en av de eldste hulene, noe som i seg selv er verd et besøk.

Kristus-figuren vokter over byen

Etter en hotellovernatting i Galera våkner vi opp til skyfri himmel. Med en god frokost i magen starter vi turen nordover og passerer byen Huéscar. Veien mellom Huéscar og Castril er veldig vakker, og på denne februardagen ser vi jorde på jorde med blomstrende mandeltrær og kirsebærtrær. Det er så vakkert at man kan tro man har havnet i paradis. Det er fjell, sletter og elveleier, og snart ser vi Castril i det fjerne. Byen ser imponerende ut når man nærmer seg fra øst, der den ligger på en bratt klippe med en maurerborg og en Kristusfigur (Cristo del Sagrado Corazón) på toppen av klippen som står som en vokter over byen.

Vi parkerer rett ved innkjørselen til byen og går over Hernando de Zafra-plassen, ned Calle Carmen og forbi Bar Emilio til turistkontoret. Men akk, det er stengt denne mandagen (og tirsdag også). Siden det er her man kommer inn for å se restene av maurerborgen og Kristus-skulpturen, må vi si som reven som ikke kunne nå rognebærene: de er nok sure. Kanskje ikke sure, men det er mange trapper, og ser bratt ut. Ergerlig er det, for hvem har hørt om et turistkontor som har stengt to dager i strekk? De vil vel ikke ha turister, da …?

Trebroen; for enden skimtes det gamle kraftverket

I stedet haster vi ned til elven, hvor det står et skilt mot vår neste destinasjon: Pasarela del Rio. Vi må bare kjøre et par svinger ned Calle Nueva del Rio, så kommer vi til parkeringsplassen. Her følger en kort spasertur over elven – det er bare å følge skiltet mot Bar El Molino.

Man går gjennom et lite anlegg og kommer til trepromenaden, som rager 34 meter over elven. Her lå det et kraftverk som på starten av 1900-tallet leverte den første elektrisiteten til Castril. Og det er nok i forbindelse med etableringen av kraftverket at trebroen ble bygget som en slags servicevei – akkurat som den var på El Caminito del Rey. I hvert fall ser trepromenaden gammel ut, men den er solid og en fryd for sansene. Elven er ganske smal, og vannet fosser lystig under oss, med fugler som holder til i hull i klippen over og bidrar til ren idyll.

Elven, med broen i all sin prakt

Fornøyelsen er kort, for snart har vi kommet ned til elvebredden. En hengebro leder over elven og deretter til en mørk tunnel. Man kan se enden når man har gått et stykke inn, så det går helt fint. Tunnelen har en utstikker som leder til et sted med utsyn til et fossefall. Vel ute av tunellen kommer vi til Bar El Molino som også er stengt! Her skulle vi gjerne ha tatt en kopp kaffe, men mandag er visst ikke den beste dagen å besøke byen på. Vi møter ellers et spansk par som går en fin rute som heter Ruta Circular del Cerrada del Rio Castril. Den er på 3 km og kan ses på Wikiloc.com.

Siden baren er stengt, går vi litt videre på en fin sti før vi snur og går tilbake samme vei. Selv om vi er småsultne, kjører vi videre mot Guadix, som ligger 86 km unna. Vi tar GR 7100 ned til motorveien etter Negratín-reservoaret, som er den korteste veien.

Mellom Castril og Guadix blomster alt hva blomstre kan

Ved 14-tiden ankommer vi Guadix og kjører direkte mot katedralen, som er lett å få øye på. Her parkerer vi og finner frem til Plaza de las Palomas (også kalt Plaza de la Constitución), hvor man kan sitte ute og spise. Det er en herlig plass uten trafikk rett ved katedralen, og her får vi stillet sulten. Turistkontoret ligger også her, så kl. 16 står vi klar for å høre hvordan man finner frem til det nye hulesenteret. Det er to veier opp dit: enten tar man turisttoget, som går kl. 16.20 fra inngangen til plassen (veien vi kom inn), eller man går til fots. Vi tar beina fatt, og med stifinner Erik og hjelp av kartet, finner vi byens høyeste del, El Barrio de Cuevas, hvor hulene ligger. Det er et par kilometer oppover, men ikke for bratt.

Utstillingshulen utenifra

På toppen ligger en mirador som man absolutt bør stoppe ved, med en praktfull utsikt over byen og hulene. Overfor miradoren finner vi Cuevas de Guadix, Centro de Interpretación. Vi betaler 2 € per person, og en vennlig dame rekker oss nøkkelen til hulen. Hun forteller at den er fra 1928, da hulen ble solgt for 300 pesetas. Huler blir stadig kjøpt og solgt, men i dag ville den ha kostet mellom 60100 000 €.

Kjøkkenet i utstillingshulen

Vel inne i hulen setter vi oss ned for å se en artig video om hulene og hvordan de blir bygget. Her inne er det ca. 20 grader – sommer som vinter. Temperaturen kan variere litt, men er alltid behagelig – spesielt om sommeren, når det er 40 grader utenfor. Det er en stor hule med en fin entré, et stort oppholdsrom (hvor vi ser videoen), kjøkken, soverom, stall til gris og hest, redskapsbod og en (nybygget) korridor. Hulen er satt i tipp topp stand og fremstår meget behagelig og innbydende. Den har skjermer som forteller om livet i hulen, og i korridoren kan man lese at det finnes 11 795 bebodde huler i Granada-provinsen, at det bodde 45 888 personer i huler i 1970, og 28 256 i 1990. Tallet har altså falt betraktelig, for selv om det er fint inne i hulene, mangler de noe vesentlig: vinduer og dagslys. I dag er mange huler hjem nr. to, og en del er ombygd til hoteller, slik at man kan overnatte i en hule hvis man vil. På Booking.com fant jeg 14 hulehoteller bare i Guadix.

Katedralen i Guadix

Rett overfor besøkshulen ligger det enda en hule, som er en kirke. Man har bygget en stor kirke utenpå kirkehulen, så man går bare inn i kirken og opp mot alteret, så ser man hulekirken på høyre hånd. Den er ikke så stor, men veldig fin, og fra den kan man komme lenger inn og besøke enda en beboelig hule, som til og med har to etasjer. Veldig interessant og spennende.

Men nå er det nok. Vi kan ikke håndtere flere inntrykk, så vi slentrer gjennom byen og tenker at vi snart må tilbake, for vi fikk hverken besøkt katedralen eller maurerborgen. Ei heller de romerske utgravningene og museet. Godt at vi bare har 140 km hjem til La Herradura etter denne meget anbefalelsesverdige turen til Gorafe, Galera, Castril og Guadix.

Fotos av Erik Gadegaard og Else Byskov

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet