Månedsmagasinet på Costa del Sol
Nigüelas og El Caminito del Principe (Prinsens lille sti)

Nigüelas og El Caminito del Principe (Prinsens lille sti)

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Nigüelas er en liten landsby i Sierra Nevadas vestlige områder. Byen i seg selv er en liten perle med hyggelige plasser og gater, men særlig er den interessant pga. sin beliggenhet foran en imponerende kløft og den morsomme stien a la El Caminito del Rey. Vi har derfor døpt den El Caminito del Principe = Prinsens lille sti. Stien er anlagt på kanten av et fjellmassiv med utsikt til høyre ned gjennom en dal. Stien er i seg selv en opplevelse å gå på, men det mest imponerende er kløften og de imponerende fjellformasjonene man passerer når man drar ut på vår 11,5 km. lange rute inn i ´las faldas´ (skjørtene) de Sierra Nevada. Dessuten er Nigüelas kjent for sine ´fallas´, (forkastninger) som ifølge geologer er helt eksemplariske. Bli med til denne lille og ukjente landsbyen og dens imponerende innland.

Nigüelas ligger ca. 30 km sør for Granada, og byens motto er ´atalaya de la alegría´, (gledens utsiktssted). Den ble grunnlagt av araberne, og har i dag ca. 1200 innbyggere. Man kommer til byen ved å kjøre mot Granada langs den nye motorveien A 7 / A 44 og dreie av ved avkjørsel 157 mot Nigüelas. Fra Málaga er det 122 km. Når man er i utkanten av byen, ser man en stor p-plass på venstre hånd, og der skal man parkere. Man tar nå vandrestavene og knytter støvlene, for nå skal vi ut i den ville natur. Vi går opp gjennom byen og kikker beundrende inn i de fint brobelagte gatene med de nydelige husene. Det ligner litt på Frigiliana, men her er det ingen turister. Vi kikker også til høyre inn i en fin og romantisk hage som er anlagt rett ved siden av byens rådhus. Vi skal fortsette opp til toppen av byen ved å følge en stripe i broleggingen. På veien passerer vi byens fine kirke men fortsetter rett fram og oppover. På et tidspunkt kommer vi til en fin ´fuente´ (kilde) med to vannuttak. Her skal vi dreie inn til høyre og deretter gå bort forbi en gammel bygning med rundt tak og et kors på toppen.
 
Kort deretter starter stien som vi kaller El Caminito del Principe. Det er ikke et navn man kan finne noen steder, for vi har selv funnet på det. Stiens egentlige navn er Paseo de la Pavilla. Stien snor seg vakkert på kanten av et imponerende fjellmassiv og vi er glade for at det er bygget rekkverk ned mot avgrunnen. Visse steder er stien bygd oppå vannkanalene som ble bygget av araberne i tidenes morgen. Det er en morsom og imponerende sti å gå på og et sted er den hugget inn mellom to klipper. Visse steder har man et fantastisk skue fra stien tilbake mot landsbyen og det er nok derfor Nigüelas hår fått sitt motto. På et tidspunkt passerer man restene av en mølle, for byen var i gamle dager kjent for sine vannmøller. Det finnes også et møllemuseum i byen ved navn Molino de las Laerillas.
 
Stien slutter kort etter at man har passert mølla, og nå må man krysse en bekk som kommer brusende inne fra fjellene og som gir vann til et lite el-verk lengere inne. Det er step-stones som man kan trå på, så passasjen burde ikke være noe problem.
 
Nå fortsetter vi innover og blir vilt imponerte over en fjellvegg på venstre hånd. Langs med denne fjellveggen går det en sti i bunnen. På høyre hånd ser vi nå en imponerende bygning og undrer oss over hva det er. Det viser seg å være et superfint hotell ved navn Juan Valiente, se www.juanvaliente.com Det ser svært fancy ut, så vi tenker at vi en gang må dit opp og bo. Man kan gå inn på www.nigüelas.org og se flere overnattingssteder.
 
Naturen her er så imponerende at vi ikke kan la være å følge vannløpet inn til el-verket. Bakenfor ender stien i en klippevegg og ned langs sidene av den fosser vannet. Vi vender om, for vi skal ut på en rundtur inn og opp i fjellene, så vi tar den stien som går av til venstre like etter at vi igjen har passert Juan Valiente. Stien snor seg oppover og vi passeres av og til av folk på mountain-bikes, for denne ruta er populær for disse syklistene. Her er landskapet så storslått at man føler man blir helt oppslukt av fjellene. Bergtatt er man i ordets egentlige forstand.
 
Om litt nærmer vi oss en imponerende spiss fjelltopp som vi kommer ganske tett på og kan beundre fra tre sider. Vi er ganske målløse over denne kolossen som står der og stritter rett opp i lufta. Wow! Foran oss dukker det nå opp et par hus, og man må si at de ligger langt fra alt mulig. Men vakkert ligger de der og skuer utover dalen mot vest.
 
Vår rute gir mer eller mindre seg selv, for vi skal bare følge stien til vi kommer til et skilt der teksten har falt bort. Her skal vi dreie skarpt til høyre og bare fortsette oppover. Vår rute er en rundtur, og på et tidspunkt når vi, etter en stigning på ca. 500 høydemeter, rutas høyeste topp. Her oppe har vi en fantastisk utsikt nedover Nigüelas og landskapet mot vest. Herfra går det nedover i raskt trav, for nå er det lett, selv om det går ganske bratt nedover det siste stykket. Etter knapt 4 timer og 11,5 km er vi tilbake i landsbyen. Se ruta kalt Nigüelas på www.elsebyskov.com under Hikes og Maps and routes.
 
Og nå skal vi bort og se på forkastningene = las fallas. Når vi kommer inn i byen igjen, går vi opp til høyre og følger skiltene mot Monumento natural Las Fallas. På et tidspunkt skal man opp til høyre og vi spør oss selv om vi kan klare flere høydemeter, men se forkastningene skal vi jo. Alt annet ville jo være forkastelig. Endelig står vi foran dem og en fin plansje forteller om dette fenomenet. Vi står der og blir enige om at man vist må være geolog for å bli svær begeistret. Det man ser er en glatt klippevegg i en viss vinkel. Jo, den er ganske kjekk og det er uten tvil en fin klippevegg.
 
Og oppmuntret på denne måten kan vi konstatere at Nigüelas kaller på mer. Fra vår rundtur så vi nemlig en sikk-sakk-sti som gikk lenger inn i Sierra Nevadas skjørter og som etter sigende er en rundtur på 28 km. Den heter La Rinconada og er beskrevet på et skilt som vi passerer på vår vei tilbake til byen, rett etter at vi har krysset elven på en betongbro. Det er jo langt, så kanskje skulle vi anskaffe oss en mountain-bike?! Eller bare knyte støvlene, spytte i nevene og dra ut på eventyr.

Av Else Byskov, fotos av Erik Gadegaard og Else Byskov

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

NORSKE

PLUSS+

SPAR 20%

00
Dager
00
Timer
00
Minutter
00
Seunder

Spar 20% på ditt første år med NorskePluss+

Bruk koden:

pluss2021

Søk på Det Norske Magasinet