Månedsmagasinet på Costa del Sol

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Anonymous er en gruppe av internasjonale hackere som også opererer i Spania. Gruppen har tidligere nedlagt store spanske bankers hjemmesider, samt sider som tilhører regjeringene i Egypt, Algerie, Libya, Iran, Chile og New Zealand. 18. mai angrep de den spanske valgkomiteens hjemmeside, og senere det katalanske politiets og fagforeningen UGTs sider. Det antas at gruppen også har hatt planer om å offentliggjøre pro-ETA informasjoner.
Anonymous skulle terrorisere internett for å støtte WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange og andre som går inn for total informasjonsfrihet på nettet. Det førte i juni til arrestasjoner av tre av nettverkets medlemmer i Spania. Men det har ikke forhindret andre i å fortsette. Nylig offentliggjorde gruppen navn og andre informasjoner rundt nærmere 30 av statsminister José Luis Zapateros personlige sikkerhetsvakter, og gruppen har nettopp sendt en kunngjøring til justisministeriet der de truer med å offentliggjøre navnene på flere medlemmer av Policía Nacionals elitekorps, kalt Grupo Especial de Operaciones (GEO). Med andre ord har man også hacket politiets datasystemer, avslører El Mundo. Og nå truer Anonymous med å offentliggjøre annen hemmelig informasjon rundt 11M, terrorattentatet 11. mars 2004 der 191 personer ble drept i Madrid. Og det vil de gjøre før parlamentsvalget 20. november. I kunngjøringen til justisministeriet angriper man PSOE’s frontkandidat, Alfredo Pérez Rubalcaba, og skriver bl.a. ”20N – No con Rubalcaba”. Med andre ord må man anta at organisasjonen vil forsøke å skade den sosialistiske kandidatens sjanser som på forhånd for øvrig er små. Men Anonymous mener åpenbart at det vil skape en form for rettferdighet etter beskyldningene om at PPs José María Aznars lot være å fortelle at islamske terrorister stod bak 11M, noe som kan ha medvirket til PSOEs uventede seier ved parlamentsvalget dette året.

Politi drepte innbruddstyv som var bevæpnet til tennene
Tre menns forsøk på å rane en smykkeforretning i Alicante 1. oktober gikk fryktelig galt. De tre var utstyrt med finnlandshetter og var bevæpnet med et oversagd jaktgevær og en maskinpistol. Da de hadde forsynt seg av smykkene, forlot de forretningen i den overbevisning at de hadde sluppet lett fra ranet, men alarmen ble utløst samtidig som satte sine føtter i forretningen. En politibil fra Policia Nacional befant seg like ved forretningen, og de tre forsøkte å flykte ved å skyte etter politiet som besvarte ilden. Ifølge vitner ble det avfyrt mellom 15 og 18 skudd på den travle handlegaten. Den ene raneren ble skutt, den andre såret og senere arrestert. Den tredje lyktes i å slippe unna, men ble arrestert dagen etter i byens havneområde. Ranerne var alle franskmenn mellom 24 og 61 år. En forbipasserende kvinne ble også truffet av et skudd, men hun er nå utenfor livsfare.

Fritidshavnen La Bajadilla i Marbella blir ikke ferdig i tide
Den nye fritidsbåthavnen La Bajadilla i Marbella blir sannsynligvis ikke klar som planlagt i 2015. Arbeidet er fortsatt ikke påbegynt fordi alle administrative hindringer fortsatt ikke er eliminert. Fortsatt skal heller ikke kontrakten mellom sjeikens selskap og kommunen være underskrevet. Og det fire måneder etter at det storslåtte prosjektet ble presenteret. Det er ikke noe som tyder på at kontrakten blir underskrevet i år. Årsaken er et søksmål fra selskapet Marina International de Marbella som også hadde søkt om konsesjon på bygging, i konkurranse med sjeiken fra Qatars, Abdullah Ben Nasser Al-Thanis selskap, som altså trakk det lengste strået. En dommer skal nå avgjøre om kontrakten kan underskrives og arbeidene settes i gang, parallelt med at rettssaken ruller og går. La Bajadilla er et av Marbellas mest ambisiøse prosjekter som skal være med på å gjenopplive den lokale økonomien. Med tiden regner man med at havnen vil gi 3.000 arbeidsplasser, ha 1.221 båtplasser, samt plass til større cruiseskip.

Tragisk skuddrama i kirke krevde to liv
Et svært tragisk skuddrama fant sted i slutten av september i Madrid. En mann skjøt to kvinner, den ene av dem gravid, i en kirke i den nordlige bydelen Chamartín. Den 34 år gamle gjerningsmannen hadde denne skjebnesvangre kvelden gått inn i kirken, Santa María del Pinar, der enkelte personer satt og bad. Her tok han fram en pistol av en pose og begynte å skyte rundt seg. Han traff først den gravide, 36 år gamle kvinnen i hodet, Deretter skjøt han en annen, en 52 år gammel kvinne som likevel overlevde. Mannen gikk deretter opp til alteret der han knelte og begikk selvmord ved å skyte seg selv gjennom munnen. Leger som ble tilkalt til stedet kunne senere foreta et keisersnitt på den avdøde kvinnen som skulle ha født få dager senere. Babyen, en gutt, har det bra. Politiet har fortsatt ikke funnet noe motiv for skytingen fordi det ikke umiddelbart synes å være noen forbindelse mellom drapsmannen og ofrene.

Andalusisk valg 18. eller 25. mars
Lederen av den andalusiske lokalregjeringen, José Antonio Griñán, som bestemmer når det skal være valg til det regionale parlamentet, har endelig bestemt seg. I hvert fall nesten. Det heter nemlig nå at valget blir 18. eller 25. mars. Det antas ifølge avisen El País at den regionale formannen vil vente til absolutt siste øyeblikk med å kunngjøre den endelige datoen. Det blir niende gang det avholdes valg til det regionale parlamentet i Andalucía.

Kupp mot ytringsfriheten: Første oppsigelse etter forsøk på å gjeninnføre sensur
Den første oppsigelsen har kommet etter at styret for det statlige radio- og tv-selskapet RTVE forsøkte å innføre sensur av nyhetssendingene. Den første til å trekke seg tilbake er representanten for fagforeningen CCOO, Héctor Maravall. Han unnlot å stemme om hvorvidt man skulle oppheve et tidligere vedtak om å tillate sensur. Kritikere mener at det ikke var godt nok og at han burde stemt for en annullering, slik representanten for den andre fagforeningen, UGT, gjorde. RTVEs styre består også av medlemmer utpekt bl.a. av de største politiske partiene; PSOE, PP, IU, CiU. 21. september vedtok styret en sensur slik at de selv skulle ha mulighet for å kontrollere og godkjenne innslagene på nyhetene før de ble sendt. Det skulle gjelde både tv og radio. Bare to medlemmer av styret, IU’s og UGT’s representanter, stemte imot i den første avstemmingen. Sensuren ble mottatt med en storm av sinte protester i befolkningen, inkludert journalister og flere politikere, og styret ble allerede dagen etter tvunget til å stemme over saken enda en gang. Det endte med at et flertall av medlemmene ville trekke beslutningen tilbake. Både formannen for PP, Mariano Rajoy, og PSOEs toppkandidat til valget 20. november, Alfredo Pérez Rubalcaba, var fra starten av helt mot det første vedtaket, selv om partifellene deres i første omgang stemte for. Fagforeningsrepresentanten var den første til å forlate posten, men ledelsen av RTVEs nyhetsavdeling krever at andre også må gå etter forsøket på å gjeninnføre diktaturlignende tilstander i den statlige radio- og tv-stasjonen. Mislykket eller ikke, selvutnevnte offerlam Héctor Maravall er ikke nok.

ETA-medlemmer stemmer ja til å legge ned våpnene
To tidligere aktive ETA-medlemmer som har sonet fengselsstraffer for sine forbrytelser, har nå underskrevet avtalen som for 10 måneder siden ble forberedt i Guernika av medlemmer av den nasjonalistiske venstrefløyen, abertzale. Avtalen oppfordrer ETA til å sette en endelig stopper for de voldelige attentatene og i stedet arbeide for å oppnå et uavhengig Baskerland via politiske kanaler. Underskriften på dokumentet skjedde etter en avstemming blant de rundt 700 fengslede medlemmene av ETA. Flesteparten av aktivistene sitter i dag i fengsel, og de har medbestemmelsesrett i organisasjonen. De stemte altså for abertzales oppfordring. Den ene av de tidligere aktivistene var dømt til 30 års fengsel for å ha drept to mennesker, men likevel foregikk seansen i forbindelse med underskrivingen av dokumentet mens ledende medlemmer av abertzale, bl.a. flere fra Batasuna til stede. Politiet anslår at rundt 50 aktivister fortsatt er på frifot. Og de er enige, vet man ikke, men nå har deres fengslede kollegaer sammen med sine politiske talerør lagt press på dem. Ekspertene mener at dette nå, etter 30 år med vold i Baskerland, kan vise seg å være et skritt i retning av varig fred. De fengslede terroristene har også klaget over den behandlingen de får av den spanske staten og insisterer på at de bør løslates og få amnesti. Løslatelsen bør berettiges, mener de, ved at de ber ofrenes pårørende om tilgivelse. Dette kan ikke regjeringen godta. Statsminister José Luis Zapatero har likevel hilst underskrivingen av intensjonserklæringen velkommen.

Ronda-ordfører også anklaget for korrupsjon
Den tidligere ordføreren i Ronda, Antonio Marín Lara, ble i slutten av september arrestert og anklaget for korrupsjon. Også tre andre lokalpolitikere og tre forretningsfolk ble arrestert i saken.
Aksjonen kom neppe som en overraskelse, og politiet har da også undersøkt påstandene om korrupsjon i bystyret i over et år. Politiet beslagla også det kontoret der kommunens avdeling for byplanlegging holder hus.
Marín Lara ble dagen etter løslatt mot en kausjon på 150.000 euro. Han har to uker på seg til å skaffe pengene. Han risikerer nå fem tiltaler, bl.a. for misbruk av embete, bestikkelser og hvitvasking av penger. Som vanlig er det i forbindelse med eiendomsmarkedet og offentlig eiendom og tomter at ulovlighetene skal ha skjedd.
Det eksempelet som foreløpig er offentlig kjent dreier seg om en tomt på 25.000 m2 som i byplanen skulle ha vært avsatt til en fotballbane, i stedet ble solgt til den baskiske supermarkedskjeden Eroski. Selv forsikrer ordføreren at han ikke har gjort noe galt: ”Jeg skal bevise min uskyld, akkurat som de andre,” sa han i forbindelse med løslatelsen. Han sa også at han er ”vant til den slags”, – han er også involvert i 63 andre juridiske saker. María José Martín de Haro og Rafael Lara som inntil arrestasjonene var medlemmer av byrådet for PSOE i Ronda er også løslatt mod kausjon. Korrupsjonsskandalen er for øvrig døpt Acinipo. Antonio Marín Lara er en av åtte ordførere i Málaga-provinsen som siden 2005 har blitt arrestert og tiltalt for korrupsjon.

Morder arrestert i Mijas – tilstår drap på to kvinner
Den 42 år gamle mannen som i september ble arrestert i Mijas, har tilstått at han stod bak et drap på en kvinne i Mijas og et drap på en annen i Marbella. Det første drapet fant sted 11. august. Kvinnens sønn fant henne død etter flere knivstikk i hennes leilighet i Calahonda. Hun var 45 år og kom opprinnelig fra Argentina, men hadde nå spansk statsborgerskap. Det andre drapet skjedde 10. september i San Pedro de Alcántara. Denne kvinnen var 47 år, kom fra Ecuador og hadde også spansk statsborgerskap. I dette tilfellet var det en nabo som fant den avdøde kvinnen. Hun var død etter 12 knivstikk. Drapsmannens mor og kjæreste er begge arrester. De er siktet som medskyldige, ettersom de antas å ha tatt imot og brukt ofrenes mobiltelefoner og kredittkort. Motivet for drapene kan nettopp ha vært ran, og myndighetene mener at drapsmannen torturerte kvinnene for deretter å stjele eiendelene deres. Ettersom det er flere likhetstrekk ved de to drapene, arbeidet politiet ut fra teorien om at var snakk om en seriemorder, og at morderen kunne stå ba flere drap i andre europeiske land. Det har senere vist seg at gjerningsmannen allerede hadde sonet 18 år for et tilsvarende drap i Tyskland. Det var imidlertid kontouttak på i alt ca. 2.000 euro fra en av de avdøde kvinnenes kredittkort som til slutt førte fram til den 42 år gamle mannen som ble arrestert i et fitness-senter i Riviera del Sol. De 2.000 euro ble hevet i forskjellige bankautomater med kvinnens pin, og man antar at begge kvinner ble torturert for å oppgi numrene. Mannen skal ha kommet i kontakt med de to kvinnene via kontaktannonser. Hans mor er tysk, mens faren er marokkansk. Politiet undersøker nå også om han kan ha begått flere drap i Spania.

Unge blir hjemme hos mor og far
67 prosent av alle spanjoler mellom 18 og 29 år bor fortsatt hjemme hos foreldrene, viser en ny undersøkelse foretatt av professor Gerardo Meil for La Caixa og offentliggjort i El Mundo. Prosentsatsen overgår alle andre europeiske land, fortsetter avisen som sammenligner med et samlet Skandinavia der 30 prosent av tilsvarende aldersgruppe fortsatt deler mor og fars adresse. At en så stor en del av unge spanjoler bor hjemme, skyldes naturlig nok krisen og den høye arbeidsløsheten. Ved å bo hjemme har de unge lettere for å klare seg uten arbeid. ”Det fungerer som en form for arbeidsløshetstrygd,” sier Gerardo Meil som mener det er bekymrende at de unge flytter senere hjemmefra enn deres egne foreldre gjorde. 69 prosent av dagens unge som har flyttet hjemmefra, bor innenfor en radius av bare fem km fra foreldrenes hjem. Også dette tallet er høyere enn i andre land, f.eks. bor bare 40 prosent av jevnaldrende franskmenn så nær foreldrene.

Ny rekord: 7,64 millioner i august
I august reiste 7,64 millioner utlendinger til Spania, meldes det fra telleapparatet hos industriministeriet, Encuesta de Movimientos Turísticos en Frontera eller bare Frontur. Dette er det høyeste antall noensinne på en enkelt måned, og er en framgang på 9,4 prosent i forhold til samme måned i fjor. I årets første åtte måneder er det snakk om nesten 40 millioner besøkende, noe som er 7,8 prosent flere enn i tilsvarende periode i 2010. Frontur deler tallene opp i regioner, og i august var det framgang over hele linjen. Størst var den i Madrid, nemlig 42,6 prosent, noe som for en stor del kan tilskrives pavens besøk og verdenskonferansen for unge katolikker. Etter Madrid følger Balearene med en framgang på 8,5 prosent til i alt 1,8 millioner turister, mens det i Andalucía var en framgang på fem prosent, noe som betyr rundt en million besøkende denne måneden. Legger man de foreløpige besøkstallene sammen med pene forventninger til resten av året, betyr det at 2011 kan bli et av de fire beste årene noensinne for turismen i Spania.

USA må gi tilbake 594.000 gull- og sølvmynter til Spania Spania
har vunnet den juridiske dysten med USA rundt de 594.000 gull- og sølvmyntene som det amerikanske selskapet Odyssey Marine Exploration i 2007 berget i land fra det spanske skipet Nuestra Señora de las Mercedes. Skipet gikk ned på 1800-tallet med mann, mus og mynter, rundt 100 sjømil fra Algarve-kysten i Portugal. Advokater for det amerikanske firmaet hadde bedt den føderale amerikanske domstolen om å gjøre om en beslutning som ble truffet i 2009 av en domstol i Florida. Her bled det slått fast at Spania skulle få tilbake myntene, noe altså den føderale domstol nettopp har slått fast. Domstolen begrunner beslutningen med bl.a. henvisning til en traktat, inngått mellom de to landene i 1907, som beskytter det spanske eierskapet i slike saker. Det amerikanske firmaet vurderer nå å ta saken til den høyeste amerikanske domstolen, Supreme Court. Juridiske eksperter advarer imidlertid om at domstolen bare aksepterer en liten prosentdel av alle henvendelsene den mottar. Derfor er det tvilsomt om Odysseys sak overhodet vil bli hørt, dersom de skulle bestemme seg for å anke den lavere føderale domstolens beslutning. Derfor tyder alt på at de 594.000 myntene snart vender tilbake til den spanske stat. Om myntene forblir her, er imidlertid en annen sak. Den peruanske regjeringen kjemper nemlig en juridisk kamp på en annen slagmark. De mener at ettersom myntene ble preget i Peru, mens det var en spansk koloni, hører myntene hjemme hos dem.

Fire måneder senere: Fuengirolas fiskere med buken opp
Fiskerne i Fuengirola har de siste fire månedene ikke fått lov til å fange verken sandmuslinger, hjertemuslinger eller andre bløtdyr. Det skyldes at fisket er forbudt, og anlegg der man driver oppdrett på skalldyr er stengt på grunn av giftstoffet PSP (forkortelsen for det engelske uttrykket Paralytic Shellfish Poison) i alger som skalldyrene gjerne spiser og som så paralyserer dem. Det rammer først og fremst bløtdyrene, altså muslingfamilien. Spiser man dem, risikerer man muskellammelser og mageproblemer. For to uker siden ble forbudet mot fisket opphevet i Marbella og Estepona, samt Rincón de la Victoria. Fiskerne i Marbella tilbød derfor kollegene fra Fuengirola å seile til dem for å fiske, forklarer La Opinión de Málaga. De nærmeste fiskeområdene for de små muslingene er utenfor Cabopino. Det tar imidlertid to timer å komme seg dit med båt, og dessuten skalldyrene fortsatt ikke store nok til å fiskes. Minstemålet 2,5 cm. Fiskerne ønsker heller ikke å fange dem fordi det er ulovlig og fordi de vet at det ville gjøre ende på levebrødet deres. Fiskerne fra Fuengirola har likevel under toktene sett andre fange de små muslingene, noe de har anmeldt til politiet. Det løser likevel ikke fiskernes umiddelbare problem, som er at de ikke har kunnet fiske på fire måneder. De er blitt tildelt støtte fra EU, men det antas at det fortsatt vil gå noen måneder før pengene blir utbetalt.

Brukte miljøministeriets penger på hanekamper
Dyrevernforeningen SEPRONA har anmeldt byrådet i Santa Cruz de La Palma. Bakgrunnen er at man mistenker byrådet, inkludert ordfører Sergio Ramos (PSOE) for å ha brukt 166.000 euro på å bygge en ring til hanekamper og at pengene skulle være kommet fra miljøministeriet og være øremerket til øyas naturpark. Den er erklært som World Biosphere Reserve av UNESCO. Ramos har foreløpig forklaret at hanekampringen ble påbegynt av hans forgjenger i ordførerstolen. Faktisk er slike ringer ikke ulovlige, derfor er det domstolen nå undersøker bare hvor pengene har kommet fra. Hanekamper er lovlig på Kanariøyene, og dessuten er Andalucía nå den eneste regionen på fastlandet hvor denne formen for dyremishandling også tolereres. I den kanariske lovgivningen ble det imidlertid i 1991 satt inn en bestemmelse som forbyr offentlig administrasjon å organisere hanekamper, i tillegg til at det det beskrives som ”uønsket å tillate noen å tjene penger på underholdning som er basert på mishandling av dyr, disses lidelser og død.”

El-prisene fryses
Regjeringen har bestemt seg for å fryse strømprisene. Industriminister Miguel Sebastián kunne i slutten av september kunngjøre at prisene ikke stiger i oktober. Det var eller ventet en økning i el-prisene på 5,9 prosent. Hele el-systemet har gjennom de siste årtiene akkumulert et underskudd på 22 milliarder euro, og dette underskuddet anses for å være forbrukernes gjeld. Gjelden nedbetales litt etter litt via strømregningen, men nå har altså regjeringen bestemt at det ikke skal nedbetales mer i år. Samtidig skal gjelden heller ikke øke. I 2011 steg elektrisiteten allerede i januar med 9,8 prosent og i juli med 1,5 prosent.

Salg av Spanias arvegods utsatt
Regjeringens planer om å privatisere 30 prosent av lotteriselskapet Loterías y Apuestas del Estado (LAE) er utsatt. Økonomiminister Elena Salgado begrunner utsettelsen med det ustabile markedet, noe som betyr at de forventede inntektene i dag ville blitt lavere enn det regjeringen tidligere hadde regnet med. Hun kaller utsettelsen ”ansvarlig”. Man hadde forventet at salget av de 30 prosentene av selskapet ville innbringe rundt sju milliarder euro. Når deler av LAE nå skal selges er uklart, men det synes å bli et spørsmål som den nye regjeringen må ta stilling til. På tross a krisen, omsetter lotteriselskapet fortsatt store summer; bare i 2010 var overskuddet på 2,9 milliarder euro.
 

Taksametre på vei til Marbella
Det er snart slutt med å kjøre taxi uten en fastsatt takst i Marbella. Kommunen har nemlig vedtatt at samtlige av byens taxier må ha taksmeter og også at disse må brukes på samtlige turer. I andre byer kan drosjesjåførene bare bruke taksametret innenfor bygrensen, og ikke på turer til eller fra en annen by eller f.eks. til lufthavnen, men det må altså taxier i Marbella. Kommunalrådet og drosjesjåførene forhandler nå om hvor mye hver kilometer skal koste. Partene viser bl.a. til Málaga by der en kilometer koster 0,87 euro, men muligvis setter man prisen i Marbella til 0,90 euro. Alle drosjer må have taksametre installert i bilene innen udgangen av året. Samtidig skal det også bli mulig å betale for drosjeturen med kredittkort, i tillegg til at drosjer med lisens for å kjøre rullestolbrukere skal bli mer tilgjengelige. For å forbedre byens image vil sjåførene ikke lenger ha lov til å kjøre i shorts (kvinner likevel med skjørt), ermeløse t-skjorter eller med strandsandaler.

Kortvarige ansettelseskontrakter igjen politisk og lovmessig korrekte
Kongressen har vedtatt en reform som støtter kortvarige ansettelseskontrakter. I 2006 besluttet regjeringen å begrense denne formen for ansettelser, og arbeidsgiveren var etter fire korttidskontrakter tvunget til å la medarbeideren gå eller ansette vedkommende på ubestemt tid. Nå anser man at kortvarig ansettelser er bedre enn ingen ansettelse, og det er framover tillatt å ansette medarbeidere på et ubegrenset antall kortvarige kontrakter. I hvert fall i løpet av de to nærmeste årene. Deretter vil man igjen vil vurdere situasjonen.

Formueskatten er gjeninnført
Ministerrådet vedtok i slutten av september å gjeninnføre formueskatten. Det skjedde tre år etter at regjeringen selv hadde droppet den. Loven er imidlertid bare midlertidig, altså bare for skatteårene 2011 og 2012. Dessuten er grensen for skatten satt ved 700.000 euro, noe som forventes å ville berøre rundt 160.000 skatteytere. Økonomiminister Elena Salgado har forklaret at det er nødvendig å gjeninnføre skatten for å lappe hullene i statskassa, mens lederen av opposisjonspartiet PP, Mariano Rajoy, mener at skatten er urettferdig og at de antatte 1,08 milliarder euro i året ikke vil utgjøre noen stor forskjell. Skatten skal føres på regionenes del av selvangivelsen, og en rekke PP-ledede regioner har nektet å innføre den. Til dette har Elena Salgado sagt at regionene i stedet vil motta pengene fra staten, noe PSOEs toppkandidat til valget 20. november, Alfredo Pérez Rubalcaba, har sagt han ikke vil følge opp.
Samme Rubalcaba hadde allerede kunngjort at han planla å gjenopplive beskatningen sammen med en økt selskapsskatt for bankene, dersom han skulle vinne valget. Men den nåværende statsministeren kom ham altså i forkjøpet.

Ordførere ber staten betale lysregningen
Ordførerne i Estepona, Fuengirola, Manilva, Marbella og Mijas, insisterer nå på at staten må betale for belysningen langs motorveien A-7. I nesten 20 år har regningen for belysningen av veistrekningen som hører under staten, blitt betalt av kommunene, og det er gjennom årene til sammen blitt drøyt 11 millioner euro. Disse pengene vil borgmestrene gjerne ha tilbake i kommunekassene. For å legge press på regjeringen har de som er på bildet, dannet en felles front. Under en pressekonferanse hevdet de at de har rettet til sammen fire henvendelser til staten, uten å ha fått svar. Derfor har de nå bedt el-selskapet om framover å sende regningen rett til staten.

Død mann på anklagebenken
Jenaro Jiménez arrangerte sin egen død etter at han skal ha svindlet til seg tusenvis av euro fra flere forskjellige banker. Deretter flyktet han til Paraguay der han giftet seg og startet ny familie. Han hadde samlet opp en stor gjeld og hadde også tatt opp flere lån i hustruens navn. I begynnelsen av 2008 kjørte han til stranden i Tarifa og iscenesatte en dykkertur som han ikke kom tilbake fra. Det ble antatt at han hadde druknet. I stedet dro han til Brasil og senere til Paraguay. Her møtte han Rossana Villalba, en tidligere Miss Paraguay. Mannen fortalte at han het Álvaro Domecq y Carbajal. Han skal ha sagt at han var lei av å bo i Madrid og at han ville foreta seg noen investeringer i Paraguay. Han fortalte henne også at han ikke hadde noen familie, mens han i virkeligheden hadde en hustru som var gravid, i tillegg til parets datter. Han og Villalba giftet seg, og paret fikk også en datter. I Spania begynte bankene så smått å purre hustruen hans for avdrag på lånene, og hun fattet etter hvert mistanke om at han kanskje slett ikke var død. Interpol etterlyste derfor mannen. I 2010 forklarte han familien i Paraguay at han var nødt til å dra til Spania for å ordne noen forretninger. Han ble dermed arrestert og har sittet fengslet siden da. Nå starter rettssakene mot ham ved domstolen i Cádiz der han kommer fra. Den første saken dreier seg om 30.000 euro som han skulle ha tusket til seg fra Bankinter. Jiménez’ forsvarer sier at han er psykisk syk og at et bevis på det er at han valgte navnet Álvaro Domecq, samme navn som den kjente sherryprodusenten.
 



98 prosent mindre ål – nå vil de andalusiske myndighetene redde fisken

Antall ål i Guadalquivir-elven har i løpet av de siste 30 årene falt med 98 prosent. Før den tid kunne fiskere hvert år fange og selge 40 tonn ål fra elven. Det fortelles at det en gang fantes så mye ål at man måtte samle dem opp med spann fordi fiskegarnene ikke kunne bære vekten. Men fram til forbudet mot fisking ble innført av Junta de Andalucía, rakk man knapt opp til 300 kilo lovlig fangst i året. Overfisking, klimaendringer og forurensing hadde gjort sitt. Nå er det forbudt å fiske ål, uansett størrelse i området mellom Trebujena (Cádiz) og Isla Mayor (Sevilla). En overtredelse kan føre til bøter på 60.000 euro. Dessuten satte Junta de Andalucías miljødepartement forleden ut rundt 5.000 ålyngel i et våtmarksområde i Cádiz. Der skal de bli beskyttet i sju år. Da vil de ha nådd en størrelse på ca. 25 cm. Deretter skal de fanges og settes ut ved Guadalquivirs elvemunning. Herfra vil de forhåpentlig migrere til Sargasso-havet for å yngle slik at den hele syklusen til den mystiske ålen kan fortsette og føre til flere ål i verdenshavene. Man vet naturligvis at 5.000 babyål slett ikke holder til å redde bestanden, men det er en begynnelse, og allerede de neste månedene regner Junta de Andalucía med å sette ut enda mer ålyngel i våtmarksområdet i Cádiz.

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet