På ’turisttur’ i det autentiske Spania – en gastronomisk opplevelse i Alfarnatejo

Jeg er ikke turist på Costa del Sol, men allikevel lød denne ’turistturen’ så spennende og spesiell at jeg lot meg lett overtale til å bli med. ’En gastronomisk opplevelse i det autentiske Andalucía’ – what’s not to like?

 

Det er tidlig om morgenen da jeg blir plukket opp av den komfortable turistbussen på et avtalt sted i Fuengirola. Foran meg venter en helt spesiell dag, hvor vi skal besøke noen lokale spanske familier og nyte et godt måltid. Men først skal det samles opp noen flere personer langs kysten. Endelig setter bussen kurs mot innlandet, og etter en god kjøretur og en masse høydemeter triller bussen inn på en plass i byen Colmenar. Det er forholdsvis tidlig, men Miguel har sørget for at byens churros-sted er klar med friske churros, som stekes foran øynene på de måpende turistene. María, som churros-damen heter, svinger rutinert deigen rundt i det store fatet med kokende olje, så det på få sekunder er godsaker klar til oss alle sammen. Naturligvis er det flytende sjokolade å dyppe sine churros i på ekte spansk manér. Et par tyske damer sammenligner deigen med leire, men det har jeg nå vanskelig for å være enig med. Gomlende på churros stuer vi oss sammen i bussen igjen – vi har flere stopp foran oss.

 

På vei til neste destinasjon stopper vi ved en olivenfabrikk, hvor vi kan smake på sakene og kjøpe olje direkte fra produsenten, mens det informeres om prosessen i fabrikken. Jeg kjøper med meg en liter olje på glassflaske, for smaksprøvene smakte fantastisk.

 

 

 

 

 

 

Endelig kommer vi til Miguels hus i Alfarnatejo, som mest av alt ligner et museum. Innenfor er det disket opp med smaksprøver på fiken, mandler og likør. Alle varene er fra omegnen og noe som man forøvrig kan kjøpe i Miguels lille utsalg, som mange også gjør.

 

Utenfor står fire kvinner i flamenco-prikkede forklær og smiler. Det er dagens kokker, og de har uten tvil stått over grytene det meste av formiddagen. Når folkene kommer ut av Miguels hus samles de i grupper etter språk og nasjonalitet, og blir sendt av sted med en av damene, som viser veien til sitt hus. Til slutt er bare den danske gruppe igjen, med en enkelt kvinne i forkle. Miguel legger armen rundt Mari Trini, som kvinnen heter: ”Dette er en av mine aller beste mat-damer. Hun skal nok ta seg godt av dere,” smiler han og sender oss avgårde med Mari Trini, som fører an gjennom den lille byen som en andemor med sine andunger.

 

Inne i Mari Trinis hus er det dekket på langbordet. Men vi er tydeligvis ikke på restaurant. Rundt omkring på veggene henger bilder av familiens yndlinger – fra et utall av rammer smiler to jenter i fine kjoler og oppsatt hår til oss. Vi befinner oss i familiens spisestue, og etter å ha kikket oss litt rundt tar alle sammen plass ved bordet. Mari Trini disker opp med lekker salat, en kylling- og kikerter-suppe, svinemørbrad, frukt, kake, kaffe og likør. Det er mat og drikke i rikelige mengder, og det føles som om det fortsetter å komme flere fat inn på bordet. Vi som er gjester i huset reiser oss og hjelper Mari Trini ut med tallerkener og halvtomme fat. Ute fra det store kjøkkenet smiler hun glad – det er tilsynelatende ingen sak for en rutinert kokkedame å diske opp med 5-retters meny til 12 personer på en søndag ettermiddag. Tallerkenene blir vasket for hånd – mens neste rett står og putrer.
Sammen med kake og kaffe kommer også en hjemmelaget likør laget på kvede (på spansk membrillo) og anis. Den smaker himmelsk.

 

Vi er så mett at vi kan nesten ikke reise oss fra stolene når det blir tid for å si takk til vår vert, som følger oss til bussen.

 

”Det hele startet ved en tilfeldighet,” forteller Miguel Gutiérrez, da jeg får anledning til å snakke med ham. Han er bysbarn av Alfarnatejo, og for mer enn tjue år siden hadde en av Miguels venner, som jobbet som guide, havnet i en knipe, da han hadde lovet å arrangere en autentisk tur for en gruppe amerikanere. Han klagde sin nød til Miguel, som fant på å vise dem rundt i sin landsby, Alfarnatejo, og i sitt eget hus, hvorpå de avsluttet med hjemmelagede bocadillos på byens torg. ”Jeg regnet det ikke for noe spesielt, men da jeg møtte min venn en uke senere var han helt vill. Det hadde åpenbart vært en kjempeopplevelse for turistene.” Her ble ideen om turistturer hvor man kommer på besøk i spanske hjem født. Men det skulle gå enda to år, før ideen kunne realiseres. ”Tenk deg, jeg skulle ikke bare overtale konene om å åpne opp sitt hjem, jeg skulle også overtale mennene,” forteller Miguel latterfullt. Det siste foregikk på byens bar, hvor det var lettere å få mennene med på ideen over en kald øl. ”Folk fra puebloer er jo annerledes. De er meget vennlige, og de lar døren til huset og bilen stå åpen, så det var en vill idé å skulle ha en flokk med fremmede folk inn i huset, som ikke engang taler ens språk,” forteller Miguel og tilføyer, at det med språkbarrieren tar ikke damene så tungt. ”For å spise godt behøver man ikke kunne forstå hverandre, sier de.”

 

I dag har Miguel 17 damer som lager hverdagsmat til de inviterte turistene. ”Noen av de opprinnelige damene er gått bort, og noen av døtrene har overtatt muligheten,” forteller Miguel, som er meget stolt av damene, som åpner sine hjem helt for de besøkende. ”Man er ikke på restaurant. Du spiser hjemme i familiens hus, med familiens service i de hjemlige omgivelsene de har.” Gjestene får så mye mat og drikke som de ønsker, og det meste er tilberedt med lokale råvarer. Det er ikke ut i fra en ideologisk idé, det er bare sånn, at kvinnene for det meste kjøper inn råvarene på markedet i byen.

 

Alle husene ligger innenfor 10 minutters rekkevidde til fots, og er man dårligt til å gå blir man plassert i et av de husene som ligger nærmest bussen, så man ikke skal gå så langt.

 

Miguel arrangerer gjerne turer for grupper på 20 personer eller mer, men er man færre er det best å tilslutte seg en av de turoperatørene som samarbeider med Miguel. Det arrangeres turer hver søndag, og du kan booke turen som heter ’Gastro Experience, Alfarnatejo a taste of Andalucía’, hos de fleste turoperatørene på kysten.

 

Mari Trini har lagd mat til turistene i 13 år: FOTO ”Det var min svigermor som pleide å gjøre det, og så overtok jeg muligheten,” forteller Mari Trini, som kun lager mat for turistene én gang i uken, da hun også har en jobb som butikkansatt. ”Her i byen forstår de jo utmerket godt hva det dreier seg om, men andre spanjoler kan gjerne ha vanskelig for å forstå hva det er jeg lager,” ler Mari Trin og retter opp ryggen og sier: ”Turistene som kommer her i mitt hjem er alltid i godt humør, og de som kan litt spansk forteller meg ofte at det måltidet de har fått her har vært det beste måltidet de har fått i Spania.”

 

Av Louise Mercedes Frank, louise-mercedes@norrbom.com. Video: Louise Mercedes Frank