Villsvin, tamsvinets stamfar, er vidt utbredt i Spania, og tallrik også på Costa del Sol. Mange steder kan de regelmessig ses i nærheten av bebyggelse, veier, industri- og forretningsområder, og pga. sin påståtte aggressivitet er det mange som lar seg skremme av at det finnes villsvin i nærområdet. Men er de så farlig som det påstås?
Til det er svaret nei; villsvin er ikke normalt å regne som et farlig dyr. Tvert imot er villsvin sky, og vanligvis svært tilbakeholden overfor mennesker. Unntaket er når de føler seg truet, om de har blitt skadet i forbindelse med jakt, eller om man skulle være så uheldig å komme mellom en beskyttende villsvin-mor og hennes ungeflokk. Slike situasjoner er heldigvis lett å unngå, og villsvinets normale reaksjon er å flykte når mennesker nærmer seg. Noen steder langs kysten, f.eks. i Estepona, har imidlertid enkelte flokker av villsvin lagt seg til en vane med å oppsøke supermarkedenes tomme parkeringsplasser i løpet av skumringen og tidlig på morgenen, og disse villsvinene har i jakten på føde mistet litt av sin naturlige skyhet for mennesker, og bør derfor omgås med noe større forsiktighet og varsomhet. Til tross for dette har meg bekjent ingen angrep på mennesker av villsvin funnet sted på Costa del Sol, selv om flere tilfeller er rapportert fra andre land i Europa.
Villsvin er nokså store dyr, og normalt veier et voksent eksemplar opp til 100 kg. Unntaksvis kan de nå en vekt på ca. 200 kg., og da snakker vi om et formidabelt svin! Kombinert med hannenes skrekkinngytende hoggtenner og en fart på 50 km/t er det helt klart at det her er snakk om et stort dyr som potensielt kan gjøre skade. Selv om angrep på mennesker ikke er en realistisk og egentlig fare, så kan det være en god idé å holde Fido i bånd også i skogsområder. Ved et angrep – eller snarere, motangrep – fra et villsvin, har en hund mest sannsynlig ingen sjanse. Til tross for størrelsen blir faktisk tamsvinet ofte større enn villsvinet, men de har ikke sine «ville gener» intakt, og er ikke i nærheten av å være like rask som et villsvin kan være.
Gjør villsvin noen skade? Både ja og nei. Ingen større og betydelige skader, men de elsker å rote rundt i jord og mark på jakt etter noe spiselig, og mange steder ser man de store kraterne etter villsvinets natteherjinger. Dessverre kan dette like gjerne være i en åker, til stor irritasjon for bøndene som gjerne får deler av avlingen ødelagt, samt må bruke mye tid og krefter på å bearbeide jorden på nytt. Men noe stort problem er ikke dette, da villsvin også er forsiktig med å oppholde seg i åpne områder dersom det ikke er nær tilgang på vegetasjon som de kan flykte til ved fare.
Villsvin har en høy forplantningsevne, og uten kontroll av bestandene kan antallet fort øke kraftig. En enkelt hunn kan få flere kull i løpet av året, særlig om tilgangen på mat er god og klimaet mildt. De får som oftest 6-8 unger, men opptil 10 er heller ikke uvanlig. Som eksempel på villsvinets forplantningsevne og tilpasningsdyktighet trenger vi ikke se lenger enn til våre naboer i nord, Sverige. I 1987 var det estimerte antallet villsvin i svensk natur ca. 500 eksemplarer. Kun 30 år senere, i 2017, skjøt de over 100.000 villsvin under jakten! Villsvin har nå blitt et svært vanlig dyr i svensk fauna, etter å ha blitt re-introdusert til jaktformål. Både i Sverige og Norge fantes det villsvin i steinalderen, og Norge har også nå en levekraftig og formeringsdyktig bestand, selv om den ikke hittil har nådd svenske dimensjoner. I det øvrige Europa er villsvinet representert i de fleste land, med Tyskland som et av landene med en høy bestand. Dermed har også Danmark fått villsvinet tilbake, da dyr ikke skiller mellom politiske landegrenser.
Som tamsvinet kan også villsvinet spre sykdommer, og når dette skjer er det som regel i områder hvor populasjonen er blitt for stor. Svineinfluensa, afrikansk svinepest, japansk hjernehinnebetennelse og mange flere sykdommer er registrert hos villsvin, selv om smittefaren overfor mennesker normalt ikke er noe man trenger å gå rundt og bekymre seg over, da mennesker sjelden tilbringer tid i nært selskap av villsvin. Villsvin forekommer også i de nordlige deler av Afrika, samt hele Asia over til Japan, og iblant hører man om begrensede epidemier av japansk hjernehinnebetennelse i Sørøst-Asia, som i noen tilfeller nok kan tilskrives villsvin som kommer i kontakt med tamsvin i landsbyene, som igjen overfører smitten til mennesker. Også i Nord-Amerika, Australia og på New Zealand er det i dag villsvin, etter at de har blitt introdusert av mennesket. Så uansett hvor man er i verden og hvor man oppholder seg, er sjansen stor for at det finnes villsvin i naturen, så det er ingen grunn til å frykte dem mer på Costa del Sol enn noe annet sted!
Dersom anledningen byr seg vil jeg anbefale å sette villsvin på menyen. Kjøttet inneholder mye mindre fett enn tamsvinets, det er en anelse mørkere på farge, med en karakterisk viltsmak, som gir det særpreg. Det jaktes mye villsvin i våre nærområder, og mange slakterforretninger selger eller kan skaffe villsvinkjøtt. Det er ikke spesielt dyrt, og til og med Carrefour har vanligvis villsvinkjøtt i sortimentet, selv om det hos Carrefour alltid har vært solgt i marinert utgave, i ferdige vakuum-pakker. De smaker dog godt på grillen, selv om det er vanskelig å smake villsvinets særpregede smak når det har lagt i marinade. Spør slakteren i Spania etter «jabalí» neste gang du skal ha svinesteik til middag, eller bare vil ha noe godt på grillen. Foruten å føle deg som Asterix (eller kanskje heller Obelix!), så snur kanskje skrekken over å ha villsvin i nærområdet til beundring og glede i stedet. Jeg setter i alle fall stor pris på både å få et glimt av villsvinene på vei til jobb en gang i blant, så vel som å kjøre hjem igjen fra jobb, vel vitende om at det ligger noen ferske villsvinkoteletter og venter på grillen.
