Vi vil definere oss selv. Vi er lei av å bli oppfattet som tiggere, tyver, pirrende luddere, spåkoner og strålende musikere.
Ovenfor nevnte er en oppsummering av artikler og intervjuer med gitanos og romer som jeg har lest, fordi jeg ville vite mer om hva som befant seg bak mytene og hverdagslivet hos de gitanos, som jeg møtte i en andalusisk landsby. Jeg slo opp på nettet: Romenes historie, kjente romer, romforfattere, rommalere og tilsvarende for gitanos og sigøynere. Der fant jeg romenes intellektuelle elite, som ikke er helt liten. Et nyåpnet bibliotek i Praha presenterer 250 romforfattere. Den første internasjonale sigøynerkongressen ble avholdt 8. april 1971 i London. Her stiftet man IRU, The Internacional Roma Union. Man valgte romenes flagg, og sangen Gelem, Gelem ble nasjonalsang. Jeg spilte Gelem, Gelem for en gitano-venn. Etter et par strofer sa han: ”Det er vår sang”. Jeg ble helt målløs, for jeg forventet ikke at en arbeidsløs ung mann visste det. Men romene har kontakter fra land til land, og det er ikke vanntette skodder mellom de sosiale lagene. Den unge mannens tante er f.eks. sosialrådgiver.
Romene har selv valgt navnet roma som fellesbetegnelse. Det skulle avløse landenes nedsettende betegnelser som f.eks. vårt eget, sigøyner. Roma betyr «menneske» på romenes språk. I Spania kalles romer fremdeles for gitanos, også i offisielle sammenhenger. Derfor brukes gitanos i artikkelen når det handler om spanske forhold, og romer, når det er mer generelt.
Bølger i vannet
Romenes sosiale slagside er åpenlys, også i Spania. I 1968 oppdaget presten Pedro Puente at nesten alle gitanos i hans krets var analfabeter. Han opprettet en særskole, som ble opphavet til den landsdekkende organisasjonen, Fundación Secretariado Gitano (FSG). FSG jobber for integrering av los gitanos gjennom tolv innsatsområder. Deres hjemmeside beskriver dem på både spansk og engelsk. Av Spanias unge gitanos gjennomførte kun 2/3 den andre delen av folkeskolen i 2013. I 2007 hadde 0,3-1,2 % universitetsutdannelser, og 3,1-6,2 % andre utdannelser. Men romene har hatt sine spesielle yrker, bl.a. som beslag- og kobbersmeder, kurvmakere, hestehandlere og gatehandlere. Løsarbeidere ble rammet hardt under krisen, fordi de ansettes etter prinsippet: Sist inn, først ut. Jeg gyste ved synet av de magre menneskene som kom inn fra landet for å selge et par kurver med paprika eller løk på gaten. Kanskje det har medvirket til at det nå er mindre motstand mot skolegang og utdannelsesforløp. De unge studentene sier i intervjuer: «Mine foreldre støtter både meg og mine søsken i å studere». Det gjelder også kvinnene. FAKALI er en organisasjon for kvinnelige universitetsstudenter, mens KAMIRA er en paraplyorganisasjon for foreninger som representerer beslutningspåvirkning for kvinner på alle nivå. Av de digitale medier fremgår det at ingen ser den fjerneste motsetning i det å være gitano og ansvarlig samfunnsborger.
Myter og fordommer
I 2011 vedtok Europakommisjonen en rammeavtale for integrasjon av romene i EUs 27 medlemsland, herunder de østeuropeiske. Deretter utviklet de enkelte landene en nasjonal strategi. I en evaluering på høsten 2017 fremgikk det at ingen land har oppfylt kravene. Selv om Spania lykkes delvis, er det fremdeles utfordringer. I mars i år har både ECRI, Europarådets komité mot rasisme og intoleranse, og FN oppfordret Spania til å intensivere innsatsen, herunder på undervisningsområdet. På sigøynernes nasjonaldag 8. april lanserte FSG kampanjen: ”Jeg vil ikke ha en segregert skole”, noe som fremdeles eksisterer. For de fleste gitanos og romer innebærer det å bli dyktig og komme inn på arbeidsmarkedet å svømme mot strømmen av fordommer og myter. Og uansett de overordnede bestrebelsene, så er mistroen og forakten for gitanos sterk. En annen venn ble en gang arrestert, da han kom opp på torget. Det hadde vært tyveri, og han var den nærmeste gitano. Det tok lang tid før politiet ble overbevist om at han hadde befunnet seg et helt annet sted. I slutten av 2017 startet FSG kampanjen Partir de cero (Å Begynne Forfra). Fra nå av tilstrebes det at alle er like uansett etnisitet, kjønn eller seksuell orientering. Man kan melde seg på kampanjen som enkeltperson, institusjon, skole, bedrift, kommune, osv. Kampanjen har fått en helt overveldende respons og oppmerksomhet. Dessuten kjører Canal Sur et tv-program, «Gente Maravillosa», som også kjemper mot fordommer. I år handlet programmet den 8. april om fordommer mot gitanos. Gitano og romorganisasjoner kritiserer media for alltid å fokusere på negative nyheter om gitanos. Kampanjer som FSGs og Canal Surs kan være med på å endre holdningene. Mitt beskjedne bidrag er en liste over begivenheter i 2018 med gitanos som hovedpersoner. De er funnet på sosiale medier. Jeg kan ikke garantere at jeg ikke har oversett noe.
Rom-milepel i første kvartal av 2018
Januar: Sara Giménez, advokat og direktør for FSGs avdeling mot rasisme og diskriminasjon, utnevnes som Spanias representant i ECRI, Europarådets komité mot rasisme og intoleranse. FOTO
24. januar: Første arrangement i ERIACs outreach-program holdes i Sevilla: Nye perspektiver på flamenco. ERIAC er European Roma Center for Art and Culture, stiftet i Berlin på høsten i 2017.
1. februar: José Heredia Maya (1947-2010) får Granadas fortjenestemedalje i gull etter sin død. Han var den første universitetsprofessoren med gitano-bakgrunn og dessuten forfatter, dramatiker og poet.
28. februar: FAKALI, paraplyorganisasjon for spanske gitano-kvinneforeninger får Cordobas Kvinnepris på Andalucías Dag.
14. mars: 29 studenter hedres i Sevilla av KAMIRA-Amaranti, Foreningen for gitano-kvinner på Universitetet, for sin iherdighet med studiene. Susana Diaz holdt hovedtalen.
23. mars: II Internasjonale Kongress for romkvinner i Barcelona med deltagere fra hele Europa. Det var en oppfølgning av suksessen med den første kongressen i Madrid i august 2017.
8. april, romenes nasjonaldag: Instituto de Cultura Gitana, den spanske stats fond for fremmelse av gitanokultur, utdeler sine årlige premier. Spanias parlament anerkjenner 8. april som los gitanos nasjonaldag.
13. april: Manuel Garcia Algar får doktorgrad i bioteknologi på Universitat Rovira i Virgili (URV) i Tarragona med emnet: ”Optical Methods and Nano/Microsystems for Cancer Diagnosis and Therapy”.
Av Anette Tamborg, forfatter av romanen Marielas Hus fra 2017, om livet i en spansk landsby og gitanokulturen
Anette Tamborg, forfatter av romanen Marielas Hus fra 2017, om livet i en spansk landsby og gitanokulturen
We use cookies on our website to give you the most relevant experience by remembering your preferences and repeat visits. By clicking “Accept All”, you consent to the use of ALL the cookies. However, you may visit "Cookie Settings" to provide a controlled consent.
This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may affect your browsing experience.
Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. This category only includes cookies that ensures basic functionalities and security features of the website. These cookies do not store any personal information.
Any cookies that may not be particularly necessary for the website to function and is used specifically to collect user personal data via analytics, ads, other embedded contents are termed as non-necessary cookies. It is mandatory to procure user consent prior to running these cookies on your website.