Utflukt Fra Arse, via Saguntum og Morvedre til Sagunto

Den kilometerlange festning står avsondret på et par topper i fjellene Sierra Calderona i den nordlige delen av Valencia-regionen.
Her oppe fra er det mot tre verdenshjørner fritt utsyn over det frodige landskapet med risplanter, appelsintrær, ødemark og mot det fjerde hjørnet havnen og stranden ved Middelhavet.
Ibererne kalte stedet for Arse, romerne omdøpte det til Saguntum, mens maurerne foretrakk Morvedre, og i dag heter den Sagunto – eller Sagunt på valenciansk. En gigantisk festning der det ved foten av den i dag – som i forgangne tider – ligger en by av samme navn.
Innkapslet i Sagunto-festningen er nå historien fra disse tidlige folkene og fram til den kristne gjenerobringen og middelalderen.

Innenfor de bombastiske festningsmurene ligger det meste i dag i ruiner. Men hvis murene kunne snakke, ville de først og fremst fortelle om ibererne, halvøyas opprinnelige befolkning. De omgikk hverandre for det meste fredsommelig med kelterne som kom fra nord, og en blandingsbefolkning kalt kelt-ibererne oppstod. I årene 500 – 600 f.Kr. var Arse én av de viktigste byene i den vestlige delen av Middelhavet. De handlet med grekerne og fønikerne som var de første utlendingene som besøkte den spanske østkysten der de la til i Arses havneby, noen få kilometer fra festningen og byen. Man handlet bl.a. med olivenolje, vin og keramikk, en handel som det er funnet sølvmynter, og det var et sivilisert samfunn inkludert senat og domstoler, samt en foreløpig avansert kulturell scene.
Noen århundrer senere kom de i kontakt med romerne, med hvem de, som historien skulle utspille seg, inngikk en allianse. Det kan skyldes at de for en stor del var omgitt av kartagerne som en del år tidligere var kommet til den iberiske halvøya fra Kartago, og som kjempet mot romerne om makten i den vestlige delen av middelhavsområdet.
Etter at romerne hadde tatt Sicilia fra kartagerne, besluttet deres leder, Hannibal Barca, i år 218 f.Kr. å erklære krig og dra over Pyreneene og Alpene med sin hær som inkluderte de famøse 37 elefantene som han skulle nedkjempe det ekspanderende Romerriket med.
Underveis fra Ny Kartago, dagens Cartagena, kom Hannibal med sin hær forbi iberernes Arse, hvis allianse med romerne var en rød klut i ansiktet på ham. Han beleiret byen i åtte måneder. Det var i den såkalte 2. Puniske krig. Ibererne sendte bud til Rom etter hjelp som aldri kom. Hannibal tilbød innbyggerne å forlate byen ubevæpnet, men dette tilbudet ble avvist, deretter ble alle voksne innbyggere drept, kanskje helt opp mot 20.000, og byen ble ødelagt.

Hannibal og den 2. Puniske krig skrev det siste kapittelet i historien om Arse. Som bekjent slo romerne noen år senere Hannibal i flere slag i det nåværende Italia, og romerne kunne deretter vende tilbake og gjenreise Arse som de ga navnet Saguntum. Denne gjenoppbygde byen var i romertiden og fram til 400-tallet en viktig by og hadde status som municipio.
Etter romerne kom vestgoterne hit, mens maurerne i de århundrene da området var en del av kalifatet i Córdoba, og bygde ut festningen.
Allerede i 1098 ble Saguntum gjenerobret av de kristne, noe som skulle ha skjedd med den legendariske El Cid i spissen. Maurerne vendte imidlertid tilbake, og det samme gjorde de kristne i 1238 da Jaime I av Aragonia inntok festningsbyen.
Også i den senere middelalderen fram til 1800-tallet var Saguntum fortsatt festning, men ikke en festningsby, og derfor er det nærmest tomme skallet intakt.

Festningen er bygd opp av noen massive og metertykke murer, og den er delt opp i sju plasser. Inngangen finnes på den østlige bakketoppen der den romerske byen lå. Her kan man se de utgravde ruinene av deres forum, et tempel, enkelte søyler og en taverna som kan ha vært både kro og forretning. Her er også Plaza de Armas som i middelalderen var festningens sentrum, og herfra fortsetter man til den befestede, østlige delen.
På den vestlige bakketoppen fantes den originale, iberiske byen, mens det meste av det som i dag sees her, er anlagt på 17- og 1800-tallet.
Mellom de to fjelltoppene ligger museet Mueso de Epigrafía som bl.a. huser en samling av stein med inskripsjoner på latin og hebraisk.
Ved festningens fot ligger det romerske teateret, oppført i det 1. årh. e.Kr. Et ambisiøst restaureringsarbeid har resultert i en stor ny scene og renoverte sitteplasser utformet i marmor. Teatret er velegnet til konserter ol., men stedet mangler den opprinnelige originalitet. Her er det plass til 6.000 tilhører.
Nedenfor festningen ligger selve byen Sagunto der en smal gate leder gjennom det gamle jødiske kvarteret opp til festningen og til 2.500 års svært håndgripelig historie.

65.000 innbyggere.
13 km sandstrender.
Fin havneby, Puerto de Sagunto.
Byen ligger ca. 25 km nord for selve Valencia.
På bildet sees Sagunto og dets romerske teater.