Månedsmagasinet på Costa del Sol
To ville gåruter ved Frigiliana

To ville gåruter ved Frigiliana

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Frigiliana, 7 km. nord for Nerja, har lenge vært et attraktivt utfluktsmål. Den sjarmerende hvite landsbyen har en gammel bykjerne som stammer fra maurernes tid. Her har man malt byens blodige historie på åtte fine plakater i de smale gatene, slik at man kan leve med i kampene som fant sted her i 1569. I dag er byen fredelig og vakker med utallige restauranter og barer og en praktfull utsikt utover landskapet mot Nerja og Middelhavet.

Men Frigiliana har andre severdigheter siden den ligger på kanten av kløften hvor elven Higuerón renner. Og det er nettopp ved denne elven at de to ville gårutene befinner seg.

Slik ser ‘stien’ ut – man går på kanten av vannkanalen
Det går loddrett ned ca. 100 m.
Else på vannkanalen

Vannkanalruten
Den første ruten er av nyere dato, siden de satte opp gjerder slik at det er trygt å gå et stykke langs en av vannkanalene (acequias på spansk) som fører vann fra Higuerón elven og inn i byen. Kanalen bringer vann fra rundt 8 km. opp i elven nord for byen. Her føres vannet inn i kanalen som ligger klistret til elvens ene side. Jo mer man nærmer seg byen, dess mer loddrett blir stien. Og når kanalen ender i byen, er det minst 100 loddrette meter fra kanalen og ned til elveleiet.
Det krever derfor ganske gode nerver å ta turen, men det er en enestående opplevelse med flott utsikt ned i elven og opp mot den vakre Sierra de Almijara hvor man blant annet kan se fjelltoppene Cielo, El Almendrón, Lucero og El Cisne. Et uvurderlig syn!

Utsikt til fjellet Cielo (Himmelen – 1508 m.o.h.)
Fjellet El Almendrón (den store mandelen – 1513 m.o.h.)
Kanalstien er fin å gå på de fleste steder og er godt besøkt


For å komme opp på vannkanalen må man kjøre veien som går nedenfor Frigiliana i retning Torrox. 500 meter etter at man har forlatt byen tar man en avstikkervei til høyre hvor det står Lízar. På toppen av denne veien er det en liten parkeringsplass på venstre side, rett nedenfor knollen hvor Frigilianas nå forsvunne borg (kalt Castillo de Lízar) lå. Borgen ble revet av de kristne etter at de hadde jaget vekk maurerne under slaget i 1569. I dag er det bare noen fundamenter igjen, og det antas at de brukte borgens stein som byggematerialer for nye hus.
Rett bak parkeringsplassen ligger et stort vannbasseng som vi følger. Ved enden av bassenget tar vi trappen som leder oppover. Etter rundt 30 trinn går den over i en litt bratt sti og etter 20 meter til deler stien seg i to, til venstre mot El Fuerte og til høyre ut på vannkanalen. Det står Acequia (vannkanal) med blå skrift. Straks etter er vi oppe på sementkanten som går langs kanalen, og det er her vi skal gå. Det er bygget et rekkverk langs kanten, og på de stedene hvor det er mest hårreisende er det også hønsenetting. Vi fortsetter langs kanten inntil rekkverket ender og nyter fullt turen som er både skremmende og vakker. Fjellene sprer seg i all sin prakt rett fremfor nesene våre, og vi har fint utsyn ned til bunnen av elven langt der nede. Et sted går vi på en metallrist over kanalen, da det ikke var plass til en sementkant. Morsomt…
Etter de første 1,45 km. er det slutt på rekkverket. De hadde vel ikke råd til mer? Selv om jeg er skikkelig ivrig etter å fortsette til enden av kanalen 6,5 km. lenger fremme, så tør jeg ikke. Det er for vilt for sementkanten er smal, og det er ikke noe å holde seg i. OK, man kan hvis man absolutt MÅ videre til enden, gå ned til vannet, for det er bare 20-30 cm. dypt, men det er avhengig av regnmengden. Hvis man mot forventning lykkes med å komme til enden av kanalen, kan man nemlig ta en sti i bunnen av elveleiet tilbake, og det ville gi en fin 16 km. rundtur.
Men vi snur der rekkverket ender og så er turen bare på 2,9 km. frem og tilbake. Det betyr at vi har krefter igjen til den andre ville ruten, siden vi først er i Frigiliana.

Erik kikker opp på fjellene El Cisne til høyre (Svanen – 1481 m.o.h) og Lucero til venstre (1474 m.o.h).
Ruten er ikke for folk med svake nerver
Begynnelsen av Bon-mot stien – fin og skyggefull

Bon-mot ruten
Den andre ruten går i bunnen av Higuerón, og den er morsom, men igjen ikke for pyser. Ruten blir kalt ‘bon mot’ (et fransk uttrykk som på norsk mer eller mindre betyr ‘kvikk replikk’ eller smart uttrykk) fordi en eller annen luring har skrevet utallige ordtak på steiner hele veien langs ruten.
Ruten fører fra Frigiliana til Nerja, og det er ganske usedvanlig at man nå kan gå hele veien nede i elveleiet. Det har man nemlig ikke alltid kunnet, fordi et par store fjell sperret veien bare 2 km. fra løypestarten. Men nå har de bygget trapper over fjellet, så man har fritt frem. Vel, ikke helt ‘fritt’, for det skal kravles litt her og der, man må gå på smale utstikkere og bratte trapper uten rekkverk og i generelt være fryktløs og frisk. Men er man det, får man en utrolig opplevelse.
Ruten starter rett nedenfor Frigilianas landemerke: den gamle sukkerfabrikken. Vi jukser litt og kjører et stykke av veien ned i kløften.

Bon-mot’ ordtak 1: ”Vi er her for å lære, ikke for å samle rikdommer”
Bon-mot’ ordtak 2: ”Hvilken som helst retning er bra når man ikke har vært der før”
Stien er vakker


Ved den andre rundkjørselen når man kjører inn mot Frigiliana (hvor parkeringskjelleren ligger til venstre) snur vi til høyre og etter 20 meter svinger vi ned mellom to hus på en smal vei hvor det ligger en minibank til venstre og restauranten Virtudes til høyre. Etter 20 meter tar vi til venstre og følger en veldig bratt sementvei ned i juvet. Vi parkerer på kanten av kløften rett før veien svinger skarpt til venstre. Her er det som regel god plass. Det er ellers best å ha en bil med kraftig motor, så den greier å klatre opp igjen. Så er det sagt.
Nå er det bare et par hundre meter ned til bunnen av kløften hvor vi går til høyre mot sør (eller med strømmen hvis det hadde vært vann i elven). I slutten av september er elven tørr som er bra for stien er ikke farbar når det er vann (spesielt på våren). Det har jeg prøvd, og det var umulig å kjempe mot vannmassene.

Lene på stien – det er en god idé med staver
Disse store rørene må bestiges
Når man ser en sti, bør man ta den


Men nå er alt vel og vi kommer til en nydelig, skyggefull sti. Vi blir straks møtt av de første kloke ordtakene, og på den måten er stien merket helt til Nerja. Ikke lenge etter kommer vi til et sted hvor en blå pil med ordet PINTO peker til venstre. Den skal man ikke ta, for den fører til det lille helligdommen kalt Cruz de Pinto (fra 1643). Vi tar til høyre ned et lite bratt stykke ved noen store rør. Jeg satte meg på baken, og så gikk det lett.
Heretter går det glatt det meste av veien. Når man ser stier som tar av til venstre fra elvebredden, er det lurt å ta disse som er lettere å gå.

Her er stien brolagt
Etter trappene er kløften veldig smal
Stien etter trappene


Stedet hvor man ser to blå prikker, må man gå opp til venstre. Dette er hvor ‘moroa’ begynner. Her starter nemlig en brolagt sti som fører oss til de omtalte trappene over fjellet. Trappene er ganske smale og til tider er rettverktauet borte, men det går jo. Deretter fortsetter stien mellom loddrette klippesider et par hundre meter før den leder ut til en bred dal.
Etter at man passerer et hus på venstre hånd, går en vei til høyre mot La Molineta – den lille landsbyen som ligger mellom Nerja og Frigiliana.
Men vi si snur når vi kommer ut på det brede stykket og går tilbake samme vei som vi kom. Turen er derved 4,7 km. i alt fra der bilen står og tilbake. Man kan følge elven ca. 3 km. lengre og komme helt ned til Nerja. Før man kommer dit møtes elvene Higuerón og Rio Chillar. Deretter går stien under motorveien og ender i Nerja. Det er en herlig tur, og hvis man er trett, kan man ta bussen tilbake til Frigiliana.

Vannbassenget ved kanalrutens start
Kanalstien er ikke for folk med svake nerver
Etter 1,45 km. slutter rekkverket og da blir det for farlig for de fleste

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet