LA ARAÑA

Málagas kjempestore arkeologiske funnsted rett øst for byen

La Araña ligger rett ved havet og ved siden av den store sementfabrikken som ligger på kyststrekningen Playa de La Araña øst for Málaga – bare 8 km. fra sentrum. Det dreier seg om et funn av 41 huler som har vært bebodd uavbrutt i 500 000 år. Det er det visst ingen andre hulekomplekser som kan skryte av. Og det er lett å forstå hvorfor noen av de første europeerne slo seg ned her, for fjellpartiet som rommer hulene ligger bare et par hundre meter fra havet, og en nydelig elv rant en gang nedover klippene. Og nå skal vi utforske det hele.

Besøket i La Araña er todelt: Først besøker man museet (Centro de interpretación yacimientos arqueológicos de La Araña) som ligger på høyre hånd når man kommer på motorveien fra Málaga. Man tar av mot La Araña og følger skiltene opp til sentret som ligger rett bak et av de gamle vakttårnene fra 1500-tallet og rett overfor sementfabrikken. Adressen er: Calle Escritor Aguirre García sin número. Den andre delen er et besøk i to av hulene som ligger i det store fjellpartiet på den andre siden av motorveien. Det går to tuneller under motorveien og det er knappe 500 m. mellom de to stedene, så det går greit.

Man må reservere plass ved å ringe: 674 729 574, og en vennlig dame tar telefonen. Man kan ikke besøke hulene på egen hånd, men det er guidede omvisninger på tirsdager og lørdager. Besøket begynner ved museet kl. 10.30, og hvis man er heldig kommer personalet i tide. Ellers må man bare vente i noen minutter, for sentret drives utelukkende av ulønnende frivillige som viser stor omsorg for La Araña. Da jeg spurte hvorfor slik et enormt hulefunn ikke har fått offentlig støtte til drift og utgravninger, svarte vår meget kunnskapsrike guide med å trekke på skuldrene og si: ”I Spania har vi mer enn 10 000 arkeologiske funnsteder som søker bevillinger, og det er ikke penger nok til alle. Men det har hjulpet at vi har blitt anerkjent av UNESCO, så vi får av og til en slant fra Junta de Andalucía og Málagas byråd”. Det koster 10 € per person å besøke hulene, og det er det mer enn verdt. Pengene går ubeskåret til vedlikehold. Besøket tar litt under tre timer og tilbys bare på spansk.

Inne på museet får vi en lang utredning om menneskehetens historie fra Lucy til i dag. Det er montre med hodeskaller (kopier) fra Homo Australopektus, via Homo Habilis, Homo Ergaster, Homo Erectus, Homo Antecessor, Homo Heidelbergensis til Homo Sapiens. Av alle disse tidligere mennesketypene er det bare Homo Sapiens igjen. Det er de tre sistnevnte typene som har bodd i La Araña over de siste 500 000 årene. De siste menneskene bodde faktisk i hulene i 1950-årene da Spania var et veldig fattig land. Under den spanske borgerkrigen ble hulene også brukt som gjemmested.

Det fine ved museet er de mange plakatene som viser forestilte scenarier om livet til de første menneskene som bodde her. Man ser at de har lært å bruke ild, og at de har små lamper i muslingskall med dyrefett og en veke. De ser ut til å hygge seg inne ved ilden. Men et lett liv var det nok ikke med bjørner og ulver utenfor, selv om ilden holdt ville dyr borte.

Etter besøket på museet går vi i samlet tropp under motorveien og over til fjellpartiet hvor hulene ligger. Guiden har masse nøkler og en stor lykt med. Hulene er selvsagt avlåst fordi de er viktige funnsteder, og når ekspertene begynner å grave, finner de så mange ting at det tar årevis å katalogisere dem. Den siste utgravningen fant sted i 2011, og de er ennå ikke ferdige. Faktisk er bare 4 % av hulene utforsket, resten må man la ligge inntil de har midler til å komme videre. Da sementfabrikken ble bygget for mer enn 100 år siden, ødela de rundt 20 huler, så nå er det færre å utforske. Den gang visste man kanskje ikke at det lå viktige funn i fjellgrunnen, og hvis de gjorde det, så var de ikke like forsiktig med disse tingene som vi er i dag. Elven som rant nedover klippen har sementfabrikken også ødelagt, men på veien over til hulene fikk vi utpekt stedet der den lå.

Nå skal vi se den største av de utgravde hulene som er veldig fascinerende. Den er ganske dyp og høy, så det er laget trapper og stillaser for å bringe oss opp i hulen. Et sted passerer vi en glatt skråning hvor de har funnet mange rester av gress. De mener at det var her beboerne sov. De lå på en madrass av tørket gress, og da denne delen var fri for dryppende vann, var det et godt sted å sove.

Vi fortsetter oppover til vi ikke kan komme lengre, og her er det laget sitteplasser på noen sementkanter hvor vi kan sette oss ned. Guiden slukker lyset og ber oss om å sitte stille i mørket et par minutter uten å snakke. Etter kort tid oppdager vi at det ikke er helt mørkt, men at det stadig trenger inn et svakt dagslys fra inngangen. En fin liten mørk og stille hulestund.

Så går vi videre til den neste hulen som er litt mindre og som etter sigende ble brukt til begravelser. For å illustrere dette har de anlagt et par menneskeben, en hånd og et par kunstige kranier.

Og så er besøket vårt over, men jeg mener at man absolutt bør avlegge dette funnsted et besøk, delvis for å støtte prosjektet og delvis for å høre historiens vingesus og sette pris på den kulturarven vi kan nyte i dag.

La Araña betyr edderkopp, men hulene er oppkalt etter en pez araña (edderkoppefisk) som fremdeles lever ute i havet som her heter Mar de Alborán.