Månedsmagasinet på Costa del Sol
Rota Vicentina – en ny spennende vandrerute i Portugal

Rota Vicentina – en ny spennende vandrerute i Portugal

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Rota Vicentina ligger i det sydvestlige hjørnet av Portugal, og ruten ble offisielt åpnet i 2015. Den er på totalt 330 km. og er delt opp i to ruter: Den historiske ruten og Fiskernes sti. Den historiske ruten er på 230 km, og starter på Portugals sydvestlige spiss: Cabo de San Vicente. Den ender i byen Santiago do Cacém og ruten fikk i 2016 sertifikatet “Leading Quality Trails – Best of Europe”, som er det fineste kvalitetsstempel noen vandrerute kan få i Europa. Vi har dratt til Portugal for å vandre en del av denne fine ruten og se på det ville Atlanterhavet, som ligger der og slår med stor kraft mot den forrevne klippekysten. Riktig så vakkert og tiltrekkende er det.

Til vårt portugisiske eventyr valgte vi å bo i den lille landsbyen Carrapateira, som ligger på selve Rota Vicentina. Landsbyen har under 500 innbyggere og er virkelig liten, men meget vakkert beliggende ved en imponerende sandstrand med nydelige klipper. Det er 512 km. fra Málaga til Carrapateira, og de kan man klare på 5-6 timer, da det er motorvei mesteparten av veien. I dag lever byen av to ting: surfere og vandrere. Hele den sydvestlige del av Portugal er et eldorado for surfere, fordi de sandstrendene som ligger der hvor det er et ´hull´ i klippekysten, er helt ideelle for å ri bølger på. Overalt er det autocampere som surferne bor i, og de er velkommen i denne fattige delen av landet, som ikke har andre inntektskilder enn turisme. Og nå er det også kommet enda en velkommen aktivitet til: vandring. Rota Vicentina har gitt anledning til at vandrere kommer reisende langveis fra, og vi møtte tyskere, canadiere, franskmenn og hollendere, for bare å nevne noen få. Det er ingen tvil om at ruten er et trekkplaster, for dens plassering langs den ville klippekysten gjør at den er ganske enestående vakker og dramatisk.
 
Ruten starter på Cabo San Vicente, som er oppkalt etter martyren San Vicente, som levde i Spania på 300-tallet og som ble torturert til døde fordi han ikke ville benekte sin kristne tro. Han er knyttet til Cabo San Vicente, fordi myten forteller at hans lik ble skyllet i land ved odden. Det vet jeg ikke om man skal tro på, for det er mange myter omkring San Vicente, men sikkert er det at han har gitt navn ikke bare til Portugals sydvestligste odde, men også til kysten (Costa Vicentina), og nå også til vandreruten.
 
Det var den berømte eventyreren Henrik Sjøfareren, som var med på å gjøre Cabo San Vicente kjent, for det var her ved odden han hadde sin base, hvorfra han sendte skip ut i verden for å finne nytt land. Under hans ledelse fant man bl.a. Madeira, Azorene og Kapp Verde øyene. Henrik var sønn av den portugisiske kongen Johan den 1. En konges sønn heter på portugisisk en ´infante´ (som på spansk) og hele veien på motorveien langs Algarve-kysten har vi kjørt på Autovia do Infante, som altså refererer til Enrique El Navegante, som han het på portugisisk. Han levde fra 1394 til 1460, og fikk stor betydning for den europeiske utforskningen av Afrika, og for Portugals monopol på å seile syd for Afrika, et faktum som ble avgjørende for oppdagelsen av Amerika, idet spanjolene dermed var tvunget til å søke en alternativ rute til de ettertraktede krydderne i India.
 
Da vi hadde valgt å bo i Carrapateira i fem netter, tok vi dagsturer på både den historiske veien og på fiskernes sti, for på den måten å se de mest spektakulære delene av ruten. I Carrapateira bodde vi på den lille perlen av et overnattingssted: Pensão das Dunas, som er et familieforetak med alt hva det innebærer av gjestfrihet, personlighet og service. Et superbra sted, som pga. den enestående servicen er høyt verdsatt og vanskelig å få plass på. Se http://www.pensao-das-dunas.pt/en/index_en.html
Spesielt frokosten er helt fantastisk, og er nok en medvirkende faktor til at stedet har blitt en vinner på Tripadvisor de siste to årene.
 
Eierne Eduardo (portugiser) og Agnes (hollender), er blant initiativtakerne til Rota Vicentina, så de vet alt om ruten og kan komme med forslag til dagsturer, til spisesteder, utfluktsmål, osv. Her kan man kjøpe kart over ruten, samt den tilhørende boken, og hvis man vil studere ruten hjemmefra kan man gå inn på dens hjemmeside: http://en.rotavicentina.com Her kan man se at det også foreslås rundturer som utgår fra ruten, så at man på den måten ikke behøver å gå frem og tilbake.
Våre fire dagsturer var en 11 km. lang rute, som går rundt odden som Carrapateira ligger ved. Her hadde vi en enestående utsikt ut over den ville klippekysten og de vakre sandstrendene. Vår neste rute var en rundtur ved Bordeira, kun 5 km. fra Carrapateira. Her går man inne i landet, og forbi skjulte innsjøer i et landskap som er preget av ´urskog´ altså en naturlig plantevekst. Det var en meget vakker og fantastisk rute på 16 km. Vi gikk også rundt nede på Cabo San Vicente, hvor Fiskernes sti går opp langs vestkysten, men den delen var vanskelig å gå på pga. mange steiner, så etter et par km. ga vi opp og vandret i stedet fra den nyombyggede landsbyen Pedralva til Carrapateira – en tur på 10 km. Jeg vil også sterkt anbefale den rundturen vi gikk opp til landsbyen Odeceixe. Her parkerte vi inne i landet like ved ruten, og gikk først fire km. langs en vakker kanal, inntil vi kom til landsbyen Odeceixe. Her lindret vi ganen, og gikk videre mot havet og ut til landsbyens enestående strand, omgitt av klipper og vill natur. Herfra gikk vi sydover langs den forrevne klippekysten, hvor vi så storker som lå på reir på klipper over havet – et nokså usedvanlig syn. Stien er uendelig vakker, så jeg kan anbefale denne 13 km. lange ruten på det varmeste.
 
Vi var også en liten tur innom i den fine gamle byen Aljezur, som en gang var en blomstrende handelsby pga. sin beliggenhet i en beskyttet elv bak kysten, men som i dag bare er en skygge av seg selv. Over byen troner en flott borg, som er en av de 7 borgene som pryder Portugals flagg.
 
Rota Vicentina er en sann fryd for vandrere, og det varmer ens vandrehjerte å se hvordan dette initiativet har gitt business til en masse små overnattingssteder og restauranter. Vandring er virkelig blitt ´oppdaget´ av myndighetene som en ny måte å tilby attraksjoner til turister på. Når vandrerne kommer gående i en fin strøm gir det basis for mange menneskers levebrød, og det kan jo kun glede en, siden denne delen av Portugal er notorisk fattig fordi det ikke kan dyrkes noe. Jorden er klippegrunn med kratt, og ut over litt fiske har det ikke vært mye å leve av. Et stort område av dette krattet er nå heldigvis blitt utnevnt til naturpark. Så nå går det som sagt fremover, og som en kuriositet kan det nevnes at landsbyen Pedralva, som nærmest var forlatt for få år siden (det var 9 innbyggere igjen), nå er blitt kjøpt opp av initiativrike mennesker med tilknytning til Rota Vicentina og det er blitt laget en masse moderne ´værelser´ i mange av de gamle forlatte bygningene. Det er to herlige restauranter her, og sorgen er snudd til glede – hurra for det! Se: http://www.aldeiadapedralva.com/en/hotel-overview.html
 
Og så skal det til slutt bare nevnes at Portugal har en helt annen og langt bedre kaketradisjon enn Spania har. Hver dag kunne vi derfor meske oss med herlige nybakte kaker, spesielt kjøpt inn på torvet i Carrapateira, i baren Microbar. Og når vi er blitt fetet opp og oppmuntret, kan vi fryde oss over at Portugal ikke ligger særlig langt borte fra Andalucía.
 
Av Else Byskov

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet