Tusenvis av kilometer med vannkanaler i La Alpujarra Las Acequias – arven fra maurerne

Nå i sommervarmen når friskt vann er ekstra herlig, blir vi påminnet om hvor viktig vann faktisk er. For de fleste går tankene kanskje først og fremst til hvor godt det er med et kaldt glass vann eller en frisk dukkert i bassenget eller havet på en varm sommerdag, mens det på landsbygden handler som oftest om å ha nok vann til avl og gårdsdyr.  

Siden tidenes morgen har menneskene prøvd å finne måter å samle vann på. Noen som var eksperter på dette, var araberne og dette vises i deres kulturarv i La Alpujarra i Granada-provinsen.

Vann i La Alpujarra

La Alpujarra ligger på sørhellingen av nasjonalparken Sierra Nevada, rundt to timers kjøring fra Málaga. Her kan man nyte stille naturvandringer i den svale skyggen av trœrne. I dalførene, som Barranco de Poqueira, renner elver med iskaldt vann fra fjelltoppene Veleta og Mulhacén (med sine 3479 meter er Mulhacén det høyeste fjellet på det spanske fastlandet). Det kan noen ganger se ut som de sprenger rett ut fra fjellveggene og på enhver fjellskråning klukker det fra små bekker. Hvis man ønsker det, byr La Alpujarra på en spennende historietime i vanningssteknikk. Her løper det nemlig tusenvis av kilometer med smale vannkanaler, eller acequias, som er en arv etter maurerne – og ifølge arkeologiske undersøkelser er de det eldste vannkanalnettverket i hele Europa.

Maurenes arv

Las acequias ble bygd som vanningskanaler blant annet på sørsiden av Sierra Nevada, og her har de eksistert i mer enn 1300 år. Maurene som stammet fra både araberne og berberne, kom til disse traktene på 700-tallet og bragte med seg kunnskap om byggekunsten av vannsystemer. Da de siste maurerne senere ble fordrevet fra La Alpujarra i 1690, etterlot de seg en kulturarv som fremdeles i dag setter stort preg på området. Det folk kanskje først og fremst forbinder med La Alpujarra, er de typiske hvite husene med flate skifertak og runde skorsteiner med hva som ser ut som en liten hatt på toppen. En annen litt mer skjult arv fra maurerne, er las acequias – et navn som kommer fra det arabiske as-saqiya som betyr vannbœrer.

Vannbœrer

Acequias-systemet i seg selv begynte med romerne og ble fullført av araberne da de startet sin silkeindustri. I La Alpujarra ble kanalene bygd for å samle opp smeltevann og kaldt vann fra fjelltoppene og lede dette til jordbruk og kveg. I dag ser man fremdeles at vannet på mange steder strømmer i disse geniale men enkelt uthuggede terrassene i kanalnettverket. Mye av kanalsystemet ligger likevel begravet etter å ha blitt etterlatt for flere generasjoner siden. Spesielt under tørrperioder forstår man likevel selv i dag hvor effektive disse vannkanalene er og hvorfor de er så viktige i både i hverdagen og for naturen i La Alpujarra.

I tillegg til at man via kanalene kan lede vannet dit man ønsker, har de en positiv innvirkning på opprettholdelsen av fjellskråningene, som er en skatt i seg selv. Denne nasjonalparken har nemlig et av de rikeste landskapene med biologisk mangfold i hele Europa. Det er et veldig sensibelt økosystem og det er derfor kanalsystemet har en ekstra viktig betydning.

Vann ”sås og høstes”

I La Alpujarra snakker lokalbefolkningen om la siembra y la cocecha del agua, altså såing og høsting av vann. Dette er en helt spesiell prosess som maurene var eksperter på, hvor vannet bevisst føres under jorden (for å ‘sås’) for deretter brukes i et annet området, for eksempel til avlinger som kan ligge flere kilometer borte fra vanninntaket. Kanalsystemet muliggjør også en såkalt oversvømmelsesvanning. Dette skjer ved at vannet slippes ut i relative store mengder så det absorberes av jorden. Det filtreres ned i jorden og renner ut lengre nede i skråningen.

Felles vanntilgang

Gjennom årenes løp og uten vedlikehold har mange av de opprinnelige kanalene blitt gjentettet, noen ganger av naturen selv gjennom for eksempel jordras, og andre ganger grunnet menneskenes aktiviteter. 2014 begynte universitetet i Granada et prosjekt for å opplyse om betydningen av kanalene for naturen og jordbruket (spesielt på tørre sommere). De begynte å grave frem acequias i byen Cañas, hvor frivillige med støtte fra universitet etter en måneds hardnakket arbeid kunne se vannet renne i byens acequias igjen for første gang på 30 år. I dag passer landsbyboerne selv på vedlikeholdet og deler dessuten vannet med andre byer som f.esk. Órgiva. Siden 2014 har 14 gjengrodde kanaler blitt gravet frem og det jobbes kontinuerlig med vedlikeholdet av rundt 30 andre kanaler.

Ikke alle kanaler trengs å graves frem. Spesielt ved de høytliggende landsbyene Capileira og Trevélez har mange kanaler vœrt brukt så lenge folk kan huske. Las acequias vedlikeholdes og håndteres felles, og hver bonde får tilgang til vann en viss tid på en bestemt dag. Hvordan dette skjer, kan man lett se der kanalene deles i to. På dette splitningspunktet er det som regel montert en slags luke som kan styre vannet i forskjellige retninger. Noen ganger er løsningen så enkel som en stor stein som plasseres der kanalen deler seg og som lett kan flyttes over slik at vannet ledes fra en kanal til en annen.  

Tusenårige acequias for bærbart landbruk

I vår har Granadas universitet i samarbeid med MEMOLab med finansiering fra Fundación Agua Granada og selskapene EMASAGRA og Hidralia, gravet frem mange kilometer med gjengrodde kanaler. Tanken med prosjektet er at kanalene skal kunne begynne å brukes i sin helhet igjen og derved støtte bærbart landbruk i alle byene i La Alpujarra.

Las acerquias leder ikke bare vann på Sierra Nevadas søndre skråninger. Før i tiden forsynte kanalene også blant annet Albaucín-kvarteret (i dag del av Granadas gamleby) med vann. Kanalprosjekt har som mål å få vannet til å renne helt ned til universitetet i Granada sentrum for å kunne vanne deres hager.

3000 km kanaler

Ovenfor den aller høyeste byen i Poqueira-dalen, Capileira, går et kanalsystem som foruten å vanne jordbruket, også forsyner byens drikkefontener med vann. Akkurat dette kanalsystemet er 142,5 km langt. I hele Sierra Nevada beregnes det at det finnes rundt 3000 km med vanningskanaler, mens det vurderes at det finnes 24 000 acequias i Granada- og Almería-provinsen.