Månedsmagasinet på Costa del Sol

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email
Cáceres ligger i Extremadura, ca. 470 km. fra Málaga, og det er en enestående by, hvis middelaldersentrum ligger helt intakt innenfor bymuren. Byen kom på Unescos verdensarvliste i 1986, så det er helt offisielt at byen er noe spesielt. I den gamle byen ligger det ene palasset etter det andre, ja, hele byen er et stort monument. Det ligger 64 palasser eller historiske hus innenfor murene, og de har alle sammen en spesiell historie, så det er så mye å fortelle om byen at det kan skrives tykke bøker om det. Vi har dratt til Cáceres for å se på herlighetene og dykke ned i den spennende historien.
Første gangen vi besøkte Cáceres var en gang midt på 90-tallet, men den gang ble det kun til et kort besøk uten overnatting. Helt siden den gang har byen stått på vår ´bucket-list´, og denne gangen ville vi overnatte der og ta en guidet tur, så vi fikk med oss alt. Vi bodde innenfor murene på paradoren, som ligger i to gamle palass, og det var et meget spennende besøk, som kan anbefales. Det er helt spesielt å bo inne i det historiske sentrum i et ombygget palass, så det bør man unne seg selv.
På paradoren får vi utlevert et bykart, så vi kaster oss ufortrødent ut i utforskningen. Vi starter med å se byens museum, som ligger på Plaza las Veletas, rett rundt et par hjørner fra paradoren. Museet ligger i det nå ombygde palasset som den siste mauriske kalifen bodde i da byen ble inntatt av de kristne i 1229. Nede under bygningen ligger fremdeles det vannreservoaret som araberne bygde, som kunne sikre dem drikkevann under beleiringer. Det er et helt spesielt sted, med fine arabiske hvelvinger og hele bunnen dekket av vann. Aldri har jeg sett noe lignende. Man får ikke lov til å ta fotos med blitz der nede, så det er vanskelig å gjengi dette unike stedet, det må oppleves.
Det knytter seg en helt spesiell historie til de kristnes erobring av Cáceres. Araberne hadde sittet på byen siden 700-tallet, så de var veletablerte og hadde gjenoppbygget byen slik at den var nærmest uinntagelig. De kristne beleiret byen, men den ville ikke overgi seg. På et tidspunkt ble det etablert et møte mellom de to partene for å se om de kunne komme til en løsning, og dette møtet fant sted i kalifens palass, altså den bygningen som museet ligger i. Med i de kristnes delegasjon var det en flott kaptein, som kalifens vakre datter (prinsessen) straks forelsket seg i. Forelskelsen var tilsynelatende gjensidig, for det ble raskt slik at de to forelskede møttes hver natt på et hemmelig sted utenfor muren. Det var nemlig slik at kalifens palass hadde en hemmelig gang som førte ut gjennom muren. Gjennom denne gangen gikk prinsessen for å møte kapteinen, og hennes hoffdamer var naturligvis innviet i denne hemmeligheten. På et tidspunkt ble forholdet så hett at prinsessen ga sin elskede nøkkelen til døren i den hemmelige gangen. Uff da…, det skulle hun ikke ha gjort, for han bedro henne i stor stil, og førte de kristne troppene inn gjennom den hemmelige gangen og direkte inn i palasset og dermed videre inn i byen.
Denne begivenheten fant sted 23. april 1229, og da denne dato er helgendag for San Jorge (Sankt Georg – han med dragen), er San Jorge byens skytshelgen. Det hører med til historien at kalifen forståelig nok ble meget sur på sin datter, og før han falt i kampen forbannet han henne og sperret hun inne i den hemmelige gangen, sammen med hoffdamene. Forbannelsen førte ifølge sagnet til at datteren ble forvandlet til en høne med gullfjær og hoffdamene til kyllinger. Dette besynderlige fenomenet har gitt anledning til at byen hvert år kvelden før 23. april slipper en høne og en del kyllinger ut i byens gater, og en premie på 200 € utbetales til den som fanger hønen.
I selve museet kan man se funn fra byens tusenårige historie, ja faktisk går historien helt tilbake til 20.000 år f.Kr. idet man i byens utkant har funnet en hule med hulemalerier, som var bebodd av neandertalere. Det er alt sammen meget interessant, og da museet kun rommer noen få gjenstander er det ikke alt for uoverkommelig.
Da Cáceres er et stort monument i seg selv er det mye å se, men en spasertur gjennom gatene gir et fint inntrykk av en rik middelalderby med et utall palasser. Et av de fineste er El Palacio de los Golfines de Abajo, som var en rik adelsslekt. Man kan komme inn og se palasset på en guidet tur som tar 50 min. Det er et interessant palass, som nå har blitt overdratt til et fond, ettersom den tidligere Marques er død. Man kan se de private gemakker samt en flott våpensal og forskjellige historiske dokumenter.
Rett ved siden av palasset ligger katedralen, og overfor det finner man biskopens palass. Like i nærheten ligger Palacio de Carvajal som byens turistkontor ligger i, og hvor man kan se en modell av den middelalderlige byen og besøke den vakre hagen. Et steinkast herfra ligger La Casa de Toledo – Moctezuma, og de som har greie på historie vil vite at Moctezuma var den aztekiske herskeren som ble kastet ut av sin praktfulle by Tenochtitlán (nå Mexico City) av de spanske troppene, under ledelse av Hernán Cortes i 1519. For etterfølgende spanske adelsslekter var det prestisje i å være i familie med Moctezuma, og en av hans etterkommere ble på et tidspunkt gift inn i Toledoslekten.
I tillegg til domkirken kan man se en fin kirke dedikert til San Jorge, og ved siden av ligger det et nedlagt kloster, som i dag er overtatt av kommunen og brukes til undervisning. Faktisk er det slik at nesten hele den gamle byen i dag er ubebodd. Det bor riktignok turister i de få hotellene som ligger innenfor murene, men ellers er det kun i Barrio de San Antonio, det gamle jødekvarteret, at det bor mennesker, og så er det et par eldre nonner igjen i Convento de San Pablo like ved museet. De baker fremdeles kaker, så dem kan man kjøpe hvis man blir fristet.
En annen interessant historie knytter seg til La Casa del Mono på hjørnet av gaten Calle del Mono og Cuesta de Aldana. Historien forteller at det her bodde en velstående handelsmann med sin kone. De to kunne ikke få barn til tross for at de hadde et stort ønske om det, og på en av sine reiser kjøpte mannen en ape, slik at konen kunne få selskap under hans mange reiser. Apen ble behandlet som et medlem av familien og ble ganske bortskjemt. En dag, da mannen var ute og reiste, banket en flott mann på døren og ba om husly. Det fikk han, og han fikk åpenbart også mer, for konen ble gravid, til stor lykke for ekteparet, idet mannen ikke ante uråd. Da babyen var født ble apen så sjalu at den kastet den nyfødte ut av vinduet, slik at den omkom. Ulykken var naturligvis skrekkelig, og konen mistet nærmest forstanden. Mannen bandt deretter apen fast under trappen, hvor den satt og skrek inntil den døde.
I dag er det slik at man i byen fører opp små tablåer som gjengir historiske begivenheter, og da vi kom forbi om kvelden sto det en skuespiller der med en bylt i armen. Det skulle forestille den ulykkelige hustruen med babyen. Hun skrek og banket på døren, og det var alt sammen meget gripende og i sannhet et foruroligende opptrinn å overvære.
Man kan besøke en liten del av bymuren, og det kan anbefales. Man kjøper billett i El Torre de Bujaco, rett ved hovedinngangen til det historiske sentrum ved El Arco de la Estrella. Oppe i tårnet kan man lese en kort historie om byen, og oppe på toppen kan man beundre byen og dens omgivelser. Deretter kan man gå en liten tur på muren. En gang kunne man naturligvis gå rundt hele muren, men i dag er det meste av muren bygget inn i private palasser.
Rett nedenfor tårnet ligger byens sentrale plass, Plaza Mayor, og det er her man finner barer og restauranter. Det er mye liv og røre på plassen, og mange turister, for byens utnevnelse til verdenskulturarv betyr at det strømmer besøkende til fra hele verden. Det er helt forståelig, for et besøk i Cáceres må man ikke gå glipp av.
Av Else Byskov, fotos av Erik Gadegaard og Else Byskov

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet