CÁCERES - Spanias best bevarte middelalderby

Cáceres ligger i Extremadura, ca. 470 km fra Málaga, og er en enestående by med et helt intakt middelaldersentrum innenfor bymuren. Byen kom på Unescos verdensarvliste i 1986. I gamlebyen ligger 64 palasser eller historiske hus innenfor murene. Hele stedet er som et stort monument, og alt har en spesiell historie. Det er så mye å fortelle om byen at det kan skrives tykke bøker om det. Vi har dratt til Cáceres for å se på herlighetene og fordype oss i den spennende historien.

Innenfor bymuren

Første gang vi besøkte Cáceres var midt på 90-tallet, men den gangen ble det kun et kort dagsbesøk. Helt siden den gang har byen stått på vår «bucket list», og denne gangen ville vi overnatte der og ta en guidet tur, så vi fikk med oss alt. Vi bodde innenfor bymurene på paradoren, som ligger i to gamle palasser. Det er helt spesielt å bo inne i det historiske sentrum i et ombygget palass, så det kan anbefales.

På paradoren får vi utlevert et bykart, så vi kaster oss ut i utforskningen. Vi starter med å se bymuseet på Plaza de las Veletas, rett rundt et par hjørner fra paradoren. Museet ligger i det tidligere palasset Palacio de las Veletas, som har maurisk opprinnelse fra middelalderen. Under bygningen ligger et imponerende vannreservoar (aljibe) som araberne bygde for å sikre vann under beleiringer. Det er et helt spesielt sted, med arabiske hvelvinger og et delvis vannfylt cisternesystem. Aldri har jeg sett noe lignende. Det er vanskelig å gjengi det unike stedet – det må oppleves.

Det knytter seg en helt spesiell legende til de kristnes erobring av Cáceres. Araberne hadde regjert siden 700-tallet og hadde gjenoppbygget byen slik at den var nærmest uinntakelig. De kristne beleiret byen, men araberne ville ikke overgi seg. På et tidspunkt møttes de to partene i det mauriske palasset (altså bygningen museet ligger i) for å se om de kunne komme til en løsning.

Med i de kristnes delegasjon var en kjekk kaptein, som den vakre datteren til den muslimske lederen straks forelsket seg i. Tiltrekningen var tilsynelatende gjensidig, og de to møttes hver natt på et hemmelig sted utenfor muren. Palasset hadde nemlig en hemmelig gang som førte ut gjennom muren, hvor prinsessen smøg seg ut for å møte kapteinen. Hennes hoffdamer var naturligvis innviet i denne hemmeligheten.

På et tidspunkt ble forholdet så hett at prinsessen ga sin elskede nøkkel til døren i den hemmelige gangen. Huff da … det skulle hun ikke ha gjort, for han bedro henne og førte de kristne troppene inn gjennom den hemmelige gangen og direkte inn i palasset og dermed videre inn i byen.

Denne begivenheten fant sted 23. april 1229, og siden denne datoen er Sankt Georgsdagen, er San Jorge byens skytshelgen.

I én av legendene som fortelles, ble faren rasende på datteren, og før han falt i kampen sperret han henne inne i den hemmelige gangen sammen med hoffdamene. Ifølge sagnet førte forbannelsen til at datteren ble forvandlet til en gullhøne og hoffdamene til kyllinger, dømt til evig vandring i underjordiske tunneler. Dette besynderlige fenomenet gjør at byen hvert år på kvelden før 23. april slipper en høne og noen kyllinger ut i byens gater, og en premie på 200 euro går til den som fanger hønen.

(red: Innesperringen innenfor murene er et vanlig motiv i lokale legender for å forklare “forsvinningen” eller omdannelsen av mauriske kvinner etter den kristne erobringen, og symboliserer deres evige tilknytning til byen og bygningen.)

Palass på palass
I museet kan man se funn fra byens tusenårige historie. Faktisk går historien helt tilbake over 60 000 år, da man i byens utkant har funnet en hule med hulemalerier som var bebodd av neandertalere.

Det er mye å se, og en spasertur gjennom bygatene gir et inntrykk av en rik middelalderby med et utall palasser. Ett av de fineste er El Palacio de los Golfines de Abajo, som tilhørte en rik adelsslekt. Man kan besøke palasset på en guidet tur som tar 50 min. Det er et interessant sted, hvor man kan se private rom, en flott våpensal og forskjellige historiske dokumenter. Etter adelsslektens død er palasset overtatt av et fond.

Ved siden av palasset ligger katedralen, og overfor den finner man biskopens palass. Like i nærheten ligger Palacio de Carvajal, hvor byens turistkontor ligger, og hvor man kan se en modell av den middelalderske byen og besøke den vakre hagen.

Et steinkast herfra ligger La Casa de Toledo – Moctezuma. De som har greie på historie, vet at Moctezuma var den aztekiske herskeren som ble kastet ut av sin praktfulle by Tenochtitlán (nå Mexico City) av de spanske troppene under ledelse av Hernán Cortés i 1519. For etterfølgende spanske adelsslekter var det prestisje i å være i familie med Moctezuma, og én av byens etterkommere ble på et tidspunkt gift inn i Toledoslekten.

Apehuset

En annen interessant historie knytter seg til La Casa del Mono på hjørnet av Calle del Mono og Cuesta de Aldana. Historien forteller at her bodde en velstående handelsmann med sin hustru. Til tross for at de hadde store ønsker om det, kunne de ikke få barn. På en av sine reiser kjøpte mannen en ape, slik at hustruen hadde selskap når han var borte.

Apen ble behandlet som et familiemedlem og ble ganske bortskjemt. En dag, da mannen var ute og reiste, banket en flott mann på døren og ba om husly. Det fikk han, og han fikk åpenbart også mer, for konen ble gravid, til stor lykke for ekteparet, idet mannen ante fred og ingen fare.

Da babyen ble født, ble apen så sjalu at den kastet den nyfødte ut av vinduet. Den skrekkelige ulykken gjorde at konen mistet forstanden. Mannen bandt deretter apen fast under trappen, hvor den satt og skrek inntil den døde.

I dag oppfører byen små tablåer som gjengir historiske begivenheter, og da vi kom forbi på kvelden, sto det en skuespiller der med en bylt i armen. Det skulle forestille den ulykkelige hustruen med det døde barnet – hun skrek og banket på døren, og det var en meget gripende og foruroligende forestilling.

Liv og røre

Det er mulig å gå på toppen av en liten del av bymuren, og det anbefales. Billett kjøpes i El Torre de Bujaco ved hovedinngangen til gamlebyen ved El Arco de la Estrella. I tårnet kan man lese en kort historie om byen, og fra toppen kan man beundre byen og omgivelsene, før man går en liten tur på muren. En gang kunne man naturligvis gå rundt hele muren, men i dag er det meste av muren bygget inn i eller en del av private palasser.

Nedenfor tårnet ligger byens Plaza Mayor, hvor det er vegg i vegg med barer og restauranter. Det er mye liv og røre og mange turister, for byens utnevnelse til verdensarv betyr at det strømmer besøkende til fra hele verden. Det er helt forståelig, for et besøk i Cáceres må man ikke gå glipp av.