På kajakktur gjennom Sevilla - En aktivitet for hele familien

De aller fleste som kommer til Sevilla beundrer katedralen og Giralda tårnet, rusler rundt i La Juderías gatesmug og kikker kanskje innom Alcázar-fortet og avsetter resten av besøket til tapas og shopping. Det finnes selvsagt mange fine måter å oppleve Sevilla på, men den mest uforglemmelige er kanskje også den mest uvanlige. Bare de aller færreste besøkende ser byen fra elven Guadalquivir som er selve livsåren til Sevilla og grunnen til at denne historiske provinshovedstaden ble etablert på dette golde flatlandet i det hele tatt.

Hvorfor ikke kombinere sightseeing med litt fysisk aktivitet og bli med Det Norske Magasinet på en kajakktur gjennom Sevilla?

Kajakkutleie ved elvebredden

Helt siden jeg leste om vikingenes erobring av byen (den gang Išbīliya) i år 844, har jeg alltid hatt lyst til å se Sevilla fra elvesiden – helst med et vikingskip, så klart … Denne blodige historien får vente til jeg får arrangert et møte med den kommunale arkeologen og ‘gravd’ litt mer, men i mellomtiden leier vi en dobbel kajakk for en 2,5 timers guidet tur av Guadalquivir gjennom Sevillas sentrum.

Det finnes mangfoldige selskaper som tilbyr kajakkutleie langs elven, og vi velger Naturanda som arrangerer guidede turer over hele landet. Jeg kan ikke garantere at det er det beste alternativet, men det ligger praktisk til med utgangspunkt fra Sevillas roklubb (https://www.remosevilla.com/) som har dusjer og garderobeskap og selv en liten café. Det ligger også rett ved sentrum og har flere parkeringsplasser bare noen minutters gange unna. 

Vi kommer litt før tiden og finner selvsagt hverken guiden eller en representant for selskapet. Et par minutter over elleve kommer vår vennlige kajakkguide, Alejandro. Han er ellers medisinstudent på sitt fjerde år og en innfødt sevillano som er meget stolt av byen sin. Vi snakker spansk sammen, men han snakker også brukbart engelsk. Mens vi venter på de andre som skal være med, gjør vi strekkeøvelser, tar på livvester (obligatorisk) og bringer kajakkene ned på flytebryggen vi skal sette ut fra. Vi velger en dobbel kajakk slik at jeg kan ta bilder. Båtene er forresten av den tunge plasttypen som man sitter rett oppå, uten hverken spruttrekk eller senkekjøl. De er langt i fra like raske og letthåndterlige som elve- og sjøkajakker, men til gjengjeld er de nesten umulig å vippe rundt (greit for fotografen), slik at det beregnes som en perfekt familieaktivitet.

Siden de andre i gruppen ennå ikke har vist seg, padler vi litt rundt på egen hånd og kikker på livet langs elvebredden som inkluderer vakre blomstrende busker og høye siv, øyenstikkere og mange fuglearter. Vi ser også et par fyrer som fisker langs elven, selv om det har blitt påvist at forurensingen gjør elvevannet til en økologisk risiko for den lokale flora og fauna.

Mens vi likevel venter, hvorfor ikke reise en tur tilbake i historien for å lære litt mer om elven?

Et Tilbakeblikk

Dagens navn for Guadalquivir kommer fra det arabiske navnet al-wādī l-kabīr som betyr Mektig Elv. Og mektig er den med sine 657 kilometer fra Sierra de Cazorla i Jaén, gjennom Córdoba og Sevilla-provinsene til den renner ut i Atlanterhavet ved Sanlúcar de Barrameda i Cádiz-bukten. I dag er den Spanias eneste seilbare elv som kan ta store skip opp til Sevilla, men i romertiden kunne man faktisk seile helt inn til Córdoba.

Guadalquivir har spilt en ledene rolle i Sevillas historie. Byen har kjempet beleiringer og erobrende hærer som kom opp elven gjennom årtusenene. Først fønikerne, deretter kartagerne og siden romerne (fra år 205 F.Kr) som eksporterte mineraler, salt og fisk til Roma. Under det arabiske styret (712 til 1248) bygde maurerne en stor ankringsplass og vakttårnet Torre de Oro for å forsterke byens elveforsvar. Dette var også et av stedene hvor de hadde kjetting under elven som de kunne stramme opp for å ødelegge angripende skip.

På 1400-tallet, ble byens skipsverft utvidet med eksport av korn, olje, vin, lær, ost, fisk, metall og silkeeksport til resten av Europa. Med oppdagelsen av Amerika, ble Sevilla Spanias økonomiske handelssenter, et handelsmonopol de senere mistet til Cádiz. I dag, nesten 3000 år etter at den første eksporten startet fra havnen, kan fremdeles cargoskip og mindre cruisebåter seile de 90 kilometerne inn i landet til Sevillas havn. Men nok historie, vi er jo her for å padle!

Et yrende liv

De andre i gruppen er to mødre fra Paris med deres unge døtre. Barna er kjempebegeistret og har ikke noe problem med å følge med i det hele tatt, selv om vi ikke er de eneste på elven denne dagen. I tillegg til et par små elvebåter som tar med passasjerer rundt, møter vi roere i alt fra singelscullere til åtte-manns båter, kajakker og grupper med brettpadlere med og uten instruktører. Fordi elven knapt har noe strøm på denne strekningen (som egentlig er en delvis kunstig elvetarm) og selvsagt grunnet byens klima, har Sevilla blitt et samlingssted for nasjonale og internasjonale lag av roere og padlere gjennom hele vinterhalvåret. Elven har selv en 2-km internasjonal regattabane. Men for oss som er litt mindre proffe, er elven nesten som en lagune med 5-7 km med trygt vann uten bølger eller strøm.

Vi padler opp langs den venstre bredden for å holde avstand fra robåtene som farer forbi.  Først passerer vi fotgjengerbroen la Cartuja og Cachorro-broen som er dekket i graffiti, før vi kommer opp til byens eldste bro, Puente de Triana fra 1852.

Det interessante med broene er at selv om Córdoba har en bro fra romertiden, hadde ikke Sevilla en skikkelig bro over Guadalquivir før på 1800-tallet. I mangfoldige århundrer var byen etter sigende bare forbundet med hva man kaller ‘båt-broer’ som besto av 13 båter fortøyd sammen med kjettinger med planker som ledet fotgjengere, dyr og hestekjerrer over elven. Det er stunder da jeg virkelig kunne ønske jeg kunne gjøre en tidsreise!

Broen som leder til det sjarmerende Triana-nabolaget, var designet at to franske ingeniører og inspirert at den originale Pont du Carrousel i Paris. Herifra kan vi se en kopi av en av båtene som Columbus seilte med til Amerika, og bak denne ser vi forsvarstårnet Torre de Oro (gulltårnet) som ble påbegynt i 1220. Navn refererer forresten ikke til at det var gull i selve tårnet, men til de gylne refleksjonene tårnet gir i elven, ifølge Alejandro. Mens vi hilser på andre padlere og roere på eleven, passerer vi San Telmo broen med San Telmo palasset og fortsetter til Puente de los Remedios hvorfra vi kan se den praktfulle María Luisa-parken og en regatta i det fjerne.

Her snur vi tilbake og følger den andre siden av elven og hva som vår guide opplyser er Sevillas mest eksklusive gate, Calle Betis. Gaten har hverken de største eller mest luksuriøse husene, men utsikten til elven gjør dette til den mest attraktive og derved dyreste gaten. Alle i gruppen velger oss et yndlingshus med takterrasse her! 

Vi padler forbi Triana-nabolaget og Alejandro peker på kirken hvor hans broderskap går ut fra hver Semana Santa med flere hundre nazarenos som bærer de religiøse statuene over broen. Vi fortsetter forbi det forlatte området for Verdensutstillingen Expo 1992. Dette er tydeligvis ikke Costa del Sol, ellers hadde eiendomsinvestorer tatt det over for lenge siden.

Vel tilbake på roklubben, er store som små enige om at vi har hatt etter et par kjempeinteressante timer. Kajakkturen er en trygg, sunn, morsom og unik måte å oppleve Sevilla fra et annet synspunkt, og det er nesten som om vi føler oss litt mer lokale etter at vi har lært om noen av byens mange hemmeligheter.

For mer informasjon, gå til: https://naturanda.com/en/private-kayak-tour-in-seville/