Månedsmagasinet på Costa del Sol

 
Verdens suverent største sosiale medium har revolusjonert snart en milliard menneskers internettbruk. Hver dag lastes det opp bilder, chattes og spilles det i millioner av timer. Umiddelbart svært uskyldig alt sammen, men det mange ikke vet er at Facebook (FB) har nærmest uanede muligheter for å bruke deg og din data til akkurat det de vil!
Forestill deg at du går forbi din lokale kiosk. Du kikker raskt over utvalget av blader, og plutselig får du øye på ditt eget bilde på forsiden av et lugubert magasin for voksne. Der har du havnet fordi du i sin tid skaffet deg en Facebook-profil.
Eksemplet er kanskje ikke særlig aktuelt ennå, men kan likevel være et realistisk scenario. For Mark Zuckerberg og co. har i realiteten nesten ubegrensede muligheter når det gjelder bruken av materialet som ligger på dette sosiale mediet. Når du aksepterer Facebooks regler i forbindelse med opprettelsen av din profil, gir du virksomheten rettigheter til å bruke kopiere, offentliggjøre, oppbevare, redigere, oversette, tilpasse og distribuere alt som knytter til din profil. Dessuten kan det sosiale nettverket uten problemer endre vilkårene du har akseptert og opprettet din profil på bakgrunn av – uten det hele tatt å måtte spørre deg om lov. Fortsatt har ikke Facebook utnyttet sine rettigheter i en slik grad at det for alvor har fått en større gruppe kritikere på barrikadene, men virksomheten flytter gradvis grensene.

Spredt utilfredshet
I begynnelsen av april 2010 skrev den tyske ministeren for forbrukerbeskyttelse, Ilse Aigner, et åpent brev til grunnleggeren, direktøren og styreformannen i Facebook, Mark Zuckerberg. I den korte, men skarpt formulerte teksten kritiserer ministeren blant annet internettgiganten for planene om å lempe på datasikkerheten på nettstedet. Hun mener at ”privat informasjon skal forbli privat”, og at det etter ministerens overbevisning er et bredt ønske som ”Facebook ikke respekterer”. Tilsynelatende hadde kritikken likevel ikke noen effekt på Zuckerberg og co., for allerede på en konferanse senere samme måned, bestemte virksomheten med vanlig sparsommelig informasjon til offentligheten og brukerne å lansere det såkalte Instant Personalization. Programmet gir Facebooks samarbeidspartnere en mulig adgang til alle brukerprofiler og altså data som blant annet seksuell og politisk overbevisning, med mindre man selv aktivt melder seg ut. Instant Personalization har fått mye kritikk. Fra vanlige brukere og til det amerikanske senat har kommet skarp kritikk mot Facebook. Ifølge tre demokratiske senatorer har FB, ved å dele ut personlig informasjon til eksterne virksomheter, overtrådt grensen for håndtering av personlig data.
”Vi har bedt FTC (Den Føderale Handelskommisjonen, red.anm.) offentliggjøre noen regler,” sa Chuck Schumer, demokratisk senator i New York. ”Du vet hva som er en overtredelse når du ser en, og dette er en av dem.” Schumer mente videre at grensen mellom offentlig og privat har blitt mer sløret etter at de sosiale mediene trådte inn i folks hverdagsliv, og at det derfor er viktig å få klare retningslinjer på området.
Etter dette har FTC gått i dialog med FB som aksepterte kommisjonens innskjerpede regler som skal være med på å beskytte brukernes data. Instant Personalization lever likevel fortsatt i beste velgående og utvikles fortsatt, i tillegg til at Facebook fortsatt har store muligheter for å benytte seg av for eksempel videoer og bilder.

Lesernes dom
Blant våre lesere er det delte meninger om Facebook. Den eldre generasjon er generelt langt mer skeptisk enn den yngre som ikke overraskende er best representert på nettverket.

”Nei, jeg kjente ikke til disse rettighetene, og det ergrer meg å høre. Jeg tror ikke at voksne mennesker ville legge ut så mye bilder og informasjon på FB dersom de visste det. Det er jo nærmest pinlig lesning av og til,” skriver en anonym 70-årig leser. Hans harme deles av en 60-åring som har deltatt i vår spørreundersøkelse og som også ønsker å være anonym. På spørsmålet om, hva han/hun tenker om de rettighetene som Zuckerberg og hans virksomhet har sørget for å få, er svaret kort og godt: ”Svin!”

Annerledes og mer positivt stemt er en 41 år gammel leser som selv har FB-profil i mer enn fire år. Han ser det sosiale nettverket som en ”god kommunikasjonsform” og er ikke fortørnet over de tingene Facebook krever til gjengjeld for adgang til nettstedet.

”Det er en kommersiell virksomhet som stiller produktet sitt gratis til rådighet for meg, og hvis jeg hadde noe imot det, står det meg fritt å la være å benytte meg av deres tilbud,” mener han. En 65-åring er Facebook-bruker på femte året og er også fortsatt glad for sitt ”medlemskap”. Det er likevel viktig å tenke seg om en ekstra gang før man laster opp noe, mener han.

”Jeg er absolutt tilhenger av Facebook og synes det er et svært godt medium. Men som i så mange av livets forhold må det brukes med omtanke, og det er jo der det kan gå galt (…) Derfor er det jo også viktig at man ikke legger ut all verdens merkelige ting på nettet og blir til låtter eller gråt etterpå,” synes han.

Beskyt deg selv på Facebook
Du kan nekte offentligheten adgang til deler av dine profil ved å være oppmerksom på hva som står i dine Privatinnstillinger og Kontoinnstillinger som du finner oppe i høyre hjørne på Facebook-siden. Her er fem generelle råd for å beskytte deg på det sosiale nettverket:
1: Hold deg oppdatert om reglene: Facebook har som nevnt i artikkelen rettigheter til å endre vilkårene for medlemskap som de vil. Etter massivt press fra kritikerne har de likevel nå valgt å offentliggjøre eventuelle endringer som i prinsippet kan være hva som helst på siden Facebook Site Governance. 2,3 millioner mennesker har markert ”liker” akkurat nå. Det betyr at 953 millioner mennesker ikke får vite noe dersom Facebook plutselig bestemmer seg for å utvide makten over brukernes materiale. Gjør de det, og du fortsetter med å bruke nettverket, ”betraktes [det] som din aksept av våre endrede vilkår” skriver virksomheten i sitt regelverk.
Slik gjør du det: Gå opp i søkefeltet i toppen av Facebook og søk på ”Facebook Site Governance”. Klikk inn på første resultat og trykk ”liker”.
2: Begrens profilen din til bare å dele den med dine venner: Selv om Mark Zuckerberg med de berømte ordene ”privatlivets fred er over” i 2009 gjorde seg til forkjemper for å dele alt med alle, er det ikke dumt å begrense seg. Deler du bare materiale med dine venner, stenger du for adgangen til det meste av din profil for resten av Facebooks nesten en milliard brukere.
Slik gjør du det: Gå inn i dine Privatinnstillinger og klikk på ”Venner”.
3: Tillat ikke abonnenter: En av Facebooks nyere tillegg gir mulighet for å abonnere på nytt fra andre brukere. Det betyr at man kan få utvidet adgang til andre profiler. Ønsker du ikke at fremmede skal ha adgang til din private side, må du ikke tillate abonnenter.
Slike gjør du det: Gå inn i Kontoinnstillinger, klikk på ’Abonnenter’ og fjern deretter krysset for ”Tillat abonnenter”.
4: Vær oppmerksom på hva dine venner deler om deg: ”For opplysninger som andre deler om deg, gjelder det at er de personene som har delt opplysningene som også bestemmer hvordan de skal deles”, står det i Facebooks retningslinjer. Det er derfor viktig at du forsøker å holde oversikten over hva andre legger ut om deg – selv om det er praktisk talt umulig å ha full oversikt over dette.
slik gjør du det: Som sagt er det vanskelig å hindre dette, men gjør det i størst mulig grad klart for dine venner hva du ikke vil ha lastet opp til Facebook, og hold ellers særlig øye med hva dine venner skriver i bildetekstene!
5: Når alt annet feiler – slett profilen din: Er du usikker på hva som finnes om deg på Facvebook, eller har du rett og slett bare fått for mye av nettverket, er det kanskje på tide å få slettet kontoen. Vær oppmerksom på at det gjerne tar en måned, og at Facebook også etterpå har rett til å ta vare på dine data. Slik gjør du det: skriv inn følgende link: www.facebook.com/help/delete_account og trykk ’Slett min konto’.

 

Fakta om lesernes Facebook-forbruk
En del av artikkelen ble til på grunnlag av lesernes besvarelser på det spørreskjemaet som har ligget ute på våre hjemmesider, har vært omtalt i magasiner og som har hengt på våre nyhetsbrev. Her er litt statistikk på deres besvarelser:
Gjennomsnittlig vurdering av Facebook som helhet (én til fem stjerner): 3,6 stjerner.
Gjennomsnittlig alder på svarerne av spørreskjemaet: 52,9 år.
Daglig gjennomsnittsforbruk av Facebook (bare svarere med Facebook-profil er regnet med): 31,5 minutter.
Gjennomsnittlig tidsforbruk av Facebook per gang: 17,3 minutter.
Prosent av svarere med egen Facebook-profil: 66,7 %.

Av Andreas Müller

Del

Kanskje du også vil like

© 2009-2019 Det Norske Magasinet – Norrbom Marketing.
Designed and developed by yummp.

Søk på Det Norske Magasinet

Planlagt vedlikeholdsarbeid: Lørdag 5. august 2023 fra kl. 08.00 vil det foretas oppdateringer på norskemagasinet.com. Vær oppmerksom på at nettsiden vil være utilgjengelig i perioden når det foretas oppdateringer. Det samme gjelder for NorskePLUSS mobilappen.