Månedsmagasinet på Costa del Sol
Om berbere, spanjoler, jøder og nordmenn i Spania

Om berbere, spanjoler, jøder og nordmenn i Spania

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Spansk middelalderhistorie kan vise til strålende eksempler på fredelig sameksistens mellom ulike kulturer og religioner. Dette hevdet professor Knut Aukrust og informasjonsrådgiver Dorte Skulstad da de holdt foredrag for historieinteresserte nordmenn i Norsk Forening i Nerja.

Drøyt 100 medlemmer av foreningen dukket opp da Norsk Forening i Nerja 23. mars arrangerte sesongens siste medlemsmøte. Kveldens forelesere var Knut Aukrust, professor i kulturhistorie, og Dorte Skulstad, informasjonsrådgiver, begge fra Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo.
De var invitert som gjesteforelesere over emnet ”Kulturmøter i spansk historie”. Bakgrunnen er at de to i 2008 utga bok med samme navn.

Arabisk erobring
I løpet av bokas nesten 500 sider gir forfatterne en fyldig gjennomgang av spansk kulturhistorie, fra den gang berbere og arabiske elitestyrke i 711 krysset Gibraltar-stredet fra Nord-Afrika, tvang det store visigotiske regimet kne og inntok det meste av det som i dag utgjør statene Spania og Portugal, og fram til i dag.
At de har valgt å bruke ordet ”berbere” framfor ”maurere”, slik det brukes i Spania, henger sammen med at de mener ”maurer” er et negativt ladet ord.
– Under skiftende arabiske regimer ble det utviklet samfunn som sto i sterk kontrast til de samtidige forholdene ellers rundt om i Europa, hevder professor Knut Aukrust.
I boka beskriver forfatterne det slik: ”I en epoke på flere hundre århundrer levde kristne, muslimer og jøder side om side. Men i 1492 (den kristne gjenerobringen av Spania, red.anm.) ble dette kulturelle og religiøse mangfoldet erstattet av ensretting og utsletting av minoritetene.”
– Vi har ønsket å knuse noen myter og vrangforestillinger, hevder Aukrust som mener at det arabiske inntoget i Spania ga verdifulle bidrag til den kulturelle utviklingen. Han viser bl.a. til hvordan byen Córdoba i løpet av denne tiden utviklet seg til å bli et ledende kulturelt senter i Europa og i den muslimske verden.

Mye å lære
– I andre deler av Europa snakket man om ”den mørke middelalder”. I Spania, eller al-Andalus som araberne kalte halvøya, passer det bedre å snakke om ”den opplyste middelalderen”, legger medforfatter Dorte Skulstad til.
Begge mener de at det samfunnet som ble utviklet i løpet av de drøyt 700 årene araberne regjerte i området, fortsatt den dag i dag er gode eksempler på fredlig sameksistens mellom arabere, spanjoler og jøder, deres ulike kulturer og ikke minst forholdene mellom tre av vår tids største verdensreligioner.
– Dette burde stå som forbilder for mange land den dag i dag, hevder de to forfatterne. De mer enn antyder at vår tids skarpe konfliktlinjer mellom kristendom, islam og jødedommen ville hatt mye å lære om sameksistens og respekt for ulike kulturer slik det ble praktisert i det gamle riket al-Andalus.

Starter med Snorre
For nordmenn og andre nordboere tar Dorte Skulstad og Knut Aukrust et spennende utgangspunkt for sine ”kulturmøter” på spansk jord, nemlig med islendingen Snorre Sturlason (ca. 1178 – 1241). I hans store fortelling ”Heimskringla”, er det første geografiske navnet Snorre bruker nemlig ”Norvasund” (”Det trange sundet”). Det er det norrøne navnet på Gibraltar-stredet som markerer skillet mellom Europa og Afrika.
Enda tettere forbindelse mellom Spania og Norge tegner Snorre i Sagaen om Olav den Hellige. For mens den kommende norske helgenkongen Olav lå i den sørspanske byen Cádiz (norrønt: Karlså) og ventet på god bør for å seile inn gjennom Middelhavet til Jerusalem, fikk Olav en merkelig drøm:

”Det kom en mann til ham, en slik som en legger merke til, kraftig, men skremmelig også; mannen talte til ham og bad ham gi opp det han hadde fore, å dra videre ut i landene: – Dra tilbake til odelen din, for du skal bli konge over Norge til evige tider.
Denne drømmen la han ut slik at han skulle bli konge over landet, og hans ætt etter ham i lange tider.” (Olav den helliges saga, kap. 18)

Forfatterne Skulstad og Aukrust mener at med denne drømmen har Spania fått en sentral plass i Snorres historieverk om Norges konger og dermed en viktig betydning for legitimiteten til den norske kongeslekten fra og med kong Olav den hellige.

Et viktig år: 1492
I Spania regnes 1492 som et av de viktigste årene i nasjonens historie. Tidlig dette året falt berbernes siste skanse i al-Andaluz da ”Los Reyes Católicos” kong Fernando II av Aragón og Isabel I av Castilla, gjenvant Granada.
Senere dette året fikk mellom 80.000 og 100.000 jøder kniven på strupen; enten konvertere eller forlate Spania. Ifølge forfatterne Skulstad og Aukrust valgte 40.000 å rømme landet, resten å konvertere til kristendommen.
Sist, men ikke minst oppdaget Kristoffer Columbus Amerika nettopp dette året.
I årene etter 1492 kom det kristne Spania til å snu opp ned på den liberale og åpne holdningen som hadde preget det ”islamske” al-Andaluz. Den spanske inkvisisjonen skjøt fart fra slutten av 1400-tallet. Den hadde som mål å ta et endelig oppgjør med kjetterne. I virkeligheten betydde det konverterte muslimer, jøder og andre ikke-rettroende. Mange tusen mennesker ble torturert, mange av dem også brent på bål.

Norsk-spanske forbindelser
For forfatterne Skulstad/Aukrust har norsk og spansk historie krysset hverandre flere ganger: Det handler bl.a. om vikingtoktene rundt det meste av spanskekysten der flere norske konger deltok.
Senere ble den norske prinsessen Kristina av Tunsberg, datter av Håkon 4. Håkonsson, giftet bort til den spanske Don Felipe, broren til den kastiljanske kong Alfonso X (1221-1284). Felipe og Kristina giftet seg 31. mars 1258. De bodde i Sevilla inntil hun døde barnløs 28 år gammel. Hun ble gravlagt i et kloster i landsbyen Covarrubias nær Burgos, 240 km nord for Madrid.
Under den spanske borgerkrigen 1936 – 1938 deltok nordmenn på republikanernes side mot Franco. Sist, men ikke minst blir de spansk-norske forbindelsene i dag ivaretatt ved at mange nordmenn bor i Spania, såkalt ”helseasyl”, som forfatterne kaller det.

Spania-frelste
Forfatter -, forsker- og samboerparet Skulstad/Aukrust har i mange år vært ”Spania-frelste”. For Dorte sin del begynte det tidlig på 1970-tallet, mens samboer Knut kom med da de to flyttet sammen. Så fort sjansen byr seg, setter de av gårde til Alfaz del Pi på Costa Blanca.
På spørsmålet om hva som fikk de to til å skrive bok om spansk historie, svarer de at det nok skyldes den store interessen for spansk historie og kultur. Det tok dem rundt to år å gjøre boka.
 

Av Arne Bjørndal

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet