Monica og Max fra solkystfavoritten Alhamar Fitness Centre

«Vi er som en stor familie»

Max og Monica er ikke ukjente med treningsbransjen. Oslo-gutten Max var bare 18 år gammel da han kjøpte sitt første treningssenter i Drammen i 1991. En av de som jobbet på senteret, var 16-åringe Monica. 30 år senere driver paret fremdeles treningssenter, men nå ligger det på Costa del Sol. Det Norske Magasinet tok turen til Alhamar Fitness Centre i Calahonda for å ta en prat med dem mellom treningsøktene. 

Hvordan endte familien opp her i Spania og har dere forlatt Norge for godt?

Max: «Opprinnelig drev jeg med treningsbransjen i Norge, men jeg gikk etter hvert over til eiendomsutvikling. I 2009 tok vi et friår i Spania. Vi trente her på Alhamar mens vi var her og da vi kom tilbake til Norge, hørte vi at treningssenteret var til salgs. Selv om vi akkurat hadde bygd nytt hus på Konnerud, kjøpte vi det. Vi har fremdeles hus i Norge, men jeg foretrekker Spania eller Thailand som har blitt vårt andre hjem. Vi har reist dit i årevis og har mange venner og nesten som en familie der.» 

Monica: «Max drar ikke, men jeg reiser til Norge hver sommer for å besøke min gamle farmor. Ellers har vi så begrenset fritid at vi foretrekker at familie og venner kommer ned hit i stedet. I de første 8 månedene pendlet vi mellom Norge og Spania, men så fant vi ut at vi måtte vœre her på fulltid. På sommeren 2011 flyttet vi ned, slik at barna kunne begynne på Den Norske Skolen her. Datteren vår Michelle (24) hadde allerede kjæreste i Norge, så hun flyttet tilbake til Norge etter at hun var ferdig med skolen. Sønnen vår Markus (19) ble her, for han liker ikke kulda heller. Han fullførte 10 klasse og jobber nå med musikkproduksjon.»

Da paret overtok Alhamar, var det bare et mindre treningssenter i annen etasje og så helt annerledes ut enn nå. Etter en total investering på 2 millioner euro og gradvis utvidelse fra 500 m2 til 1100 m2, går treningssenteret nå over tre etasjer og har mer enn 1500 medlemmer. 

Hvordan er Alhamar annerledes en andre treningssentre og hvem trener her?

Max: «Vi går for å vœre det beste treningssenteret rundt her, fordi vi er et sted for vanlige folk. Atmosfæren og miljøet er det viktigste for oss. Alhamar var det første lokale treningssenteret i Calahonda, så våre medlemmer har gått her i årevis. De som var med pappa for å trene da de var yngre, trener nå med egne barn, så vi har faktisk tre generasjoner. På den måten er vi som en stor familie. Folk liker å vœre her og foretrekker å trene i stedet for å gå på en kafé eller en bar. Det er også gøyere å vœre med venner på treninga. Etter hvert har det kommet mange nye treningssentre på kysten som er mye flottere enn vårt, men selv om de har Middelhavsutsikt og luksusfasiliteter så har de ikke nær vår kundemasse. Miljøet er det som gjør at folk velger oss. Vi har medlemmer på livsbasis, og det er absolutt ikke normalt i denne næringen.»

Monica: «Jeg tror vi kan bruke et begrep som jeg er veldig tilhenger av «Keep members for life». Vi gjør alt vi kan for å beholde medlemmene våre og tilfredsstille deres treningsbehov. Jeg tror egentlig at alle som jobber hos oss gjør det. Vi inkluderer de såpass at de også føler en tilhørighet – de eier liksom en bit av kaka og det er veldig viktig, for det sprer seg videre utover. For mange andre som driver treningssentre er det en business, men vi gjør det fordi vi brenner for det. Eierne er ofte ikke der på andre sentre, mens vi er her stort sett hele tiden. Det gjør også at det blir et annet miljø.»

Selv om denne strekningen av Costa del Sol er meget populær for utlendinger, er Alhamar ikke bare et treningssenter for ‘expats’. Ifølge Max er de aller fleste som trener på senteret spanjoler. Deretter kommer engelskmenn, tyskere og russere og mindre grupper av andre utlendinger.

«For mange andre som driver treningssentre er det en business, men vi gjør det fordi vi brenner for det. Eierne er ofte ikke der på andre sentre, mens vi er her stort sett hele tiden. Det gjør også at det blir et annet miljø.»

Og hva med nordmenn, kommer de også hit? 

Max: «Det rare er at de som kommer først her på morgen for å trene, er norske pensjonister. Vi åpner klokka halv sju, men de står og venter utenfor fra kl. 06.00 på morgenen selv om de ikke har noe annet å gjøre hele dagen. Det er helt imponerende. Vi har også mange norske atleter som kommer ned på sommeren, slik som håndballjentene, noen som konkurrerer i snowboarding og en OL-mester i roing. Styrketrenere tar ikke ferie og folk som spiller i 1-3 divisjon må jo trene. Vi har småpiker fra håndballen som kommer hit med sitt treningsprogram. De reiser med opplegget sitt og må følge det og kan ikke ta seg fire uker ferie hvis de vil nå toppen. Norge har også veldig mange sporty familier, så vi har hele familier som trener her sammen på sommeren som er vår høysesong. Spanjoler er nok ikke like interesserte som oss nord-europeere. Det er en helt annen kultur. I Norge er 20% av befolkningen medlem av et treningssenter. Det er de ikke her. Treningsbransjen her er liksom 10 år etter, for Norge er veldig langt fremme der.» 

Monica vant bronse i VM i Body Fitness i Mexico i 2013. Nå konkurrerer hun ikke lenger, men hun underviser fremdeles hver dag. Det kan vœre Spinning, Bodypump, mage- og kjœrnetrening, funksjonell trening eller personlig trening. På timeplanen deres finner man også Zumba, Xycling, Caloriekiller, Power, Body Reshape og Crossfit klasser. Mens Monica viser meg senteret, starter en Pilates klasse i den store salen. I rommet ved siden av hvor det står en rad med sykler, hjelper en personlig trener en kvinne som skal konkurrere i en bikini-konkurranse, og i annen etasje møter vi senterets fysioterapeut. Han og sentrets to massører har ellers sine terapirom på toppetasjen, så man etter treningen kan få seg en Thai massasje. 

Som en seriøs fitnessutøver, hvordan har sportsinteressen din forandret seg med årene?

Monica: «Jeg begynte ikke å konkurrere før jeg var 32 og ferdig med barn og alt, så det var seint. Min siste konkurranse var i 2018. Man skal aldri si aldri selvsagt, men jeg begynner vel å bli litt voksen for det nivået og jeg har såpass selvinnsikt. Konkurranse er veldig tidskrevende og man må ofre mye underveis, så man må bare ta det ned litt etter hvert. Vi har vœrt veldig bestemt på å ikke vœre et bodybuilding-sted, og derfor har jeg aldri profilert meg så veldig med det. Profilen min er mer å vœre sporty og allsidig, i og med at jeg kommer fra allsidighet. Jeg spilte fotball, håndball, sto på ski etc. Bodybuilding er ‘ut’ og har nok vœrt det i de siste 15 årene. Det vi driver med her er ikke Bodybuilding, men Fitness.»

Under normale omstendigheter har Alhamar 75 gruppetimer i uken, mens p.g.a. Corona-pandemien kan de nå bare tilby 37 gruppetimer. De har også kun 10 av deres normalt 17 ansatte, men ellers prøver de å maksimere der de kan under de stadig skiftende CoVid-restriksjonene.

«Atmosfæren og miljøet er det viktigste for oss. Vi går for å vœre det beste treningssenteret rundt her, fordi vi er et sted for vanlige folk. Etter hvert har det kommet mange nye treningssentre på kysten som er mye flottere enn vårt, men de er ikke nær vår kundemasse. Vi har medlemmer på livsbasis, og det er absolutt ikke normalt i denne næringen.»

Hvordan har dere kunne drive trygt under pandemien?

Max: «Vi var stengt fra 15. mars til 18. mai i 2020, og da vi åpnet, fikk vi bare lov til å ha én kunde per instruktør. Det vi gjorde da, var at vi satte inn alle instruktørene våre slik at vi kunne ha like mange medlemmer, altså 1:1 rate. Vi hadde åpent så lenge vi kunne, fra kl. 09.00 om morgen til kl. 18.00 om kvelden. Hvis det var åtte instruktører på jobb, så var det åtte kunder hver time hele dagen igjennom. Det ble til at vi jobbet døgnet rundt, men vi fikk iallfall ha oppe. Lovene for treningssentrene har forandret seg hele tiden, slik at tallene på antall deltagere i klasser har variert konstant fra 6 til 10, til 15 og tilbake til 6 igjen. Vi har vœrt det mest seriøse senteret når det gjelder sikkerhetstiltak, så det har vœrt veldig, veldig vanskelig.»

Monica: «Helt fra begynnelsen av har vi hatt maskepåbud under trening, pluss desinfisering av maskiner før og etter etc. Noen er litt vanskelig å ‘dressere’ enn andre, men de aller fleste er flinke og respekterer reglementet. På begynnelsen tapte vi nok en del kunder på at vi er så strenge med hygienetiltakene – det er jo ikke akkurat behagelig med den masken, så hvis man kunne gå til et annet senter og trene uten maske, så valgte noen det. Men etter hvert som ting har blitt verre, har folk begynt å ringe og sjekke om vi bruker maske. Vi har medlemmer som har begynt fordi de vet at vi følger reglene. Vi har jo også en del helsepersonell som trener her, og de går alltid foran med et godt eksempel og er veldig til å passe på, de også.»

Under pandemien har Max og Monica jobbet mer enn noensinne for å holde stedet gående. Begge sier klart ifra at de aldri ville anbefale andre nordmenn å starte en bedrift i Spania. Max: «Jeg ville aldri gjort det igjen p.g.a. byråkratiet og hvordan spanske skattemyndigheter tolker skatteregler akkurat sånn som det passer dem. Vi er vant til at alt er ordentlig, og her er det det motsatte. Men når vi nå står med begge beina i det, så er det jo bare å kjøre på.»

Det høres ut som dere trenger ferie snart? 

Monica: «Ja det gjør vi! Vanligvis pleier vi å vœre 3 måneder i Thailand på vinteren. Vi arrangerer treningsreiser til et område som heter Chalong i Phuket hvor de driver med Thai boksing. Vi drar ned før jul, og de første folkene kommer et par uker senere. Vi har puljer på 40 stykker fra både Norge og herifra – det er kjempegøy.» 

«På begynnelsen tapte vi nok en del kunder på at vi er så strenge med hygienetiltakene – det er jo ikke akkurat behagelig med den masken. Men etter hvert som ting har blitt verre, har folk begynt å ringe og sjekke om vi bruker maske. Vi har medlemmer som har begynt fordi de vet at vi følger reglene. Vi har jo også en del helsepersonell som trener her og de går alltid foran med et godt eksempel og er veldig til å passe på, de også.»

Hva gjør familien Dale Claussen ellers i fritiden, hvis dere har noen, da? 

Monica: «Du mener vel normal fritid, ikke den lille fritiden vi har nå under pandemien? Vi er vi glad i å gå på kino eller gå ut og spise. Også trener vi selvsagt. Når det gjelder ‘barna’, så er de nok litt arvelig belastet. Michelle er personlig trener og har deltatt i bikini konkurranser og Marius driver med boksing, men er nok litt lei av mamma og pappa. Han trener med oss, men deler ikke helt den samme ‘drive’ som vi har. Vi er jo ganske fanatiske, så når vi skal på ferie, sjekker vi først ut om det er et brukbart treningssenter på stedet, og så finner vi et hotell i nærheten av treningssenter. Det er masse flotte paradiser, men hvis det ikke er en gym der, så kjeder jeg meg etter noen dager. Det er bare vår livsstil.»

Hvordan ser fremtiden deres ut? Har dere noen spesielle drømmer?

Max: «Vi er 48 og 46 år nå og vil roe oss litt mer ned. Tingen med CoVid er at den får man til å tenke på hva man vil gjøre og prioritere, så vårt ønske nå er å få senteret opp til der det var før Coronaen og da er vi egentlig fornøyde. Vi vil heller ha mer tid til ting vi har lyst til å gjøre. Vi har en så god stab og en spansk bestyrer når vi ikke er her, slik at senteret går bra uten oss. Siden mange av de ansatte har vœrt her helt fra begynnelsen av, er vi en ganske stabil business. Så den dagen alt er bra igjen, sitter vi på flyet til Phuket!»