Månedsmagasinet på Costa del Sol
Flåten er bærer av Krim-Congo virus

Flåten er bærer av Krim-Congo virus

Del

shutterstock 342282746

I mange år har vi kjent til risikoen for å bli smittet av sykdommen Borreliose etter et flåttbitt. Sykdommen gir lokale utslett og fører noen ganger til angrep på sentralnervesystemet. Denne sommeren har et nytt virus gjort sitt inntog i Spania via flåtten.

14. august i år merket en mann med navnet Raúl et stikk i beinet under en vandretur i Ávila-området litt utenfor Madrid. Han følte en spesiell kvalme, mens det aktuelle området på beinet ble mørkere. Det Raúl kunne se var et bitt fra en flåtten Hyalomma Marginatum. Flåtten hadde bitt seg fast for å nyte godt av Raúls blod, og da han kom hjem til seg selv var det altså sammen med den dødsfarlige blodsugeren – og da var skaden allerede skjedd.
På sykehuset kunne man ikke gjøre annet enn å gi mannen blodoverføringer, for det finnes ingen kur mot den ondsinnede viruset, og 11 dager etter at han ble innlagt på sykehuset, døde Raúl av organsvikt. Den ene av de sykepleierne som behandlet ham ble etterpå innlagt på et isolert rom pga. frykt for smitte. Etter Raúls tragiske død er 282 personer under observasjon fordi de har vært i kontakt med de to smittede.
Den farlige viruset med navnet Krim-Congo, også kjent som det europeiske ebola-viruset, overføres til kroppen når flåtten suger vertens blod. Mellom 10 – 30% av dem som får viruset, dør av den. Symptomer på at man kan være smittet med det farlige viruset er hodepine, høy feber, leddsmerter, magesmerter og oppkast. Røde øyne, rød hals og røde flekker på tungen kan også være tegn på sykdommen.

Hvordan havnet den farlige virusen i Ávila?
De virusbærende flåttene kommer med trekkfugler fra Afrika. Fuglene gjør et opphold i nasjonalparken Doñana vest for Sevilla for å spise og drikke på områdets mere enn 100.000 hektar, og herfra fortsetter de turen mot den nordlige delen av halvøya. Når fuglene gjør et opphold på landjorden, lar flåtten seg falle ned i gresset. Her sitter de og venter på at et dyr eller en person kommer forbi, slik at de kan bite s
seg fast og suge vedkommendes blod. Flåtten navigerer ved å snuse etter kroppslukt. Det var slik Raúl ble bitt den dagen i august. Når flåten har spist seg mett på blod, kan den veie hele 100 ganger mer enn i ”tom” tilstand, og dens formål med å suge blod er å få nok energi til å produsere egg som den legger ca. 1.600 av per gang.

Hvorfor ser vi flere tilfeller av flått i Europa akkurat nå?
En teori er at deres aggressive atferd skyldes klimaforandringer (studier foretatt med den svarte skogflåtten viser at med atmosfærens temperaturstigninger, blir flåtten mer aktive og mer aggressive). Og drastiske temperaturendringer kjenner flåtten alt til. Det eldste flått-funnet er 95 millioner år gammelt – disse forfedrene til dagens flått hadde pels og kan gjerne ha mesket seg med blod fra dinosaurer. Flåtten er dessuten enormt seiglivet – den kan overleve i ned til seks minusgrader.

______

Forebygg flåttbitt
Du kan forebygge flåttbitt ved å dekke til huden og bruke støvler, samt bruke en myggspray som inneholder pyrethroid som skremmer bort flått (og andre insekter).

Av Louise Mercedes Frank

Del

Kanskje du også vil like

© 2009-2019 Det Norske Magasinet – Norrbom Marketing.
Designed and developed by yummp.

Søk på Det Norske Magasinet

Planlagt vedlikeholdsarbeid: Lørdag 5. august 2023 fra kl. 08.00 vil det foretas oppdateringer på norskemagasinet.com. Vær oppmerksom på at nettsiden vil være utilgjengelig i perioden når det foretas oppdateringer. Det samme gjelder for NorskePLUSS mobilappen.