Kvantitative lettelser eller ikke...

Mens både USA, Japan og Storbritannia har gjennomført kvantitative lettelser de siste årene i form av å trykke penger og kjøpe obligasjoner, har Den europeiske sentralbanken nektet å følge etter, i alle fall offentlig. Én grunn er EUs lovgivning som ikke spesifikt tillater dette, en annen er innvendingene fra kritikerne, og særlig den tyske sentralbanken. Dette har ikke stoppet Den europeiske sentralbanken fra å kjøpe statsobligasjoner fra gjeldstyngede land i eurosonen, som for eksempel Hellas, som banken gjorde mellom 2010 og 2012, eller obligasjoner med fortrinnsrett (sikret gjennom pooler av for eksempel pantelån) til en verdi av 77 milliarder euro mellom 2009 og 2012. Men midlene som ble brukt her, ble «sterilisert» av Den europeiske sentralbanken ved at banken trakk tilbake euro fra systemet gjennom ukentlige pengemarkedsoperasjoner for å nøytralisere virkningen på likviditeten. Dermed kunne sentralbanken hevde at den ikke gjennomførte kvantitative lettelser i ordets rette forstand.

 

Motstanden mot kvantitative lettelser skyldes delvis den teoretiske muligheten for inflasjon som pengetrykkingen innebærer. Men med en inflasjon betydelig under Den europeiske sentralbankens tak på to prosent, og som klart ser ut til å bli lavere, er deflasjon nå en større trussel for økonomisk stabilitet i regionen, og sentralbanken innrømmer at «faresonen» er nådd. Enkelte analytikere har spekulert i at matvare- og energiprisene ville oppveie for dette. Men man kan ikke vente noen særlig inflasjon i matvareprisene fremover. Kombinasjonen av rekordstore avlinger og sanksjoner mot EU kommer til å skape regionale overskudd av mange landbruksprodukter (som ellers ville ha blitt eksportert til Russland) og sende prisene ned. Heller ikke energiprisene viser tegn til å stige, til tross for situasjonen i Irak.

 

….er det fremdeles spørsmålet, signor Draghi?
Selv om en deflasjon er et vanskelig troll å temme, har Japan klart å dempe en slik utvikling ved hjelp av sine kvantitative lettelser. Disse lettelsene regnes også generelt for å ha vært sterkt medvirkende til den oppgangen som skjer i USA og Storbritannia nå. Ironien i dagens situasjon er at Den europeiske sentralbanken kan være i ferd med å vurdere kjøp av eiendeler akkurat idet sentralbanken i USA skal avslutte sine kvantitative lettelser. Dette viser bare hvor svak økonomien i eurosonen er, ikke bare i absolutte termer, men også relativt sett.

 

I juni lanserte Den europeiske sentralbanken en pakke som blant annet skulle føre til høyere utlån i bankene, i et forsøk på å gi starthjelp til den kriserammede økonomien og redusere arbeidsledigheten i eurosonen. Men det virker ikke som om Den europeiske sentralbanken er villig til å vente for å se om tiltakene har noen effekt. I stedet har banken nå hyret inn det amerikanske kapitalforvaltningsselskapet BlackRock som rådgiver i forbindelse med et mulig program for kjøp av verdipapirer. Den europeiske sentralbanken har hintet om kvantitative lettelser en god stund. Nå virker det som om en gjennomføring nesten er uunngåelig.