Månedsmagasinet på Costa del Sol

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email
shutterstock 29157238
Den økonomiske handlingsplanen Abenomics er oppkalt etter Japans statsminister Shinzo Abe og er en tredelt pakke bestående av kvantitative lettelser, finanspolitiske tiltak og deregulering. Formålet er å stimulere veksten i økonomien for å oppnå en inflasjon på to prosent, slik at man kan sette sluttstrek for nesten tjue år med synkende priser og økonomisk stagnasjon. Den japanske sentralbanken har derfor doblet pengemengden og er i gang med å kjøpe betydelige mengder statsobligasjoner, mens regjeringen har lovt å bruke mye penger på infrastruktur samt fremme finanspolitiske tiltak som oppmuntrer bedrifter til å investere i nytt utstyr og mer arbeidskraft.

De to første «grenene» av Abenomics, pengepolitiske stimuli og statlig pengebruk, ble lansert med overraskende kraft. Den tredje, å fremme langsiktig vekst gjennom strukturelle reformer, har derimot vært relativt skuffende med sine beskjedne ambisjoner, spesielt når det gjelder deregulering av arbeidsmarkedet. Det nylig avholdte japanske valget ga imidlertid Abes liberaldemokratiske parti flertall i overhuset i parlamentet, så mer effektive reformer kan være innen rekkevidde.
 
Samtidig kan det se ut som om næringslivet i Japan virkelig har tatt til seg budskapet i Abenomics. Den betydelige svekkelsen av den japanske yen-en etter at de kvantitative lettelsene begynte å virke har gitt grunn til optimisme for landets svært viktige eksportsektor. Dette har satt mot i landets produsenter, i hvert fall hvis man skal tro den nyeste (juni) kvartalsvise spørreundersøkelsen tankan. Undersøkelsen fungerer som et barometer på optimismen i forretningslivet og kunne vise til et resultat på +4. Til sammenlikning var tallet for foregående kvartal, som sluttet 31. mars, -8.
 
Ingenting kommer av seg selv. Du kan lede en hest til vannet, men du kan ikke tvinge den til å drikke.
Forholdene ligger altså til rette for en økonomisk opptur i Japan. Det som nå gjenstår, er at hjemlige bedrifter investerer mer og at forbrukerne bruker mer penger. Selv om den siste tankan også indikerte at mange større produsenter planlegger å bruke mer penger i løpet av inneværende regnskapsår, er det få som har kommet med noe konkret, og intensjoner alene har som kjent ingen målbar effekt på økonomien. I tillegg kan det virke som om både forbrukere og bedrifter nøler med å ta opp lån, til tross for bankenes nærmest desperate utlånsvilje.
Japanerne blir ofte beskyldt for å være trege når det gjelder å endre seg, men hvis de ikke snart gjør noe med forbruks- og investeringsmønsteret sitt, kan det sette en stopper for Abenomics’ fremgang. Klarer de det, kan de utløse landets store vekstpotensial, som er enormt; tall fra den japanske sentralbanken viser at landets næringsliv per første kvartal 2013 sitter på en kontantbeholdning på svimlende 225 trillioner yen (ca. 1,7 trillioner euro). Tall for mai viser dessuten at landets banker har et samlet innskudd som overstiger den samlede gjelden med hele 185,1 trillioner yen (1,4 trillioner euro). Likevel – dersom dette potensialet ikke utnyttes, vil nok Abenomics bomme grovt på målet.
Av Jesper Hertz, Chief Representative, Nordea

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet