La Herradura – Spanias best bevarte hemmelighet

La Herradura er både en bukt, en landsby, en strand og en dal. Denne firdobbelte herligheten ligger mellom Nerja og Almuñecar, og det er i sannhet en liten juvel. Bukta ligger beskyttet av de to fjellene Cerro Gordo og Punta de la Mona, og mot nord ligger fjellkammen ved Peña Escrita og beskytter dalen og bukta mot nordavinden. Bukta har form som en hestesko og det er naturligvis denne fasongen som har gitt bukta navn – herradura betyr hestesko. La Herradura har så mange severdigheter at det er helt utrolig – ja, de må faktisk deles opp i de kjente og de ukjente. De ukjente er naturligvis de morsomste.
De mest kjente utfluktsmålene i La Herradura er naturligvis stranden og landsbyen. Bukta har en vakker og godt beskyttet strand som er ca. to kilometer lang. Fra stranden kan det bades året rundt, hvis ikke bølgene er for voldsomme. I hardt vær kommer det røde flagget opp, for kysten er stri, og bølgenes tilbaketrekninger kan være så voldsomme at det kan være vanskelig å komme opp av vannet. Buktas vestlige ende er et eldorado for surfere, fordi bølgene her brytes på en helt riktig måte, og det kan føre til kamp om plassene på toppen av de beste bølgene.

Flott utsikt
Den gamle byen smyger seg opp langs den østligste fjellsiden, og fordi det er snakk om en svært gammel og opprinnelig by, er det en fornøyelse å gå en tur i de gamle bratte gatene som bare kan besøkes til fots. Fra de øverst beliggende gatene har man en flott utsikt.
Langs stranden ligger det en del chiringuitos (strandbarer) og restauranter, og de spiseglade valfarter til byen for å nyte en middag med utsikt utover bukta. Det finnes fine fiskerestauranter og flere italienske ditto, men byens beste er nok ”La Parilla” som alltid serverer supergod mat. Uansett hvor man har spist, bør en kveld ute ende opp på Lucianos legendariske bar der hele byen møtes til en drink.

Den spanske armada
Midt på stranden ligger det et fint monument over den vidtrekkende historiske begivenheten som fant sted i La Herradura-bukta i 1562 da en svært stor del av den spanske armada gikk ned med mann og mus under et uvær. Det var en katastrofe for Spania å miste mesteparten av flåten, og til tross for at det jo ikke var særlig langt inn til land, druknet flesteparten av soldatene og galeislavene som var ombord på skipene.
Etter tapet av armadaen gikk landet i sjokk, og man mistet grepet om kampen mot piratene som tidligere hadde gjort at kysten var sikker. Nå fikk piratene drive på igjen, til stor plage og ulykke for befolkningen langs kysten. På et tidspunkt ble det for mye, og man bygde derfor ”El Castillo de la Herradura” en gang på 1700-tallet til forsvar mot piratene. Borgen er nylig renovert og er absolutt verdt et besøk. Her kan man se batteriene, kanonene og rommene der soldatene var innkvartert. Borgen ligger borte i den vestlige delen av stranden og er åpen både formiddag og ettermiddag.

Kulinariske gleder
På hver side av bukta kneiser de to fjellene Cerro Gordo mot vest og Punta de la Mona mot øst. De er nesten like høy og rammer på forbilledlig vis inn den vakre stranden. På begge fjell ble det på 1500-tallet bygd varslingstårn som skulle advare beboerne mot pirater som nærmet seg. Disse tårnene står der fortsatt og la oss starte med å avlegge tårnet på Cerro Gordo et besøk.
Tårnet ligger ved den gode restauranten ”Mirador de Cerro Gordo”, der man har en helt fabelaktig utsikt nedover bukta mot øst og langs med kysten mot Nerja mot vest. Det er nok vanskelig å finne en restaurant der utsikten er bedre. Om sommeren kan man spise ute, og det er en sann fornøyelse å sitte der i den fløyelsbløte kveldslufta og nyte en deilig middag mens man beundrer den enestående utsikten.
Men før man kaster seg ut i de kulinariske gleder, bør man krabbe opp bak restauranten og gå de knappe 100 meterne bort til tårnet. Herfra blir ikke utsikten bedre noe annet sted i verden, og det er vilt og dramatisk. Det er satt opp rekkverk, så selv dem med sarte nerver kan oppleve den femstjerners utsikten.

Miradorer
Hvis man vil ha nærkontakt med Cerro Gordo og den bratte skrenten som kaster seg loddrett ned i vannet, så starter det en skjønn to kilometer lang vandretur akkurat før man kommer opp til miradoren fra øst. Et stort skilt viser hvor turen begynner. Det er 200 høydemeter ned og deretter 200 opp, så det må krabbes litt, men til gjengjeld er det en superspennende rundtur som tar ca. 1 ½ time å gå. På denne ruta kan man komme helt tett på de loddrette klippene og få seg et skikkelig vertikalt gys. Ruta ender oppe ved tårnet, og det hører til sjeldenhetene om man ikke møter flokker av fjellgeiter (gemser) her, for de holder til i store mengder ute på det ytterste neset. De sette åpenbart stor pris på den flott utsikten.
På det andre fjellet Punta de la Mona, er det bygget en utsiktsplattform rundt tårnet, og herfra kan man i klart vær se den iberiske halvøyas to høyeste fjelltopper: La Veleta til venstre og Mulhacen til høyre. Et betagende syn. Her oppe fra kan man også se nedover den fine lystbåthavna Marina del Este som ligger på østsiden av fjellet. Litt lenger mot øst ligger Almuñecar og Motril, og i det fjerne ser man Sierra de Contraviesa. En liten gåtur rundt på veiene nedenfor fyrtårnet avslører at man her har et av Spanias mest ettertraktede boligområder.
Da El Pais for noen år siden offentliggjorde en liste over de 10 ”fineste” urbanisasjonene i Spania, lå Punta de la Mona på en 6. plass.

Dalen og dens herligheter
Og nå kommer vi til La Herraduras mer ukjente gleder: dalen og dens herligheter. La Herradura-dalen ender ca. 10 kilometer fra stranden inne ved foten av den betagende fjellkammen Peña Escrita. Dalbunnen gjennomstrømmes av elven Jate som har sitt utspring oppe i de voldsomme fjellene rett vest for kammen. Dalbunnen er ikke farbar – den er for ”knudrete” og for smal. Derfor må man opp og kjøre på den vestligste kammen for å komme inn i bunnen. Nå må vi inn og se på den svært vakre dalen som bare sjelden får turistbesøk.
Man kommer lettest inn i dalen ved å kjøre N 340 mot Málaga og dreie til høyre ca. 1 km. etter avkjøringen til motorveien. Her er det en liten rundkjøring og et skilt hvor det står ”Rescate” 8 km. Her er vår vei, og nå er det klokt å nullstille trip-telleren. Veien går først oppover og følger deretter fjellkammen innover. Vårt mål er i første omgang de to prominente fjelltoppene ”Los Castillejos”, også kjent som ”brystene”. De to toppene ligger der inne pent og side om side som to velvoksne patter, og de er svært vakre å se på.
Vi vil nå vandre opp til Los Castillejos fra Rescate. Rescate er for liten til å bli kalt en landsby. De 10 – 15 husene ligger der og kikker nedover dalbunnen og bak seg har de Los Castillejos. Rett ved innkjøringen til Rescate ligger det et lite hvitt ”vannhus” på venstre hånd, og her starter vår vandretur 8,2 kilometer fra det stedet ved rundkjøringen der vi nullstillete trip-telleren.

Aldri tidligere omtalt
Den rundtur som vi nå skal ut på, er oppdaget av Erik, og den er garanter aldri tidligere blitt beskrevet. Den starter som sagt ved det lille ”vannhuset” og går oppover i retning av Los Castillejos. Ruten er blitt avmerket med oransje markeringer, og den er derfor enkel å følge. Den er 6 kilometer lang og innebærer 225 høydemeter opp og ned. Turen kan forlenges akkurat så mye man ønsker. I starten går man oppover fjellsiden og følger bare de oransje markeringene. På et tidspunkt kommer man opp til en fin grusvei der man dreier til høyre og dernest vandrer mot foten av Los Castillejos.
Den første Castillejo man kommer til kan bestiges, og det har jeg gjort atskillige ganger. Det er likevel ikke en bestigning som anbefales til personer med høydeskrekk fordi den innebærer en litt krabbing langs loddrette fall. Men oppe på El Castillejo finnes det noen interessante ruiner eller rester av bolighull som etter sigende skal ha vært bebodd av noen av de siste maurerne som holdt stand på Den iberiske halvøya. Det er derfor snakk om et historisk sted, og jeg har ved flere anledninger funnet potteskår der oppe. Utsikten er naturligvis uovertruffen, og der er en liten og naturlig plattform der oppe som man uten tvil fint kunne bo på. Hvis man ellers kunne få opp vann og mat. Hmm… ikke et helt enkelt problem å løse.
Uansett så bestiger man El Castillejo ved å følge stien opp fra øst og deretter følge de hvite plettene. Bestigningen tar en liten time og innebærer ca. 150 høydemeter. Det er en vill tur som man aldri glemmer.

Cul de sac
Hvis man ikke har den slags villskap i blodet, kan man bare fortsette veien forbi de to Castillejos og fortsette helt til veien ender. Her har dalen liksom utvidet seg litt og går inn til venstre før den ender i en ”cul de sac” ved en fjellvegg. Elvenen Jate har sitt utspring her inne, og en av de bekkene som bidrar til elven, løper nedover fjellsiden og danner et lite vannfall. I den tørre årstiden er den gått tom for vann, men om vinteren glir vannet lystig nedover klippen. Det er ca. 3,5 kilometer fra foten av El Castillejo og inn til vannfallet, så på den måten kan man utvide vandringen til å bli en tur på 13 – 14 km. Det kan sterkt anbefales.
Man kan også bare gå mot til det stedet der asfaltveien fra Rio de la Miel kommer opp på kammen fra venstre og derfra beundre utsikten mot de to ”pattene”. Dernest kan man vende om og ta turen tilbake til Rescate ved å følge den oransje merkingen. Husk at det er en rundtur, så man må ikke tilbake samme vei som man kom opp. Nedturen starter ca. 100 meter etter grusveien, og her må man bare gå mot høyre inntil man møter et oransje merke. Den siste delen av turen går gjennom olivenlunder og vinmarker og ender nede på asfaltveien. Herfra har man 1,5 km. å gå på asfalten før man kommer tilbake til bilen i Rescate.
Og når man nå har kommet helt inn i bunnen av La Herradura-dalen, må man ikke glemme å kjøre opp til naturparken ved Peña Escrita. Fra Rescate fortsetter man bare nedover og innover til man kommer helt ned til bunnen. Hvis man er oppmerksom, ser man på sin venstre hånd rett før bunnen en besynderlig bygning. Det er den berømte ”Bóveda” som etter sigende var en moské da muslimene på 1400-tallet bebodde dalen. I dag er bygningen i privat eie og blir benyttet som svinesti!

Peña Escrita
Hvis man fortsetter opp asfaltveien fra dalbunnen kommer man opp på den østlige fjellkammen. Her oppe går veien til venstre opp til Peña Escrita. Peña Escrita ble for noen år siden kjøpt av Almuñecar kommune som har laget en liten naturpark her oppe. Det er også en slags zoologisk hage med atskillige dyr, blant annet en flodhest og et par bjørner. Det finnes fine hytter som man kan leie, og stedet har en så spesiell beliggenhet og en så enestående naturskjønnhet at man ikke må glemme å besøke den når man ført er her. Det finnes også en fin restaurant ”Mesón Cantalobos” som serverer typisk spansk mat. Se www.pescrita.es for ytterligere informasjon.
Som man sikker skjønner, kan man bruke flere dager på å se La Herradura, og hvis man vil overnatte, kan følgende hoteller anbefales: Los Fenicios på stranden, det sjarmerende La Tartana rett ved byen og Hotel Almijara akkurat midt i byen.

Else Byskov er forfatter til turboken ”Fod på Andalusien” samt en rekke andre bøker. Se www.elsebyskov.com.