Månedsmagasinet på Costa del Sol

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Moms, priser og dommedagsprofetier kan ikke ødelegge golf- og feriebransjen.

Momsøkninger som ifølge regjeringen er nødvendige for å få økonomien på rett kjøl, går særlig utover én av Sør-Spanias viktigste trekkplastre, nemlig golf. Også andre deler av ferieindustrien rammes, om enn ikke så hardt.
Økningen på golf, fra åtte til 21 prosent, gjaldt fra 1. september, og i golfsektoren fryktes det at det er som å kaste sand i det velsmurte maskineriet. Store bokstaver og armbevegelser er derfor tatt i bruk for å male et skremmebilde der alle golfspillere framover vil foretrekke billiger alternativer i f.eks. østeuropeiske land og i Tyrkia.
Men, mener eksperter, som Det Norske Magasinet har rådført seg med, det er ingen grunn til panikk for feriegjester, også de golfspillerne blant dem, vil nok fortsette med å komme til Costa del Sol og del Golf. Så lenge man bevarer fatningen.

Momsen – den utskjelte IVA´en – på bl.a. hotellovernattinger og restaurantbesøk har steget fra åtte til ti prosent, mens en runde golf, leie av buggy, m.v., har hoppet hele 13 prosentpoeng, fra åtte til 21 prosent, altså over 160 prosent.
Det forklarer Spanias konservative regjering med at golf er en sportsaktivitet og at alle andre sportsaktiviteter tidligere hadde IVA på 18 prosent, og alle måtte altså fra 1. september leve med 21 prosent moms. Og det begrunnes med at også golfsektoren må være konkurransedyktig nok til å kunne bidra med mer moms til statskassen.
Golfsektoren frykter likevel at konkurransedyktigheten minskes, og at mange av de besøkende som kommer til Andalucía nesten utelukkende for å spille golf, heretter vil foretrekke å reise til andre land. Men på tross av en rekke sørgmodige henvendelser til regjeringen, står denne fast, og momsøkningen er en realitet.
Det er 106 golfbaner i regionen, noen av de 73 beste ligger langs kysten, mellom Sotogrande og Vélez-Málaga. Det anslås at 425.000 utlendinge i fjor reiste til området med hovedformålet å spille golf.

Optimisme i golfsektoren
Hos myndighetene og turistrådet er man altså ikke urolige. I årets første halvår steg omsetningen i golfbransjen med seks prosent i forhold til samme periode i fjor, og man tror ikke at omsetningen vil stagnere eller falle med momsøkningen.
”Forventningene til den kommende høysesongen som starter i september, er enda høyere, viser en undersøkelse foretatt blant de næringsdrivende i sektoren,” meddeler Elías Bendodo (PP) som er formann for provinsstyrelsen Diputación Provincial de Málaga og for turistrådet Patronato de Turismo de la Costa del Sol. Han forklarer videre at golfspillerne, alt inkludert, brukte i gjennomsnitt 250 euro om dagen, noe som er mer enn alle andre besøkende.
”Vi snakker om en sektor som omsetter for over 400 millioner euro, 10 prosent av den totale omsetning,” fortsetter han med henvisning til den årlige omsetning i ferieindustrien generelt.
”Og 700 millioner euro, hvis vi inkluderer restaurantbesøk, transport, innkjøp og andre fritidsaktiviteter.”

Kvalitet og rentabilitet
Isabel Borrego som er statssekretær med ansvar for turismen og som hører under industridepartementet, har uttalt at momsøkningene er nødvendige, og at man ønsker å gjøre sektoren mer konkurransedyktig og rentabel, hvilket vil si at den, som alle andre bransjer, må kunne bære en høyere moms.
Og foreløpig later altså ikke den høye momsen til å skremme bort golfspillerne, tvert imot forventer sektoren en større økning enn de seks prosentene i årets siste seks måneder, foreløpig har man i hvert fall flere reservasjoner nå for september og oktober enn på samme tid i 2011, informerer Elías Bendodo som mener at kvaliteten på de mange klubbene allerede er i orden.
”Jeg tror at man kan si at golf på Costa del Sol er et perfekt produkt, takket være den høye standarden og de mange klubbene,” sier turistrådets formann som likevel ikke avviser at det ikke er plass til forbedringer. Denne forsterkningen arbeider man på i form av en plan med 71 forskjellige ”tiltak” som dessuten inkluderer markedsføring av klubbene og hele området.
Elías Bendodo informerer forøvrig om at de største markedene nå er Storbritannia og de skandinaviske landene. Antallet russiske turister steg fram til juli med 40 prosent i forhold til 2011. I alt forventes rundt 57 millioner mennesker i år å feriere i Spania.

En framtid med utsikt
Generelt går det bra i ferieindustrien. Spanjolene selv har som ventet sviktet en del i år på grunn av den trøstesløse økonomiske situasjonen som mange befinner seg i, men det kompenserer utlendingene for. Fram til juli steg antallet besøkende med 4,7 prosent, og de brukte 5,7 prosent mer penger i løpet av ferieoppholdet i forhold til 2011. Og fjoråret var forøvrig et svært godt år på grunn av den såkalte arabiske våren der mange gjorde om på bestillingene og byttet f.eks. bort Tunesia og Egypt med spanske reisemål. Også i det generelle feriebildet er det med andre ord all mulig grunn til å være håpefull med hensyn til framtiden.

Hva vi nå må betale i moms
Så mye mer moms, opptil 13 prosentpoeng mer må vi betale fra 1. september.

Før 18, nå 21 prosent
Den såkalte alminnelige momsen øker med tre prosentpoeng, og den gjelder biler og andre kjøretøyer, klær, fottøy, kosmetikk, vin, alkohol, bensin, gass, harde hvitevarer, telefoni og internett, samt elektrisitet.
Elektrisiteten har dermed steget med 86 prosent i løpet av det siste tiåret.

Før åtte, nå 21 prosent
Den aller største økningen gjelder varer og serviceytelser som dyttes fra den reduserte momsen til den med vanlig sats. I tillegg til den omtalte golfen og andre sportsgrener, gjelder det også kulturelle arrangementer som konserter og kino, blomster, kunst og en tur hos frisøren.

Før åtte, nå 10 prosent
Den reduserte momsen gjelder de før omtalte hotellopphold og restaurantbesøk, samt vann, matvarer utover grunnleggende produkter, offentlig transport, briller og kontaktlinser.

Fortsatt fire prosent
Den laveste momssatsen beholdes på medisiner, bøker og grunnleggende matvarer.
Moms på nye boliger forblir fire prosent fram til desember da den øker til 10 prosent.
Den økte momsen antas å bidra med rundt en tredel av de 102 milliarder euro som er det beløpet som ifølge regjeringens nyeste spareplan skal minske forskjellene på inntekter og utgifter fram til 2014.

Finansielle fakta og fallgruver
Blant de mange utfordringene og hindringene som Spania står overfor og som den konservative regjeringen med statsminister Mariano Rajoy (PP) ved rattet, forsøker å glatte ut, er først og fremst:

Masse arbeidsledigheten
Nesten en firedel av den spanske arbeidsstyrken er uten arbeid. 5.693.100 er det aktuelle tallet. Det tilsvarer 24,63 prosent; det høyeste i eurosonen. Blant unge under 25 år er prosentsatsen 53,28 prosent.

Resesjoner i kø
Den ene resesjonen avløser den andre, og det forventes ingen vekst før tidligst neste år.

Statens gjeld
Ifølge det Internasjonale valutafondet (IMF) øker den spanske statens gjeld faretruende raskt. IMF mener at gjelden i år vil stige til nesten 90 prosent av bruttonasjonalproduktet på 1,07 billioner euro, i forhold til 68,5 prosent i fjor. Gjennomsnittet i eurosonen er i dag på 92 prosent.

Underskudd på regnskapene
Underskuddet på statens regnskaper i 2011 endte på 8,9 prosent, mens EU foreskriver et maksimalt underskudd på bare tre prosent. Regjeringen prøver nå å skjære det ned til 6,3 prosent for inneværende år.

Regionenes rot
De 17 autonome regionene står for knapt 40 prosent av de offentlige finanser, og de har de siste årene brukt altfor mye penger. Flere av dem er på konkursenes rand. Noen regnestykker setter den samlede gjelden til 140 milliarder euro.
Det var delvis på grunn av rot i regionene der man på begynnelsen av året fant utallige ubetalte regninger fra 2011 i skuffer og skap, at statens underskudd for 2011 var langt større enn først anslått.

Bankenes brølere
De spanske spare- og forretningsbankene har, antas det, rundt 176 milliarder euro utestående i dårlig sikrede lån etter at boligboligen brast etter 2007.
Eurogruppen har allerede tilbudt kredittinstitusjonene et samlet lån på opp til 100 milliarder euro.

Renter og redning
Rentene på de spanske statsobligasjonene har de siste månedene ligget rundt faretruende sju prosent som har vært smertegrensen. Portugal, Hellas og Irland har måttet ta imot redningspakker fra EU, mens Spania fortsatt motsetter seg dette.

Europas akilleshæl
Spanias evne til å betale sin gjeld er avgjørende for de europeiske bankene og naturligvis statene. Spania skylder snart et par hundre milliarder til først og fremst tyske og franske banker. Man regner med at sentralbanken har likviditet på kistebunnen i det minste fram til 2013.

Av Jette Christiansen

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet