Månedsmagasinet på Costa del Sol

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Spanias konservative regjering forsøker desperat å holde sammen landets økonomi ved å lappe med gaffa-tape her og binde sammen med ståltråd der. Blant rekken av lappeløsninger som til sammen skulle redde den hardt trengte spanske økonomien og bringe landet ut av det svarte hullet som landet siden 2008 langsomt, men sikkert har blitt suget inn i, er den økte momssatser, lønnsnedslag og ansettelsesstopp i offentlige sektor, kutt i økonomisk støtte til mange langtidsledige, stanse i gratis legebehandling til utlendinger som ikke bidrar til den sosiale husholdningskassa, nedskjæringer i utdannelsessektoren og egenbetaling ved kjøp av medisin som tidligere var gratis.

Det dukker likevel hele tiden opp nye hull i spannet, og flere mekanismer truer med å gå i stykker. Derfor lufter den europeiske sentralbanken nå tanken om en hjelpende hånd som likevel ikke vil bli tilbudt betingelsesløst. Det er fortsatt uvisst om den spanske regjeringen vil akseptere betingelsene.

Hva har skjedd de siste ukene?
Jo, for det første har antallet arbeidsløse steget nok en gang. I august mistet ytterlige 38.179 spanjoler arbeidet, og det totale antallet ledige er nå over 5,7 millioner, eller 24,6 prosent av arbeidsstyrken. Det betyr at beløpet til utbetalinger av arbeidsløshetstrygd og pensjoner som ble tatt med i årets statsbudsjett, ikke lenger er nok. Bare i årets første sju måneder steg utbetalingene med 5,4 prosent til 18,455 milliarder euro, mens arbeidsminister Fátima Báñez og finansminister Cristóbal Montoro hadde spådd et fall på 5,0 prosent. Det eneste som har falt på den fronten, er tallet på yrkesaktive som bidrar til ”helsekassa”, Seguridad Social.
Det har resultert i at staten er blitt nødt til å ta 4,4 milliarder euro fra et reservefond, Fondo de Prevensión y Rehabilitaión, for å kunne betale trygd og pensjoner. Seguridad Socials egentlige reservefond, Fondo de Reserva de la Seguridad Social, som ligger inne med 67,948 milliarder euro, har man – til tross for fems års krise, fortsatt ikke rørt.
Dessuten er sentralregjeringens mål på et underskudd i år på maksimalt 4,5 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) allerede overskredet, selv om EU siden har gått med på underskudd på maksimalt 6,3 prosent.

Føyde spott til skade
Idealistisk sett er det kanskje ikke pent å sparke økonomisk trengte som ligger nede, men i den virkelige verden er det nettopp det Verdens Økonomiske Forum (WEF) gjorde i en rapport, offentliggjort i september. Organisasjonen som er kjent for hvert år å arrangere Davos-konferansen i Sveits, føyde spott til skade ved å påpeke at på listen over 144 lands innbyrdes konkurransedyktighet, ligger Spania som nummer 36. Til sammenligning ligger Danmark på en 12. plass, Hellas som nummer 96, mens man på sisteplass finner det østafrikanske landet Burundi.
Hva angår regjeringens evne til å begrense statens gjeld, plasserer organisasjonen likevel Spania som nummer 135. Med i WEFs regnestykke er også fjorårets underskudd 8,9 prosent.
I jakten etter lys i enden av tunnelen, finner man det faktum at Spania er nummer 10 hva angår infrastruktur og nummer 18 hva angår undervisningssektoren, selv om det kanskje er en liten trøst når 50 prosent av unge er arbeidsløse og derfor søker seg til utlandet for å finne arbeid. Og følelsen av håp suges for alvor tilbake i spannet med Spanias plassering på området omkring arbeidsmarkedet. Her ligger landet som nummer 123. Rapporten påpeker likevel at selv om arbeidsmarkedet fortsatt er for stivt, vil regjeringens reformer av banksektoren og arbeidsmarkedslovgivningen med tiden forbedre Spanias konkurransedyktighet.
Vi vet at den høye arbeidsløsheten som for alvor begynte å skyte fart med den bristende boligboblen, er både et resultat av og en indikator på krisen, og WEFs rapport konkluderer med at det er her regjeringen fortsatt har en del arbeid foran seg.

Lån til regionene
De autonome regionene kan ikke lengere selv ta opp lån på det globale lånemarkedet. Ordningen ble stanset etter at renten på statsobligasjoner løp løpsk og i flere måneder har sittet fastlåst rundt seks til sju prosent. I stedet arbeider regjeringen med å skape et fond, Fondo de Liquidez Autonómica (FLA), som skal stå til rådighet for de regioner som ellers ikke kan betale sine regninger til leverandører, lønninger, mv.
Katalonia, Valencia og Murcia har allerede offentliggjort hvor store lån man planlegger å søke fra fondet. Det dreier seg om henholdsvis 5,023 milliarder euro, 4,5 milliarder euro og 300 millioner euro, mens andre, bl.a. Andalucía fortsatt legger til og trekker fra, ganger og dividerer for å komme fram til om det er behov for et lån, og hvor stort det i så fall skal være. Foreløpig har den andalusiske lokalregjeringen, Junta de Andalucía, bedt om et forskudd på en milliard euro, noe som kan tyde på at en større lånesøknad er underveis.
De 17 autonome regionene, pluss enklavene Ceuta og Melilla, administrerer nesten 40 prosent av den offentlige forvaltningen. Deres samlede gjeld anslås til å være rundt 140 milliarder euro.

Demonisk domino
Mens regionene skal låne fra staten, skal staten låne av Eurofondet. Lånet på 100 milliarder euro som eurosonens ledere godkjente tidligere på året og som skal gå til utsatte banker og sparekasser, er fortsatt ikke utbetalt fordi det fortsatt ikke er klart hvor mye de enkelte kredittinstitusjonene har behov for.

Begrenset begeistring
En kanskje ikke uventet hjelpende hånd kan komme fra den europeiske sentralbanken (ECB) der formann Mario Draghi, har bekjentgjort at han vil la ECB kjøpe opp hardt trengte lands statsobligasjoner, hvilket altså også betyr Spanias. I første omgang gikk renten ned, mens aksjene gikk opp på børsen i Madrid.
Kunngjøringen kom samme dag som Tysklands kansler, Angela Merkel besøkte statsminister Mariano Rajoy i Madrid.
Begge hendelser ble likevel mottatt med blandede følelser blant spanjoler som frykter at Spania skal miste suverenitet til EU, og ECB vil da også komme til å skulle overvåke spanske finanser.
Og ettersom det er en fortsatt ukjent liste med betingelser knyttet til oppkjøpet av obligasjoner, bl.a. den trolig aller viktigste, nemlig at Spania skal be om en hjelpepakke lik den som Portugal, Irland og Hellas har mottatt, har den spanske regjeringen ikke villet ta imot den økonomiske fredeningsbøyen, uten først å kjenne alle de små detaljene i en slik avtale. Med i regnestykket hører også med at de fallende utgiftene i forbindelse med statsobligasjonene gir regjeringen et pusterom.
Statsminister Mariano Rajoy (PP) kan altså meget vel tenkes å vente med å treffe en beslutning – hvis den altså kommer – til etter 21. oktober for ikke å påvirke lokalvalgene i Baskerland og Galicia.

Av Jette Christiansen

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet