Månedsmagasinet på Costa del Sol
David og Goliat – i el-bransjen

David og Goliat - i el-bransjen

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

For halvannet år siden ble det spanske elektrisitetsmarkedet åpnet, bl.a. for å få slutt på dårlig service fra de store spanske aktørene. Nå tar et par erfarne skandinaver opp kampen mot de store guttene.

Det kan virke omfattende og vanskeligt å finne ut om strøm-regningen er helt korrekt. De store el-selskapene Endesa, EON og Iberdrola er tungt inne er temmelig døve for kritik og klager fra kundene. Det blir det nå gradvist slutt på ettersom flere og flere el-leverandører kommer inn på markedet. Siste skudd på stammen er Evergreen Eléctrica som ble startet av et engelsk konsortium i juni 2010, men som kom på danske hender i april i år. Det later til å være lett å finne kunder som godt kunne tenke seg bedre service og en forståelig el-regning.

”Alle skal omskoles til å smile”
Hos Endesa er de klar over at det er kommet mer konkurrence inn på markedet, og at kundene har blitt mer krevende. For å imøtekomme kundene, og utvide klagemulighetene, har Endesa som det eneste el-selskapet i Spania ansatt en intern ombudsmann som man kan klage til dersom man ikke får hjelp av firmaets kundeservice. Antallet klager som har gått videre til ombudsmannen har økt sterkt siden 2006, og i 2009, som er de sist offentliggjorde tall, behandlet ombudsmannen 1764 klager – seks ganger flere enn i 2006. 55 % endte med at kundene fikk medhold i sine klager, etter at ombudsmannen hadde megler. Halvparten av klagene kommer fra Andalucía der Endesa er hovedleverandør Av. elektrisitet. På tross av Endesas iherdige forsøk på å hjelpe kundene i klagesaker, så møter Gert Uth, direktør i Evergreen Eléctrica, likevel fortsatt Endesa-kunder som er lei av av "energimastodonten": ”Vi tok til å begynne med en runde på 20 forskjellige barer, og de var alle sammen lite tilfreds med sine el-selskap og byttet med det samme uten å spørre etter prisene.” Han hører samtidig jevnlig historier om folk som plutselig får en kjempestor el-regning fordi forbruket først blir avtegnet etter flere måneder, i stedet for hver måned slik loven foreskriver. Selv om det later til at Endesa holder på å lære seg hvordan man skal behandle kundene, ser det for Gert Uth ut som en prosess som langt fra er ferdig: ”Samtlige av Endesas medarbeidere sitter nå og skal omskoles til å smile og lære at kunden er konge. Det er en ganske omfattende oppgave,” sider han.

Unngå Endesas manglende service
Evergreen Eléctrica er nødt til å samarbeide med både Endesa og Iberdrola fordi de står for distribusjonen av strøm fra transformatorstasjonene til forbrukerne. Det er derfor Endesas folk som må melde tilbake om hvor stort forbruket er, og det er her det ikke alltid går som det skal. Derfor har Evergreen brukt mye resursser på å lage et eget dataprogram som automatisk bl.a. snapper opp Endesas feil så ikke feilene forplantet seg videre til sluttbrukeren. Endesas problem oppstår når det skal regns ut et estimat for hver andre måned. Det skal i flg. loven sendes regninger hver måned, men bare måles av hver andre måned. Den regelen kom på plass allerede 1. november 2008, men skaper fortsatt problemer i Endesas omfattende system. Evergreen Eléctrica har imidlertid en løsning på problemet. Den går ut på at man selv får mulighet til å avles og sjekke el-måleren, og på den måten kan kundene selv sjekke forbruket løpende. Man kan derfor plutselig oppdage et overforbruk, eller sjekke om regningen stemmer overens med tallet på måleren. Endesa er likevel allerede i gang med en omfattende oppgradering av samtlige av sine elektroniske målere. De nye målerne gjør det mulig å lese av automatisk fra Endesas sentral, og det er samtidig mulig å regulere maksbelastningen og overvåke hver enkelt kundes forbruksmønster og justere kontrakten deretter. Ifølge det spanske direktivet må alle målere senest være skiftet i 2018, men Endesa har, ifølge en rapport fra sin utstyrsansvarlige, Rocio Millán, planlagt å skifte ut alle sine 11,7 millioner målere i Spania i løpet av 2013.

En kjempe i bevegelse
Selv om det skjer noe på el-markedet for øyeblikket, går det svært langsomt, og det er lenge til Endesa har skapt seg troverdighet i den spanske befolkningen. Og Gert Uth poenterer at de store firmaene ikke for alvor behøver å frykte sine posisjoner før det kommer flere seriøse konkurrenter på markedet: ”De store el-selskaper produserer selv den strømmen de distribuerer og kan derfor selv sette børsprisen som også de små selskapene må forholde seg til. Derfor er det viktig at de små selskapene blir så store at de kan kjøpe kraft på de utenlandske kraftbørsene og skape en reel konkurranse i Spania,” forklarer Gert Uth. Det må stilles en betydelig sum i sikkerhet før Evergreen Eléctrica får tillatelse til å handle utenforfor Spania, og den kapitalen har de fortsatt ikke bygget opp. Men til tross for de ulike konkurranseforhold, er det en fordel å være en liten aktør på el-børsmarkedet. ”Vi er en mer fleksibel organisasjon. Vi handler på samme børs som de store firmaene, men vi er raskere til å omstille oss,” sider Gert Uth. Selv om Evergreen kan tilby service på flere språk og profilerer seg som et firma overfor skandinaviske kunder i Spania, så er det de spanske kundene som er raskest til å bytte strø leverandør. Skandinaver er ifølge medeieren ofte mer tilbake okse de med å skifte til et mindre firma, sannsynligvis fordi de fleste tror at det er mer risikabelt. Men den frykten vil Evergreen Eléctrica og Gert Uth svært til livs: ”Vi må stille sikkerhet før vi kan bli sertifisert som el-leverandør. Og selv om vi skulle gå konkurs, så blir man ikke koblet av nettet. Kontrakten blir bare overtatt av et annet firma, og så kan man selv bytte dersom man har lyst til det,” sier Gert.


Hvis du forgjeves har forsøkt å få løst en et problem hos Endesa, kan du kontakte deres ombudsmann, José Luis Oller Ariño, her.



Utnytte solens krefter?

Solenergisektoren i Spania holder pusten når det gjelder markedet for solcellepaneler (PV-systemer) til el-produksjon. Det mangler et felles system fra politisk hold. I den termiske sektoren der andre typer paneler brukes til oppvarming av vann og luft, blåser der lunere vinder.
Av Jeppe Schjødt
Hanne og Asger Mundbjerg fra Técnicas Maro har arbeidet med kjøle- og varmesystemer siden firmaet startet opp på Costa del Sol i 1992 – med spesiell fokus på energibesparing og solenergisystemer. Og det har skjedd en del i løpet av de snart 20 årene.
”Den gang var Skandinavia i front når det gjalt utnyttelsen av termisk solenergi. Tilskuddsordningene på 80-tallet hadde satt fart på utviklingen og produksjonen, og mange skandinaviske huseiere skaffet seg panelene og fant også plass til solvarmebeholderen.
I Spania forsøkte man seg også med massiv økonomisk støtte til vannanlegg på slutten av 80-tallet, men det ble ikke fulgt opp med kvalitetskrav til og sjekk av installasjonene. Masser av anlegg med store feil sto på tak og forfalt. Vi hadde møter med mange arkitekter og konstruktører da vi etablerte oss her, og de fleste var helt avvisende: ”Energía solar no funciona”. Punktum. Det endret seg likevel med årene.
10 år senere satset den daværende spanske regjeringen voldsomt på et konkret konsept med solcelleanlegg til el-produksjon der all produsert energi selges videre til el-selskapene. Tilskuddene til anleggsutgifter var virkelig attraktive og ble opp med statsgaranterte – og svært høye priser på den produserte elektrisiteteb. Investorene fikk opp til fem ganger så mye for elektrisiteten som den alminnelige forbruker dengang betalte per kilowatt. Dessuten ble prisene garantert i 20 år. Disse gunstige ordningene ble raskt utnyttet av de store spillerne på markedet: El-selskapene, solcellefabrikantene og andre tunge investorer konstruerte megaanlegg i øde områder. Det var en del styr rundt disse installasjonene og en generell utilfredshet med at svært få av de mindre investorene klarte å få sine søknader igjennom før kvotene var brukt opp. Senere forsøkte staten å droppe prisgarantien, men det er en historie for seg.
Etterhvert ble det skikk på kvalitetskontrollen som likevel førte med seg et tungt byråkrati. Søknadene hadde nærmest karakter av tekniske avhandlinger. Her hos Técnicas Maro fikk vi lært de spanske faguttrykkene som ikke kjente på forhånd! Men det tok evigheter å få svar på søknadene, og enda lenger tid før man fikk utbetalt tilskuddet.

Og nå? Hvilke muligheter finnes?
Med henvisning til de sterkt økende el-prisene og de økte kravene om energisparing og hensyn til miljøet, har de spanske myndighetene påbudt at det må benyttes solenergi til oppvarming av vann i alle nybygg. Dessuten er det gode tilskudd å hente for den som gjerne vil installere solvarmeanlegg i eksisterende boliger. Her i Andalucía har det skjedd en mindre revolusjon i det ellers så byråkratiske systemet: Til mindre anlegg, opp til 7 m² med solpanel, søker vi om tilskudd på kundens vegne, og det foregår on-line. Svaret kommer raskt. Installatørfirmaet må være godkjent av industriministeriet og av tilskuddsmyndighetene, men når først disse formaliteter er på plass, er systemet lett å bruke. Alle som har et spansk DNI- eller NIE-nummer og er registrert hos kommunen, kan få tilskudd. Beløpene gis etter anleggets størrelse og ytelse, og anleggVMs må være godkjent.
Varmtvannsanleggene fås i mange størrelser og utforminger – og kan integreres mer eller mindre heldig i den andalusiske arkitekturen. Et korrekt dimensjonert anlegg kan yte ca. 90 % av energien til vannoppvarming på årsbasis. Noen av systemene kan kobles til swimmingpoolen og atter andre har et 3-delt bruksområde og kan brukes som supplement til boligoppvarming om vinteren. Panelene kan også kobles til eksisterende gulvvarmeanlegg eller til fan coils slik at man får utnyttet energien fullt ut.
Det finnes helt enkle solvarmesystemer som kan kobles direkte til swimmingpoolens filtersystem, uten bruk av varmeveksler. Disse anleggene blir mer og mer utbredt, ettersom lovgivningen strammes opp. Det er bestemmelser om at det bare kan brukes alternative energikilder til oppvarming av utendørs pool.
Et danskpatentert solvarmeanlegg, ”SolarVenti”, har nå for alvor vunnet innpass hos residenter på Costa del Sol. Det er svært enkelt og ”selvkjørende”: Et panel produserer elektrisitet til en innebygget ventilator som sender store mengder oppvarmet luft inn i huset hver gang solen skinner. Den varme luften absorberer fuktigheten i huset, og den effektive utskiftingen av luften gjør at fuktigheten også kommer ut. Panelene er svært populære blant de som er bortreist i perioder og som også gjerne vil ha ny, frisk luft og et gratis tilskudd til oppvarming om vinteren. Til typiske byhuse i Andalucía med flere etasjer og med fuktproblemer på bakkenivå, har det danske konseptet blitt videreutviklet slik at også disse huseierne kan bli hjulpet.
SolarVenti kan monteres på mur eller tak og fås nål også i hybrid-utgave slik at det kan produseres varmt vann til dusjen og varm luft til avgi ting og ventilasjon.

Mange har gjennom årene spurt Técnicas Maro om det kan kobles solpaneler på en eksisterende elektrisk vannvarmer. Det kan man godt dersom beholderen er stor nok og har en innebygget varmeveksler. Det kan også i noen tilffeller installeres en ekstern varmeveksler.
 

Solcelleanlegg til produksjon av elektrisitet
I mange europeiske land har det de siste årene vært mulig å sette solceller på taket og knytte dem til el-nettet. Man bruker selv av strømmen, selger overskuddet til el-selskapet og kjøper når egenproduksjonen ikke dekker behovet. I Tyskland har disse ordningene eksisteret i mange år. Nylig har England åpnet for noe tilsvarende, og tallet på private solcelleinstallasjoner har økt kraftig. I Andalucía der det finnes mange boligeiere som ikke bor her permanent, vil dette være en attraktiv løsning. Her er jo masser Av. sol å ta av, men …… Konseptet har foreløpig strandet hos spanske politikere. De er likevel under sterkt press fra så vel forbrukere som fabrikanter. Forhåpentligvis vil dette resultere i en ny lov i nær fremtid, og gjerne én som ikke gjør prosessen altfor byråkratisk. Sektoren for termisk solenergi har bevist at det godt kan la seg gjøre.

Av Jeppe Schjødt

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet